Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvmord - splittet fra AN


Recommended Posts

Skrevet
Uffda, nå har jeg stått i kø siden 12:03 ved kvaløybrua. Nå kom redningsbåt, da er det noen som har valgt å ende sitt liv 12:00 ved å hoppe fra brua. Og på en sånn nydelig vinterdag da :(

Altså, jeg lurer litt på sånne brohoppere. Har du først bestemt deg for å hoppe, så hopper du? Jeg må helt ærlig talt si at om det tar 2 timer (endelig hjemme....) å bli overbevist om at du ikke skal hoppe, eller om det tar 2 timer fra du kommer dit til du klarer å hoppe - så har du ikke tenkt nok igjennom dette med å ta livet ditt. Og for en vanvittig egoistisk handling forsåvidt, på en vakker dag hvor masse folk er på vei til sine ting. Den brua er eneste fartsåre mellom Tromsø og Kvaløya, er du på Kvaløya er du fullstendig hengitt den brua for å komme deg til ting. Når den er stengt kommer du deg ingen veg. Tenk på de som skulle ta fly, de som skulle på sykehus, legetimer, det som måtte være... Det var mileslange køer alle veier, dette gikk utover mange mennesker. Men det tenker man kanskje ikke gjennom.

Og med alt dette i bakhodet, så legger Universitetssykehuset i Tromsø NED sin psykiatriske dagsenhet pga økonomi. Jadda, verdens beste land - verdens største løgn.

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du v

Å ta livet av seg krever et voldsomt mot. Du kan være så bestemt som helst og du kan ønske det så intenst som bare det, likevel er det mekanismer som hindrer deg. Og jeg reagerer litt på at du kaller

Ja, for å tenke på andre er selvsagt det første du gjør når du er så vanvittig fortvila og ødelagt inni deg at du ikke ønsker å leve? Jeeezeee...

Skrevet
Altså, jeg lurer litt på sånne brohoppere. Har du først bestemt deg for å hoppe, så hopper du? Jeg må helt ærlig talt si at om det tar 2 timer (endelig hjemme....) å bli overbevist om at du ikke skal hoppe, eller om det tar 2 timer fra du kommer dit til du klarer å hoppe - så har du ikke tenkt nok igjennom dette med å ta livet ditt. Og for en vanvittig egoistisk handling forsåvidt, på en vakker dag hvor masse folk er på vei til sine ting. Den brua er eneste fartsåre mellom Tromsø og Kvaløya, er du på Kvaløya er du fullstendig hengitt den brua for å komme deg til ting. Når den er stengt kommer du deg ingen veg. Tenk på de som skulle ta fly, de som skulle på sykehus, legetimer, det som måtte være... Det var mileslange køer alle veier, dette gikk utover mange mennesker. Men det tenker man kanskje ikke gjennom.

Og med alt dette i bakhodet, så legger Universitetssykehuset i Tromsø NED sin psykiatriske dagsenhet pga økonomi. Jadda, verdens beste land - verdens største løgn.

Det er jo en kjensgjerning at suicidale mennesker er i prime position til å tenke rasjonelt, kalkulere inn konsekvensene for sine omgivelser, planlegge det perfekte sted og tidspunkt i et altruistisk perspektiv med utgangspunkt i sin konsekvensutredning, og ellers sørge for at det blir gjort riktig på alle mulige måter...

Vær, klokkeslett og dato er da det siste en tenker på når en er i en så desperat og deprimert posisjon. Når smerten er så både overveldende og nummende at en bare vil vekk - da hører en ikke på Midt i Trafikken på P4 først, altså.

For øvrig har jeg det siste året fått mange venner i USA, og jeg kjenner jeg er glad jeg har et norsk helsevesen å lene meg på, jeg. Jeg hadde aldri blitt gitt de mulighetene jeg har fått her, der borte.

Hentet henne på fredag, og hun var på helsesjekk uken før det, og da ble det ikke bemerket noe. Men det kan hende de ikke hadde godt nok stetoskop, vi hørte det ganske tydelig med det ene stetoskopet, men ikke like godt med et annet,dårligere stetoskop.

Hun skal tilbake om tre-fire uker for ny vaksine, så da blir hun sjekket igjen, og da håper jeg det er borte. *krysse fingrene*

Æsj, så grusomt kjedelig - men vi krysser fingrene for den lille!

