Selvmord - splittet fra AN

[Hampus]

Vil bare poengtere at

1) Jeg mente ikke det var egoistisk fordi "jeg har ikke tid til å stå i kø", men fordi dette kan gå utover mennesker som trenger sykehustilsyn, som har betalt flere titalls tusen for en reise til Australia eller mennesker som har hatt flere planer utover dagen. Det er ENORME ringvirkninger 2 timers kø kan ha for enkeltmennesker. Og originalt sett så var det også min tanke: at ett menneskes valg kan ha så store ringvikrninger på andres liv. Uten at de kanskje tenker over det - og det er jo litt innunder beskrivelsen av ordet egoisme.

Tanken som sprang ut fra dette er jo at Kvaløya er helt isolert fra fastlandet VIA ei bru VIA Tromsø. Det er kun denne ENE brua. Og at man velger nøyaktig denne brua, framfor den andre brua som knytter Tromsøya til fastlandet - hvor det også finnes en tunnell man kan kjøre fra Tromsøya til fastlandet, gjør at det i mitt hode ikke er gjort én eneste tanke om plassering.

2) Det er ingen som har sagt at det ikke er fælt, vondt, trist, unødvendig, leit, mulig å forhindre, mye som kunne vært gjort, mye som er frustrerende, fortvilende, håpløst og alle synonymer. Men man kommenterte nå en gang *en side* av saken, siden det var tanken som sprang ut fra ringvirkninger om de menneskene som er i nærheten av hendelsen - at man kom inn på begrepet egoisme. Et ord som har forskjellig ladning, forskjellig tyngde og forskjellig verdi mellom hver person og hver situasjon. Det er nok derfor det er vanskelig å diskutere på nett.

Jeg kan jo f.eks nevne at når jeg først stod der fikk jeg en enorm angst, redsel og nervøsitet for at dette var en person som stod meg nær. Personen har allerede 3 gang hoppet fra bru, heldigvis alle gangene uten å miste livet. Derfor var det svært lettende for meg å få kontakt med personen mens jeg stod i køa.

Synes det er utrolig usmakelig at du lager en debatt om selvmord med bakgrunn i en konkret hendelse!

Vi vet vel ikke engang utgangen av denne hendelsen som i lokalavisa bare omtales som en politiaksjon.

Om vedkommende er død, eller ikke, så har denne personen pårørende, og for alt det vi vet, så er de medlem her.

Å få dette smurt utover er jo veldig unødvendig.

Diskuter gjerne selvmord, hvorvidt det er egoistisk eller ikke.

Men da på generelt basis.

Du kunne fint å dratt i gang en slik debatt uten å bruke denne konkrete hendelsen.

[Aya]

Sånn i bunn og grunn synes jeg jo faktisk, uansett hvor vanskelig det er for andre å forholde seg til, at man har rett til å bestemme hvordan man vil leve sitt eget liv - og også eventuelt om man ikke vil leve det lenger. Det er ingen som eier et annet menneskes liv, uansett hvor glad man er i personen og hvor stort eierskap og ansvar man føler.

[Gjest]

Synes det er utrolig usmakelig at du lager en debatt om selvmord med bakgrunn i en konkret hendelse!

Vi vet vel ikke engang utgangen av denne hendelsen som i lokalavisa bare omtales som en politiaksjon.

Om vedkommende er død, eller ikke, så har denne personen pårørende, og for alt det vi vet, så er de medlem her.

Å få dette smurt utover er jo veldig unødvendig.

Diskuter gjerne selvmord, hvorvidt det er egoistisk eller ikke.

Men da på generelt basis.

Du kunne fint å dratt i gang en slik debatt uten å bruke denne konkrete hendelsen.

Det er utallige andre hendelser som er nevnt i denne tråden, og jeg har ikke spesifisert en skjit mer enn det som er nevnt i avisa. Liker du ikke temaet så får du la være å lese, det er mange andre tilfeller beskrevet her som du også får bli kvalm av da.....

Jeg har ikke nevnt noe om personen er død eller ei, selv om jeg beklageligvis trodde noe var hendt da en redningsbåt kom til stedet.

[Gjest]

Skal man se sånn på det, så risikerer jo man jo dette hele veien. Tenk om du tar feil da? Tenk om det var en unge som falt på sjøen fordi han bøllet med en kompis? Eller en arbeider som falt ned? Eller to biler kræsjet på broen, slik at den ble stengt? Ikke så egoistisk da lenger, men fremdeles ville du stått i kø på broen. Ting skjer, og man kan da ikke gå og tenke sånn på det hele tiden. Skal man til Australia har man reiseforsikring. Trenger man AKUTT hjelp NÅ finnes det da både ambulansebåter og helikopter.

