Selvmord - splittet fra AN

[SandyEyeCandy]

Men er det indre lyset kun livsgnisten, eller er det mer? Hva med de som utfører det folk flest kaller uforståelige og grusomme handlinger? De fordømmes, hates og rasjonaliseres alle veier (de er tross alt voksne opplyste mennesker...) og vil aldri få den sympatien vi forventes å føle for selvdrepere, uansett om de gjør det på egen hånd eller ved andres.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du spør om her, trur jeg. Tenker du at de som utfører grusomme handlinger har mistet livsgnisten, fordi det er en positiv kraft? Jeg forstår ikke hvorfor du trekker inn disse personene og handlingene deres og sammenligner med sjølmord...?

Jeg trur ikke jeg har et udelt positivt forhold til begrepet "livsgnist". For meg handler det om selvoppholdelsesdrift. ABB feks har jo i aller høyeste grad livsgnist, da han lot være å ta livet av seg da han blei pågrepet, fordi han hadde en misjon om å spre sitt budskap i ettertid. "Det indre lyset" som jeg ganske så svulstig snakker om til tider, er for meg en udelt positiv kraft som brenner som en ulmende kilde til inspirasjon, medmenneskelighet og tilstedeværelse, og som ved nødvendighet øker til et sankthansbål i omfang dersom omstendighetene krever det. Men en kan selvsagt hevde at også disse menneskene du sikter til har det indre lyset, det brenner bare fra en annen kilde og med en annen motivasjon. Fundamentalister har jo definitivt et indre lys, som "vi" lett kaller et indre mørke for å dikotomisere mot vår egen virkelighetsoppfatning av hva som er godt, hva som er riktig.

[Wanderlust]

Om man tenker på definisjonen av egoisme, så er selvmord egoistisk. For man setter seg selv og sine behov foran alle andre. Men den egoismen går faktisk begge veier. Det er mange grunner til selvmord, og noen er nok litt mer planlagt enn andre (som kan virke som en nærmest impulshandling).

Nå synes jeg at folk skal bestemme selv over sitt egent liv, og jeg er også tilhenger av å legalisere assistert selvmord og/eller aktiv dødshjelp. Det er mitt liv, og jeg er i den fulle rett til å bestemme når jeg evt vil avslutte det. For min egen del, så kommer jeg til å gjøre det om jeg vet at jeg blir en grønnsak, eller før jeg råtner bort på et gamlehjem.

Så jeg vet ikke hvem jeg synes er det mest egoistiske parten bestandig. Den som tar livet sitt, eller den som sitter og hyler opp om "Hva med mine følelser" når man mister et menneske man har i omgangkretsen sin. Mange av de som hyler opp, var antakelig ikke til stede i livet til vedkommende som slet heller. Er ikke det også egoistisk? Å mene at folk skal slite i livet sitt, slik at man selv blir skånet fra den påkjenningen av at de tok sitt egent liv?

Nå er jeg ikke "tilhenger" av å hoppe ut foran tog, fronte i lastebiler og slike ting. Men jeg trur nok ikke alle tenker rasjonelt da. De bryr seg ikke om folk ikke rekker flyet sitt, eller at det blir stopp i trafikken. Men det blir litt sånn "drit i at han hadde det helt forjævlig, JEG derimot rakk ikke flyet mitt".

Familie, venner og "venner" (de som gjerne hyler ut for å få litt oppmerksomhet på bekostning av andre, og som du sier, antakeligvis ikke var der for vedkommente) kommer over det. Jeg bare tenker på de stakkars folkene som får dette synet, eller de som må gå rundt å plukke deler i ettertid. Ja, man får hjelp, men man glemmer ikke synet av noe slikt, og for noen kan dette ødelegge deg helt, desverre.

Jeg har forståelse for at folk velger selvmord, og er enig i det at man burde kunne velge selv når det er slutt. Men jeg har null forståelse eller sympati når noen lar det gå så inn på noen andre, og rett og slett ødelegge et annet uskyldig liv.