  • Like 13
Skrevet
Altså, jeg lurer litt på sånne brohoppere. Har du først bestemt deg for å hoppe, så hopper du? Jeg må helt ærlig talt si at om det tar 2 timer (endelig hjemme....) å bli overbevist om at du ikke skal hoppe, eller om det tar 2 timer fra du kommer dit til du klarer å hoppe - så har du ikke tenkt nok igjennom dette med å ta livet ditt. Og for en vanvittig egoistisk handling forsåvidt, på en vakker dag hvor masse folk er på vei til sine ting. Den brua er eneste fartsåre mellom Tromsø og Kvaløya, er du på Kvaløya er du fullstendig hengitt den brua for å komme deg til ting. Når den er stengt kommer du deg ingen veg. Tenk på de som skulle ta fly, de som skulle på sykehus, legetimer, det som måtte være... Det var mileslange køer alle veier, dette gikk utover mange mennesker. Men det tenker man kanskje ikke gjennom.

Og med alt dette i bakhodet, så legger Universitetssykehuset i Tromsø NED sin psykiatriske dagsenhet pga økonomi. Jadda, verdens beste land - verdens største løgn.

Å ta livet av seg krever et voldsomt mot. Du kan være så bestemt som helst og du kan ønske det så intenst som bare det, likevel er det mekanismer som hindrer deg. Og jeg reagerer litt på at du kaller det en egoistisk handling, her er det snakk om mennesker i en forferdelig tilstand. Jeg synes så veldig synd på folk som har det så bunnløst vondt!

  • Like 16
Skrevet
Å ta livet av seg krever et voldsomt mot. Du kan være så bestemt som helst og du kan ønske det så intenst som bare det, likevel er det mekanismer som hindrer deg. Og jeg reagerer litt på at du kaller det en egoistisk handling, her er det snakk om mennesker i en forferdelig tilstand. Jeg synes så uendelig synd på folk som har det så bunnløst vondt!

Men det blir fort egoistisk det de gjør... Jeg tenker på de tilfellene hvor det hoppes forran tog eller trailere. Tenk på de som sitter forran og kjører dette fremkomstmiddelet.. At de skal leve med det synet resten av livet.. de må leve med skyldfølelsen. Og dette er helt uskyldige mennesker som bare gjør jobben sin.

Ikke bland uskyldige ofre inn i din egen tragedie. (Ikke missforstå nå, for man bør jo søke hjelp og få støtte til å komme seg på beina, men har du kommet så langt trenger man ikke gi så f... at man ikke tenker på andre).

  • Like 3
Skrevet
Å ta livet av seg krever et voldsomt mot. Du kan være så bestemt som helst og du kan ønske det så intenst som bare det, likevel er det mekanismer som hindrer deg. Og jeg reagerer litt på at du kaller det en egoistisk handling, her er det snakk om mennesker i en forferdelig tilstand. Jeg synes så veldig synd på folk som har det så bunnløst vondt!

Jeg har mennesker nært meg som er kronisk suicidale, jeg velger mine ord på mine erfaringer og står for det jeg sier :) Ikke tro jeg ikke synes synd på dem, men det er lov å si i fra når man synes noens framgangsmåte er med skylapper på.

Skrevet
Men det blir fort egoistisk det de gjør... Jeg tenker på de tilfellene hvor det hoppes forran tog eller trailere. Tenk på de som sitter forran og kjører dette fremkomstmiddelet.. At de skal leve med det synet resten av livet.. de må leve med skyldfølelsen. Og dette er helt uskyldige mennesker som bare gjør jobben sin.

Ikke bland uskyldige ofre inn i din egen tragedie. (Ikke missforstå nå, for man bør jo søke hjelp og få støtte til å komme seg på beina, men har du kommet så langt trenger man ikke gi så f... at man ikke tenker på andre).

Ja, for å tenke på andre er selvsagt det første du gjør når du er så vanvittig fortvila og ødelagt inni deg at du ikke ønsker å leve? Jeeezeee...

  • Like 15
Skrevet
For øvrig har jeg det siste året fått mange venner i USA, og jeg kjenner jeg er glad jeg har et norsk helsevesen å lene meg på, jeg. Jeg hadde aldri blitt gitt de mulighetene jeg har fått her, der borte.