At du fikk enorm angst og redsel er jo kjipt, men det er for meg mer egoistisk enn en beslutning en fremmed tar om å hoppe fra en bro og risikere trafikkstopp. Du er redd for at en som står deg nær og betyr noe for deg - ingen andre i køen, men deg - har valgt å hoppe fra broen. Når det viser seg at det "bare" var en annen stakkar - en noen andre nok har samme følelser for - da er det kjipt å stå i køen igjen.

Nei, selvmord er grusomt, og vi får heller gjøre så godt vi kan for at folkene rundt oss som trenger et ekstra klapp på skulderen og en ekstra klem i ny og ne kan få det, istedenfor å sitte her og fortelle hvor ego folk som har det verre enn oss er...

Du, jeg har ikke noe i mot deg, men det midterste avsnittet ditt er å tillegge meg tanker jeg a l d r i har hatt. Synes du gjerne kan trekke tilbake påstander som er fullstendig fjerne fra mitt ståsted, å synse om andres tanker og meninger er og blir en fallgruve. Og der tar du helt feil, også.

Du har forøvrig misforstått om du tror dette er ei øy med båtforbindelser, og pga budsjettkutt er det minimal ambulansehelikopterdekning i byen.

[Hampus]

Det er utallige andre hendelser som er nevnt i denne tråden, og jeg har ikke spesifisert en skjit mer enn det som er nevnt i avisa. Liker du ikke temaet så får du la være å lese, det er mange andre tilfeller beskrevet her som du også får bli kvalm av da.....

Jeg har ikke nevnt noe om personen er død eller ei, selv om jeg beklageligvis trodde noe var hendt da en redningsbåt kom til stedet.

Nå er det vel ingen andre her som har omtalt en hendelse med konkret sted, dag og klokkeslett er det vel?

Mitt innlegg var i grunnen ikke å diskutere med deg heller, mer for å uttrykke min avsky over en så egoistisk handling som å bruke en så tragisk hendelse til å skape en debatt.

[Gjest]

Familie, venner og "venner" (de som gjerne hyler ut for å få litt oppmerksomhet på bekostning av andre, og som du sier, antakeligvis ikke var der for vedkommente) kommer over det. Jeg bare tenker på de stakkars folkene som får dette synet, eller de som må gå rundt å plukke deler i ettertid. Ja, man får hjelp, men man glemmer ikke synet av noe slikt, og for noen kan dette ødelegge deg helt, desverre.

Jeg har forståelse for at folk velger selvmord, og er enig i det at man burde kunne velge selv når det er slutt. Men jeg har null forståelse eller sympati når noen lar det gå så inn på noen andre, og rett og slett ødelegge et annet uskyldig liv.

Okei, så familie og venner kommer over det, men de som tilfeldigvis er i nærheten og ikke kjente vedkommende blir ødelagt for livet?

Mulig du bare formulerer deg uheldig, men jeg vil si at der tar du nok oftest veldig feil.

Selvmord er nok heller ikke alltid et valg, du kan dø like brått og plutselig av det som du kan dø av ytre hendelser. Fordi du blir overmannet av angsten eller ting du ikke styrer selv. Hvis ikke vet jeg at vårt familiemedlem ville valgt alle andre muligheter enn sånn det ble.

[Gjest]

Nå er det vel ingen andre her som har omtalt en hendelse med konkret sted, dag og klokkeslett er det vel?

Mitt innlegg var i grunnen ikke å diskutere med deg heller, mer for å uttrykke min avsky over en så egoistisk handling som å bruke en så tragisk hendelse til å skape en debatt.

Jeg var aldri ute etter å skape en debatt. Jeg luftet hodet som så mange andre gjør i akkurat nå tråden.

Men det er fint at du vet hva meg og mine meninger er, bedre enn meg selv vissnok

[Debbie]

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

[puddellover]

Og det er vel definisjonen av egoisme?

Det er på sett og vis det. Selvmord er kanskje egoistisk, men helt seriøst, hvis man har ønsker om å dø er man svært sjelden rasjonell nok til å tenke på de som blir rammet, enten det er en trailersjåfør som blir indirekte blandet inn i dødsfallet eller om det er familien som aldri får svar. Man vil bare dø.