[tulip]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du spør om her, trur jeg. Tenker du at de som utfører grusomme handlinger har mistet livsgnisten, fordi det er en positiv kraft? Jeg forstår ikke hvorfor du trekker inn disse personene og handlingene deres og sammenligner med sjølmord...?

Jeg trur ikke jeg har et udelt positivt forhold til begrepet "livsgnist". For meg handler det om selvoppholdelsesdrift. ABB feks har jo i aller høyeste grad livsgnist, da han lot være å ta livet av seg da han blei pågrepet, fordi han hadde en misjon om å spre sitt budskap i ettertid. "Det indre lyset" som jeg ganske så svulstig snakker om til tider, er for meg en udelt positiv kraft som brenner som en ulmende kilde til inspirasjon, medmenneskelighet og tilstedeværelse, og som ved nødvendighet øker til et sankthansbål i omfang dersom omstendighetene krever det. Men en kan selvsagt hevde at også disse menneskene du sikter til har det indre lyset, det brenner bare fra en annen kilde og med en annen motivasjon. Fundamentalister har jo definitivt et indre lys, som "vi" lett kaller et indre mørke for å dikotomisere mot vår egen virkelighetsoppfatning av hva som er godt, hva som er riktig.

Det jeg spør om er hva er dette indre lyset som selvdrepere ikke har, men som du mener andre har, selv om de utfører de grusomste handlinger for å klare å overleve i sine liv. Dette lyset, er det livsgnist, en positiv selvfølelse, eller hva?

Hvorfor blir selvdrepere fritatt for det rasjonelle vi tillegger andre som utfører *ting*? En selvmorder "vil ikke leve" mens feks en pedofil "ikke kan leve" uten å utføre det den gjør. Alle medisinske diagnoser utelatt.

For det er jo en grunn til alt, hvilken grunn er godkjent og hvilken ikke?

[puddellover]

Når man velger å ta livet av seg selv så har man det så vondt at man ikke tenker på noen andre enn seg selv og den altoppslukende smerten enten den er fysisk eller psykisk, og da er det egentlig ikke så viktig hvordan man tar livet av seg, bare man får gjort det. Folk tar ikke selvmord fordi det er gøy å stoppe trafikken.

[Poter]

Vel, suicidalitet er en sykdom. Mennesket er sykt. Å blande inn egoisme i det blir feil, synes jeg. Ja, det kan kanskje være egoistisk, men jeg tror ikke noen er tjent med at man diskuterer om det er egoistisk eller ikke, men faktisk heller fokuserer på hvordan man kan hjelpe de menneskene som sliter med den sykdommen, hvordan man kan forebygge selvmord, hvordan man kan møte et menneske i suicidal krise osv osv. Ikke etikken rundt det. Vi fokuserer jo ikke akkurat på hvor egoistisk det er å leve usundt og få livsstilsykdommer som belaster individ, familie og stat, men heller på hvordan man kan leve sundt og hvordan gjøre en livsstilsendring.

Forøvrig veldig trist at det var noen som hoppet fra Kvaløybrua i dag. Var litt lengre bak i køen, så fikk snudd ved flyplassen.

[Wanderlust]

Når man velger å ta livet av seg selv så har man det så vondt at man ikke tenker på noen andre enn seg selv og den altoppslukende smerten enten den er fysisk eller psykisk, og da er det egentlig ikke så viktig hvordan man tar livet av seg, bare man får gjort det. Folk tar ikke selvmord fordi det er gøy å stoppe trafikken.

Og det er vel definisjonen av egoisme?

[MarieR]

Om selvmord skal defineres som egoisme, så mener jeg at så egoistisk må man ha lov til å være.

[Wanderlust]

Om selvmord skal defineres som egoisme, så mener jeg at så egoistisk må man ha lov til å være.

Så du syns det er greit at den lokføreren eller trailersjåføren skal "straffes" ved å måtte se synet av å kjøre på et annet menneske? Og leve med dette resten av livet? Eller de som etter en slik hendelse må LETE etter kroppsdeler for å plukke de opp og fjerne de fra åstedet (nei, dette gjøres ikke bare av helsepersonell eller politi).