Tja, men så var det jo dette med at vi har ganske mye penger på bok... Og med tanke på at vi har råd til å sende et par hundre millioner med han godeste Bill Clinton ut av landet, et par hundre millioner ned til Afghanistan, noen milliarder til regjeringer i Brasil for regnskog osv, investere titalls milliarder i eiendom i Amerika, i militære bedrifter - så er det jo rart at man ikke har 2-3 millioner til lokale helseforetak i eget land... :) Særlig sånne helseforetak som stopper folk fra å ta livet av seg.

Skrevet
Ja, for å tenke på andre er selvsagt det første du gjør når du er så vanvittig fortvila og ødelagt inni deg at du ikke ønsker å leve? Jeeezeee...

Nei, men det er likevel en egoistisk handling å utsette andre for det. Selv hvordan du tenker (eller ikke tenker).

Skrevet
Ja, for å tenke på andre er selvsagt det første du gjør når du er så vanvittig fortvila og ødelagt inni deg at du ikke ønsker å leve? Jeeezeee...

Snudd andre veien; er det du nevner ei god unnskyldning om du er så hinsides forbanna at du ikke ønsker noen andre skal leve, slik at du tar livet av dem? Rane en bank? Banke et dyr? Banke kone og barn? Eller er det kun når man har kommet til "ende eget liv" at det er lov å være tankeløs?

Skrevet
Snudd andre veien; er det du nevner ei god unnskyldning om du er så hinsides forbanna at du ikke ønsker noen andre skal leve, slik at du tar livet av dem? Rane en bank? Banke et dyr? Banke kone og barn? Eller er det kun når man har kommet til "ende eget liv" at det er lov å være tankeløs?

Er du så kørka at du ikke ser forskjellen, så er det jo direkte synd på deg...

  • Like 8
Skrevet

Hvis man skal ta sitt eget liv kan man gjøre det på en måte som gjør at andre ikke tar det, hvis jeg hadde fått en person i bilruta så hadde jeg vært ødelagt for livet.

  • Like 5
Skrevet
Er du så kørka at du ikke ser forskjellen, så er det jo direkte synd på deg...

Unnskyld, men hæ?

Skrevet
Nei, men det er likevel en egoistisk handling å utsette andre for det. Selv hvordan du tenker (eller ikke tenker).

Jeg er enig med Monica

Aner ikke hvordan det er så være fortvilet at man vil ta sitt eget liv, men å ødelegget liv/ta livet fra andre mennesker er ikke spesielt pent det heller (type kjøre mot andre biler, hoppe fra tog osv). Men utgangspunktet er jo mennesker noen egoistiske vesner.

Synes synd på barn som kommer hjem og finner sine foreldre hengt etc

Det er ikke pent gjort uansett hvordan vrir og vender på det.

  • Like 1
Skrevet

Snudd andre veien; er det du nevner ei god unnskyldning om du er så hinsides forbanna at du ikke ønsker noen andre skal leve, slik at du tar livet av dem? Rane en bank? Banke et dyr? Banke kone og barn? Eller er det kun når man har kommet til "ende eget liv" at det er lov å være tankeløs?

De fleste har en ganske så ukrysselig grense på å skade seg selv og andre ;)

Tankeløs er forsåvidt aldri "greit", men nå er vi jo lagd sånn at det skjer iblant (hvor mange her er fullstendig rasjonelle og altruistiske når de er stormende nyforelska egentlig?). Aktivt suicidale er svært lite rasjonelle, og de som velger å ikke blande inn andre gjør det nok neppe for å være greie, men man velger den metoden som er tilgjengelig. Joda, suicid er egoistisk så det monner, men igjen har vi dette med rasjonellt og irrasjonellt. Det er ikke en unnskyldning, men en forståelsesmodell og en forklaring.

  • Like 8
Skrevet
De fleste har en ganske så ukrysselig grense på å skade seg selv og andre ;)

Tankeløs er forsåvidt aldri "greit", men nå er vi jo lagd sånn at det skjer iblant (hvor mange her er fullstendig rasjonelle og altruistiske når de er stormende nyforelska egentlig?). Aktivt suicidale er svært lite rasjonelle, og de som velger å ikke blande inn andre gjør det nok neppe for å være greie, men man velger den metoden som er tilgjengelig. Joda, suicid er egoistisk så det monner, men igjen har vi dette med rasjonellt og irrasjonellt. Det er ikke en unnskyldning, men en forståelsesmodell og en forklaring.