Sorry, men det er ikke mye (om noe?) som er i nerheten av og kunne sammenlignes med en suicidal personl.

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg tror at det er litt motsatt, jeg tror de aller aller fleste som tar livet sitt har gått mange runder med seg selv, de har sikkert hatt mye dårlig samvittighet og skyldfølese for de som blir igjen, men samtidig så ser de ingen annen utvei og til sist så er det bare slutt på kreftene og man tar livet sitt, på tross av at man vet hva man gjør mot venner og familie. Jeg tipper at den stakkaren som står på brua sikkert føler seg skikkelig teit der h*n står, iveien for andre, men i h*ns verden så er det ingen vei utenom.

Det er jo ikke egentlig greit at folk hiver seg foran tog/biler og virkelig bruker andre mennesker til og ta sitt eget liv, og jeg kan ikke engang nerme meg og forstå hvorfor de gjør som de gjør, men jeg synes poter sier det bra. Det er syke mennesker, greit eller ikke, man kan ikke forvente at så forstyrrede personer tenker klart hele tiden.

Mange bestemmer seg for å ta livet helt spontant, enten ved å henge seg, hoppe ut av vinduet i 3. etasje eller ta en overdose med piller. Jeg har en i nær familie som tok livet sitt spontant, fordi situasjonen den personen var i ble uoverkommelig (selv om det ikke hadde vært det for meg), h*n klarte antakeligvis ikke å se noen annen utvei enn å hoppe ut av vinduet fordi h*n ikke klarte å tenke rasjonelt som deg og meg. Det er kanskje noen som tenker over det de gjør, men de som er i den dypeste fortvilelse tenker nok på svært lite annet enn å slippe unna livet. Personlig klarer jeg ikke å definere det som egoisme å ta livet sitt da man mest sannsynligvis er psykisk syk og uten sjanse til å tenke rasjonelt. Og dermed ikke i stand til å tenke på de det går utover. Ubevisst egoistisk kanskje?

[Benedicte]

En av mine nærmeste har vært suicidal. Denne personen trodde at det var best for omverden at hun/han ikke lengre var tilstede. At det var best for oss nærmeste at denne personen tok sitt eget liv. Det er totalt urasjonelt og så usant som det får blitt, og for meg er det helt uforståelig. Men denne personen var ikke egoistisk. Selvmord har ingenting med egoisme å gjøre.

[Evelzz]

Synes det blir litt feil å si at folk som tar selvmord er såpass psyke som det fremstår som noen mener i denne tråden jeg. Jeg tror ikke man trenger å være psyk på noen måte - selv om mange nok er det - for å ta selvmord. Ting kan skje, ting kan bli for tunge å bære, og jeg tror det finnes like mange helt oppegående mennesker som har tatt livet av seg av diverse grunner som det finnes selvmord blandt folk som er psykisk syk i forskjellige grader.

[Mirai]

Noen er "rasjonelle" også når de tar selvmord, men det er så mange nyanser og forskjellige situasjoner at det er nesten helt umulig å diskutere.

Jeg tror jeg tenkte på det som mer egoistisk da jeg var yngre pga. de etterlatte, men nå syns jeg bare det er forferdelig trist for alle sammen.

[soelvd]

Det har da ingen ting med formuleringsevne Aya, alle har forskjellige oppfatninger av selvmord, selv psykologer og psykiatere (og leger og det som måtte være). Det er vanskelig å sette ord på tanker som egentlig er uforståelige.

Jeg synes ikke vi er et framgangsland når vi prioritere slike banale ting framfor grunnleggende behov hos egene innbyggere. Du får selv finne de som måtte være bedre eller verre, jeg anser iallefall ikke norge for å være verdens beste land sett under ett. Sveits, Finland og Sverige appellerer alle mer for meg

Veldig OT, men det er faktisk ikke så enkelt her i verden at Norge kan prioritere alle pengene til seg selv og drite i omverden.

[Malamuten]

Det er på sett og vis det. Selvmord er kanskje egoistisk, men helt seriøst, hvis man har ønsker om å dø er man svært sjelden rasjonell nok til å tenke på de som blir rammet, enten det er en trailersjåfør som blir indirekte blandet inn i dødsfallet eller om det er familien som aldri får svar. Man vil bare dø.