Det er en egoistisk handling, og greit nok det, men man trenger ikke ødelegge andres liv fordi du føler at ditt eget ikke er verdt å leve.

[Frida og fuglehundene]

En politibetjent her reiste over kommunegrensa og tok livet sitt så ikke de nærmeste kollegaene hans var de som skulle finne han. Han ringte selv til nabokommunens politi og sa i fra hvor de kunne finne han. Trist når folk velger å ende livet sitt

Jeg forstår at man kan synes det er egoistisk, men jeg forstår jo også at når de er så syke er det ikke lett å ta rasjonelle valg :/

[simira]

Så du syns det er greit at den lokføreren eller trailersjåføren skal "straffes" ved å måtte se synet av å kjøre på et annet menneske? Og leve med dette resten av livet? Eller de som etter en slik hendelse må LETE etter kroppsdeler for å plukke de opp og fjerne de fra åstedet (nei, dette gjøres ikke bare av helsepersonell eller politi).

Det er en egoistisk handling, og greit nok det, men man trenger ikke ødelegge andres liv fordi du føler at ditt eget ikke er verdt å leve.

Det finnes måter å ta livet sitt på uten at andre får direkte skade av det da... Jeg vet om mange som ikke har greid å ta livet av seg fordi de ikke har orket at det skal gå utover andre, enten direkte eller indirekte.

Jeg har selv seriøst vurdert å ta livet mitt et par ganger. De to konkrete gangene jeg var nærmest å greie det hadde jeg ikke tanke for de som eventuelt skulle finne meg (det å hoppe foran bil, tog e.l. var aldri et alternativ). Nå vet jeg hva jeg eventuelt skulle gjort uten at det direkte berørte noen noe verre enn at de ville finne meg død på en relativt skånsom måte. Om de tankene er der om jeg noen gang havner der igjen vet jeg ikke.

Viljen til å leve er utrolig sterk hos mennesker, selv når ting er veldig, veldig ille. Det krever faktisk utrolig mye å ta det steget og faktisk gjennomføre det. Selv om det er vanskeligere å leve. Egoistisk, i den forstand at man setter seg selv og sitt liv foran alle rundt seg, ja. Men jeg kjenner også folk som jeg vet at jeg nesten vet jeg ville kjent lettelse for om de gjennomførte det, fordi de har et liv som er så kjipt at jeg unner ingen å leve det. Forhåpentligvis får de hjelp til å forbedre livet, selvfølgelig, men noen har også bare opplevd for mye til at det er trivielt å gå videre.

[Evelzz]

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei...

Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

[Aslan]

Huff, dette med å sitte på fingrene da...

Men, det jeg også ville si er at strengt tatt, mange som begår suicid er såpass langt nede at de oppriktig sett anser at verden, samfunnet, venner og familie har det bedre uten dem. Hva blir egoistisk med det da?

Det strider i mot meg å anse selvmord som en slem og reinspikka egoistisk handling, selv om det på et vis er det også. Vanskelig er det. Jeg opplever dette mest som fagperson, og det er jeg på flere måter glad for, selv om det aldri er lett.

Edit: sånn så det ikke ser ut som at jeg motsier meg selv, så joda, suicid er egoistisk på et vis, noe veldig også, men det er samtidig det motsatte, liksom. Og det å kalle det egoisme strider i mot meg altså, selv om jeg kan se at det kan sees på slik syns jeg ikke det blir rett okkesom

[Aya]

Tja, men så var det jo dette med at vi har ganske mye penger på bok... Og med tanke på at vi har råd til å sende et par hundre millioner med han godeste Bill Clinton ut av landet, et par hundre millioner ned til Afghanistan, noen milliarder til regjeringer i Brasil for regnskog osv, investere titalls milliarder i eiendom i Amerika, i militære bedrifter - så er det jo rart at man ikke har 2-3 millioner til lokale helseforetak i eget land... Særlig sånne helseforetak som stopper folk fra å ta livet av seg.