Jo, men det paradoksale er jo nettopp at man SKADER andre gjennom å f.eks hive seg foran en bil, eller forhindre sykebiler fra å komme seg til sykehus (blokkere bruer) o.l. Så det er nå litt ymse hvor og når rasjonaliteten kicker inn.

Jeg er veldig klar over personlighetsforandringene, det er som natt og dag med ett av menneskene nær meg som er kronisk suicidal. Du hører det på stemmen først og framst, på tilstedeværelsen til mennesket - og på forklaringa etterpå. "Det er en ondskap inni meg som tar over, har ingen kontroll". Personlig tror jeg endel av brohopperene er av de som ønsker oppmerksomhet. Og da snakker jeg ikke om standard rosa-blogger oppmerksomhet, men mennesker som ikke merker sin egen underbevissthet søke etter oppmerksomhet. Det blir et livsmål, mer enn "bare en følelse", og man misser tegnene. En annen person jeg kjenner er helt ignorant til dens oppmerksomhetsbehov. Helt "uskyldig", selv om de suicidale forsøkene utelukkende skjer på oppmerksomhetssøkende måter.

Her er jo medisinering ****** viktig, og det gjør meg vondt at den avdelinga på UNN skal legges ned - for de har vært særdeles viktige for dosering og justering.

Skrevet

Jo, men det paradoksale er jo nettopp at man SKADER andre gjennom å f.eks hive seg foran en bil, eller forhindre sykebiler fra å komme seg til sykehus (blokkere bruer) o.l. Så det er nå litt ymse hvor og når rasjonaliteten kicker inn.

Jeg er veldig klar over personlighetsforandringene, det er som natt og dag med ett av menneskene nær meg som er kronisk suicidal. Du hører det på stemmen først og framst, på tilstedeværelsen til mennesket - og på forklaringa etterpå. "Det er en ondskap inni meg som tar over, har ingen kontroll". Personlig tror jeg endel av brohopperene er av de som ønsker oppmerksomhet. Og da snakker jeg ikke om standard rosa-blogger oppmerksomhet, men mennesker som ikke merker sin egen underbevissthet søke etter oppmerksomhet. Det blir et livsmål, mer enn "bare en følelse", og man misser tegnene. En annen person jeg kjenner er helt ignorant til dens oppmerksomhetsbehov. Helt "uskyldig", selv om de suicidale forsøkene utelukkende skjer på oppmerksomhetssøkende måter.

Her er jo medisinering ****** viktig, og det gjør meg vondt at den avdelinga på UNN skal legges ned - for de har vært særdeles viktige for dosering og justering.

Nå må jeg hoppe inn og si at MER enn medisinering er viktig (selv om jeg tror du vet det), og det håper jeg de har bedrevet på UNN ;) Særlig siden mange av de vanligste psykofarmaka vi bruker øker selvmordsfaren signifikant, særlig hos tenåringer og unge voksne (som er jo der vi oftest har suicid om jeg ikke husker feil), fordi de blant annet øker impulsiviteten. Impulsive suicide er det farligste.

Resten av diskusjonen blander jeg meg ut av, både som fagperson og privatperson.

Skrevet

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

  • Like 18
Skrevet
Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Bare fordi det er så godt skrevet og oppsummert og nyansert og i det hele tatt at det fortjener å bli lest. Igjen og igjen.

  • Like 2
Skrevet
Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Blander meg litt inn igjen. Takk :)

Skrevet
Tenker ikke lengre at det var en egoistisk handling.... Hun hadde det vondt og tungt, og at hun valgte å gjøre ting på den måten er vanskelig å fatte, men tenk så mørkt og tomt det må være for at man skal kunne gjøre en slik handling.

:console:

Skrevet
Tja, men så var det jo dette med at vi har ganske mye penger på bok... Og med tanke på at vi har råd til å sende et par hundre millioner med han godeste Bill Clinton ut av landet, et par hundre millioner ned til Afghanistan, noen milliarder til regjeringer i Brasil for regnskog osv, investere titalls milliarder i eiendom i Amerika, i militære bedrifter - så er det jo rart at man ikke har 2-3 millioner til lokale helseforetak i eget land... :) Særlig sånne helseforetak som stopper folk fra å ta livet av seg.

OK, jeg har tydeligvis flere tanker i hodet samtidig enn det du har.