Mange bestemmer seg for å ta livet helt spontant, enten ved å henge seg, hoppe ut av vinduet i 3. etasje eller ta en overdose med piller. Jeg har en i nær familie som tok livet sitt spontant, fordi situasjonen den personen var i ble uoverkommelig (selv om det ikke hadde vært det for meg), h*n klarte antakeligvis ikke å se noen annen utvei enn å hoppe ut av vinduet fordi h*n ikke klarte å tenke rasjonelt som deg og meg. Det er kanskje noen som tenker over det de gjør, men de som er i den dypeste fortvilelse tenker nok på svært lite annet enn å slippe unna livet. Personlig klarer jeg ikke å definere det som egoisme å ta livet sitt da man mest sannsynligvis er psykisk syk og uten sjanse til å tenke rasjonelt. Og dermed ikke i stand til å tenke på de det går utover. Ubevisst egoistisk kanskje?

Kanskje ikke der og da, men selv om selvmordstankene kommer spontant så har jo personen mest sannsynlig vært deprimert en stund og har sikkert hatt mye tid til og tenke på ting, både på seg selv og sine nermeste. De kommer jo gjerne ikke som lyn fra klar himmel hos folk som er friske og har det bra..

Synes det blir litt feil å si at folk som tar selvmord er såpass psyke som det fremstår som noen mener i denne tråden jeg. Jeg tror ikke man trenger å være psyk på noen måte - selv om mange nok er det - for å ta selvmord. Ting kan skje, ting kan bli for tunge å bære, og jeg tror det finnes like mange helt oppegående mennesker som har tatt livet av seg av diverse grunner som det finnes selvmord blandt folk som er psykisk syk i forskjellige grader.

Ting kan skje og ting kan bli for tunge og bære, og da blir man som regel deprimert noe som er definert som en psykisk sykdom. Jeg har liten tro på at friske oppegående mennesker som har det bra bare får lyst til og ta livet sitt sånn uten videre..

[Sofie & Aska]

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Fantastisk bra sagt.

[Gjest]

Veldig OT, men det er faktisk ikke så enkelt her i verden at Norge kan prioritere alle pengene til seg selv og drite i omverden.

OT svar: Når tilbudet HAR VÆRT DER, og så fjernes, samtidig som nye oljefelt åpnes i Barentshavet.... Men for all del, forklar gjerne hvor logikken i økte inntekter og innskrenkede helsebudsjett ligger. Jeg finner den ikke (logikken, altså).

[Gjest]

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

Du er jo selv herlig bastant om andres erfaringer og oppelvelser her da... Litt som Lill skrev i valpetråden til Raksha - ikke alle legger ut hele sin helse CV på offentlig forum, og ikke alle legger ut alle sine personlige opplevelser på offentlig fora. Kanskje mange i denne tråden har opplevd ting ekstremt nært på seg uten at de nødvendigvis skriver en hel "CV" om hva de har opplevd først..... Hvorfor må man på død og liv rippe opp i en masse dritt for å få lov å uttale seg, uten å få en slik PÅSTAND som du kommer med servert i fanget? Du tror ikke det kanskje sårer de menneskene, å påstå at de ikke vet hva de snakker om?

[AnnChristin]

Noe interessant han fortalte meg var at han faktisk var i godt humør når han gjorde det. Konsekvenser og ubehag var ikke i hodet hans overhodet, han ville bare vekk.

Men det som er interresant der for meg er de gangene hvor jeg selv har vært på randen, så har jeg vært i et overraskende godt humør. Jeg har vært 100% klar, jeg var vært 100% fornøyd og ganske så bestemt. Men heldigvis har den sunn fornuft stemmen hindret meg i siste sekund og jeg har kommet fra det meste med intent mer enn noe riper i bilen og et par turer på legevakta hvor jeg har greid å bortforklare det.

Eneste gangen var når dengang kjæresten min døde, da var jeg såpass redd at jeg gjorde mitt først valg og innstinkt, og fikk lagt meg inn på psykiatrisk frivillig. Da var jeg ikke fornøyd det gram!

Og slik har flere jeg kjenner som har vært der nesten (enten blitt funnet, avbrutt (de vil gjøre ting alene) og andre hindringer) at de har vært overraskende glade og fornøyde når de nærmer seg, som om de virkelig endelig har fått ordnet et problem! Og det er jo egentlig litt skremmende!