Men om det er noen trøst, så er det ikke bare UNN som lider. Jeg ventet i ni måneder på å få ny behandler, fordi den jeg gikk til gikk av med pensjon. I min naivitet trodde jeg at jeg hadde en viss prioritet, siden jeg var midt i et behandlingsopplegg og det var vedtatt at jeg trengte det. Men den gang ei, det som skjedde var ingenting, fordi ingen lenger hadde noe ansvar for meg, og jeg havnet bakerst i køene. Fastlegen sa rett ut til meg at jeg bodde i feil kommune for å ha disse plagene, fordi det var henimot umulig å få hjelp her - vi spøkte om at jeg skulle flytte igjen. Men så fant vi en behandler i Oslo jeg kunne gå til, så nå kjører jeg 12 mil i uka for å få den hjelpen jeg trenger.

Og jeg vet at 12 mil omtrent er like langt som dere spytter nordpå (jeg har bodd i Tromsø, så jeg vet hvor variable avstander er). Men hele det psykiatriske helsevesenet i Norge som helhet sliter, så om du nå først skal tenke så forferdelig stort og trekke inn både Afghanistan, Brasil og Bill Clinton i denne diskusjon - så ville ditt engasjement vært mer beundringsverdig om du kunne klare å tenke nasjonalt framfor lokalt.

Og i et nasjonalt, gjennomsnittlig perspektiv har vi et vesentlig bedre helsetilbud enn de jeg kjenner i for eksempel USA får. Heck, jeg kjenner ei svensk jente som ikke har fått noen oppfølging og holder seg fast i en stol i håp om at det skal gå over (og det gjør ikke det).

Skrevet
*klippe vekk vakre ord*

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Men er det indre lyset kun livsgnisten, eller er det mer? Hva med de som utfører det folk flest kaller uforståelige og grusomme handlinger? De fordømmes, hates og rasjonaliseres alle veier (de er tross alt voksne opplyste mennesker...) og vil aldri få den sympatien vi forventes å føle for selvdrepere, uansett om de gjør det på egen hånd eller ved andres.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det jo en gang slik, at de som virkelig ønsker å ta livet sitt, både gjennomfører det, og blir ofte aldri funnet. Egoistisk vil kanskje mange si, men er det en ting som er sikkert så er det det at man ikke kan leve livet sitt gjennom eller av hensyn til andre. Å hive seg foran en bil er jo kanskje ikke helt heldig, men på den annen side, så er kanskje ikke disse menneskene som gjør det, helt klare heller - nettopp fordi, det ikke er noen garanti for at man dør i et sammenstøt med en bil. De som virkelig ønsker å gjøre ende på livet sitt, de pleier som oftest å ha en "skuddsikker" plan. Å kaste seg foran biler og tog, er ofte noe folk gjør mer spontant og i desperasjonens øyeblikk.

Skrevet

Om man tenker på definisjonen av egoisme, så er selvmord egoistisk. For man setter seg selv og sine behov foran alle andre. Men den egoismen går faktisk begge veier. Det er mange grunner til selvmord, og noen er nok litt mer planlagt enn andre (som kan virke som en nærmest impulshandling).

Nå synes jeg at folk skal bestemme selv over sitt egent liv, og jeg er også tilhenger av å legalisere assistert selvmord og/eller aktiv dødshjelp. Det er mitt liv, og jeg er i den fulle rett til å bestemme når jeg evt vil avslutte det. For min egen del, så kommer jeg til å gjøre det om jeg vet at jeg blir en grønnsak, eller før jeg råtner bort på et gamlehjem.

Så jeg vet ikke hvem jeg synes er det mest egoistiske parten bestandig. Den som tar livet sitt, eller den som sitter og hyler opp om "Hva med mine følelser" når man mister et menneske man har i omgangkretsen sin. Mange av de som hyler opp, var antakelig ikke til stede i livet til vedkommende som slet heller. Er ikke det også egoistisk? Å mene at folk skal slite i livet sitt, slik at man selv blir skånet fra den påkjenningen av at de tok sitt egent liv?

Nå er jeg ikke "tilhenger" av å hoppe ut foran tog, fronte i lastebiler og slike ting. Men jeg trur nok ikke alle tenker rasjonelt da. De bryr seg ikke om folk ikke rekker flyet sitt, eller at det blir stopp i trafikken. Men det blir litt sånn "drit i at han hadde det helt forjævlig, JEG derimot rakk ikke flyet mitt".

  • Like 7
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...