[Aslan]

For å snakke som en fagperson igjen, så stemmer det at det et stort faretegn om man jobber med suicidale er om de ut av det blå blir glade, fornøyde og tilfredse. Da har de ofte tatt en avgjørelse, og den handler sjeldent om å leve videre om en sånn reaksjon kommer plutselig. Så glede rundt avgjørelsen er på ingen måte uvanlig, og heller ikke et tegn på at personen er mer eller mindre rasjonell, og heller ikke et bevis på at personen er egoist.

[Krelise]

Men det som er interresant der for meg er de gangene hvor jeg selv har vært på randen, så har jeg vært i et overraskende godt humør. Jeg har vært 100% klar, jeg var vært 100% fornøyd og ganske så bestemt. Men heldigvis har den sunn fornuft stemmen hindret meg i siste sekund og jeg har kommet fra det meste med intent mer enn noe riper i bilen og et par turer på legevakta hvor jeg har greid å bortforklare det.

Eneste gangen var når dengang kjæresten min døde, da var jeg såpass redd at jeg gjorde mitt først valg og innstinkt, og fikk lagt meg inn på psykiatrisk frivillig. Da var jeg ikke fornøyd det gram!

Og slik har flere jeg kjenner som har vært der nesten (enten blitt funnet, avbrutt (de vil gjøre ting alene) og andre hindringer) at de har vært overraskende glade og fornøyde når de nærmer seg, som om de virkelig endelig har fått ordnet et problem! Og det er jo egentlig litt skremmende!

Jeg husker vi snakket endel om selvmord, depresjon og slikt på undomsskolen i forbindelse med at en medelev tok livet sitt. Vi "lærte" blandt annet om faresignaler og hva vi kunne se etter eller være obs på i venner og familie. Et av disse faresignalene var såkalt "eufori".

Vi fikk det beskrevet som at en som en stund hadde vært svært deprimert og trist plutselig var glad, avslappet, fornøyd. Som om han/hun hadde funnet en løsning på et problem. Det kunne rett og slett bety at vedkommende hadde bestemt seg for å ta livet sitt og dermed så en slutt på vanskelighetene.

[Emilie]

Jeg husker vi snakket endel om selvmord, depresjon og slikt på undomsskolen i forbindelse med at en medelev tok livet sitt. Vi "lærte" blandt annet om faresignaler og hva vi kunne se etter eller være obs på i venner og familie. Et av disse faresignalene var såkalt "eufori".

Vi fikk det beskrevet som at en som en stund hadde vært svært deprimert og trist plutselig var glad, avslappet, fornøyd. Som om han/hun hadde funnet en løsning på et problem. Det kunne rett og slett bety at vedkommende hadde bestemt seg for å ta livet sitt og dermed så en slutt på vanskelighetene.

Dette burde kanskje vært obligatorisk i de høyere trinnene på grunnskolen. Det er jo veldig dumt når man må lære slike ting i etterkant av en tragedie. Livets skole har mye hardere "pedagogikk" nemlig, men man lærer alltids til slutt, selv om det kanskje da er for sent.

[Poter]

Kan vi være ferdige med å diskutere hvorvidt det er egoistisk eller ikke? Som sagt tror jeg ikke det hjelper noen hvis fokuset rundt selvmord skal være egoisme/ikke egoisme. Jeg tror ikke man redder noen liv på det viset.

Jeg opplevde en gang at en person nær meg sendte meg sms på natten og sa at vedkommende ville dø. Hva gjør man da? Førstehjelp ved suicidalitet burde vært mye mer utbredt. Hva gjør man når noen er deprimert? Å fortelle dem at det bare er å trene og å ta seg sammen, så vil alt bli så mye bedre er ikke veien. Jeg tror vi er nødt å få bort tabuene og fordommene rundt psykisk uhelse og heller lære hva det faktisk er og hva vi kan gjøre for å forebygge sykdom og for å være til hjelp. Synes det vil være mye mer interessant og matnyttig å snakke rundt det!

Når det gjaldt vedkommende som sendte meg sms`en så viste jeg at hin hadde en historikk med innleggelser og selvmordsforsøk og en diagnose som er alvorlig, så det var all grunn til å ta det seriøst. Jeg er ikke noen fagperson, men jeg vil tro at når noen sier at de vil dø, enten om det er for å rope om hjelp eller for at de faktisk vil det, så må man ta det på alvår og gjøre noe med saken. Jeg tror mange er usikre på hvordan de skal håndtere det. Hva kan man si? Hva bør man ikke si? Hvor kan man få hjelp?

Denne gang hentet jeg hin og dro med hin på legevakten. Der møtte vi en ok lege, men hin ble ikke lagt inn (noe jeg synes var helt feil). Hin sov over hos meg og krisen gikk over for denne gang. Jeg fikk være der for vedkommende, men jeg kjente, i tillegg til medfølelse for at hin hadde det så vondt, sinne, frustrasjon og maktesløshet. Jeg tror vi er mer tjent med å snakke om akkurat de tingene, for når vi sier at noen er egoistisk, er vi ikke egentlig sint, forvirret, frustrert, maktesløs, usikker etc.?

[Margrete]

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

Jeg bare signerer denne. Jeg vet ikke hva jeg gjør i denne tråden, den gjør meg sårbar, redd og sjokkert på en gang *hufse seg ut og ikke inn igjen*

[Wanderlust]

Okei, så familie og venner kommer over det, men de som tilfeldigvis er i nærheten og ikke kjente vedkommende blir ødelagt for livet?

Mulig du bare formulerer deg uheldig, men jeg vil si at der tar du nok oftest veldig feil.

Jeg bare sier det er stor forskjell på å høre om et dødsfall (død er naturlig? Og man kommer over det, selvom det selvsagt er tyngre ved et selvmord. Man sitter kanskje igjen med ubesvarte spm i tillegg). Men å få synet av noe så grotesk eller få følelsen av at man drepte en annen, DET sitter igjen. Dette er bilder som brenner seg fast, og det er ikke bare å glemme.

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

Og hva vet du hva folk som svarer i tråden har opplevd eller vært borti?

[Ia]

Jeg bare sier det er stor forskjell på å høre om et dødsfall (død er naturlig? Og man kommer over det, selvom det selvsagt er tyngre ved et selvmord. Man sitter kanskje igjen med ubesvarte spm i tillegg). Men å få synet av noe så grotesk eller få følelsen av at man drepte en annen, DET sitter igjen. Dette er bilder som brenner seg fast, og det er ikke bare å glemme.

Hvordan kan du si at man kommer over det, som den enkleste ting i verden?

Å miste et barn, en forelder, en du elsket - er det bedre enn å se "noe grotesk"? Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne det på den måten?

Jeg hadde egentlig ingen planer om å uttale meg i denne tråden, fordi jeg mener at diskusjonen er bunnløs. Det finnes ingen svar på dette, kun meninger og erfaringer. Men en ting vil jeg si. Jeg har en nær venninne som mistet faren sin til kreft i munnen. Da hun var ni år gammel, så hun sin egen forelder synke inn og forfalle. Hun har etter beste evne beskrevet bildene hun sitter igjen med for meg - mannen i morgenkåpe som til slutt veide knappe 40 kilo. Hullet som ble laget i halsen hans for å gi han muligheten til å puste. Lukten av kreft, hvordan de ble rådet til å alltid ha grønne håndklær i nærheten i tilfelle en uventet flom av blod. Og hvordan huden hans sakte sank inn i kinnbenene.

Denne jenta har slitt mye i ettertid. Mye. Og det er ikke lenge siden hun innså at det som sitter mest i henne, er ikke det at han er borte - det er alt hun ble tvunget til å se på i løpet av hans siste seks måneder. Hadde han visst dette i forkant, og valgt å ende livet sitt med piller eller et fall, hadde hun sluppet bildene. Men klart, det hadde hun ikke visst. Man setter vel aldri pris på å slippe unna noe man ikke en gang kan forestille seg. Men allikevel - ville det ikke vært bedre med en telefon, en sorg, og muligheten til å gå videre med savnet?

Død er alltid grusomt, og selvmord etterlater ofte mange ubesvarte spørsmål, og følelser som ikke ville kommet om dødsfallet var naturlig - men om det er bedre eller verre? Hvem kan egentlig uttale seg om det? Det er enkelttilfeller det er snakk om her, grusomme historier.

Det er definert som egoistisk å sette seg selv forran andre. Men er det ikke da også egoistisk å mene at noen burde lide seg gjennom livet, for å gjøre det lettere for en selv? Kan man leve med det, å vite at noen kun lever for å være grei?

Det ble mange spørsmålstegn i dette innlegget. Fordi det er spørsmål. Ingen har vel svaret på dette, annet enn påståelige meninger. Vi har alle forskjellige følelser og erfaringer, men vær så vennlige å ikke forveksle dem med sannheten.