Jeg må bare spørre av nysgjerrighet - siden du stadig hevder at det er løgn at Norge er verdens beste land - hvilket land er bedre? Jeg vet nemlig ikke om noen land som jevnt over har bedre helsetilbud enn her. Det er ikke perfekt, ikke på noen måte, men allikevel ... Hvor er det bedre og hvorfor?

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Nydelig skrevet!

Jeg synes egoisme er et ord som burde stenges ute av enhver selvmordsdiskusjon. Ikke fordi det helt konkret ikke innehar den riktige betydningen, for det har det, men ordets ladning er så utrolig negativ for de aller fleste av oss. Jeg mener at språket vi velger å bruke faktisk har endel å si, og da synes jeg at et såpass ladet ord har lite å gjøre i en diskusjon som handler om noe så vondt. Men når det først er det ordet som brukes her får jeg vel bruke det litt til i dette innlegget og.

Svært mange av de som tar sitt eget liv gjør det med en visshet om at det er bedre for de rundt dem om de forsvant. Tenk om det er den følelsen du har inne i det hele tiden, helt altoppslukende, at de du er mest glad i her i verden vil ha det bedre uten deg? Kan man fremdeles si det er en egoistisk handling? Om en handling er egoistisk, god eller ond handler vel også om motivet for handlingen, ikke bare konsekvensene?

Jeg synes at fokuset i slike diskusjoner ofte er litt feilplassert. Istedet for å hele tiden fokusere på konsekvensene av et selvmord synes jeg at man bør tørre å forestille seg - virkelig forestille seg - hva som ligger bak en slik avgjørelse. Det er lett å tro at man sitter med en slags fasit eller fordømme handlingen, men når et menneske har det så vondt og er så fylt av et mørke at det overskygger det som faktisk kanskje er vår aller sterkeste kraft - livskraften, eller selvoppholdelsesinnstinket, eller hva jeg nå skal kalle det (finner ikke riktig ord) - så er man så langt inn i helvetet at rasjonelle tanker er langt unna. Når man er så syk klarer man ikke selv å ta ansvar for å skåne andre. Det er forferdelig tragisk for de menneskene som rammes, for eksempel når noen hopper fra en bro eller kjører over i motgående retning, og jeg håper at de som opplever slikt får såpass med hjelp i ettertid at de klarer å leve videre med den erfaringen, men i mine øyne er den det er aller mest tragisk for det mennesket som ikke evner å se noe lys eller noe håp noe sted. Og det er der fokuset bør være.

Uff, dette ble innmari kronglete skrevet - jeg beklager! Formuleringsevnen er fullstendig ute og kjører i dag.

[Gjest]

Det har da ingen ting med formuleringsevne Aya, alle har forskjellige oppfatninger av selvmord, selv psykologer og psykiatere (og leger og det som måtte være). Det er vanskelig å sette ord på tanker som egentlig er uforståelige.

Jeg synes ikke vi er et framgangsland når vi prioritere slike banale ting framfor grunnleggende behov hos egene innbyggere. Du får selv finne de som måtte være bedre eller verre, jeg anser iallefall ikke norge for å være verdens beste land sett under ett. Sveits, Finland og Sverige appellerer alle mer for meg

[Malamuten]

Snudd andre veien; er det du nevner ei god unnskyldning om du er så hinsides forbanna at du ikke ønsker noen andre skal leve, slik at du tar livet av dem? Rane en bank? Banke et dyr? Banke kone og barn? Eller er det kun når man har kommet til "ende eget liv" at det er lov å være tankeløs?

Sorry, men det er ikke mye (om noe?) som er i nerheten av og kunne sammenlignes med en suicidal personl.

Når man velger å ta livet av seg selv så har man det så vondt at man ikke tenker på noen andre enn seg selv og den altoppslukende smerten enten den er fysisk eller psykisk, og da er det egentlig ikke så viktig hvordan man tar livet av seg, bare man får gjort det. Folk tar ikke selvmord fordi det er gøy å stoppe trafikken.

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg tror at det er litt motsatt, jeg tror de aller aller fleste som tar livet sitt har gått mange runder med seg selv, de har sikkert hatt mye dårlig samvittighet og skyldfølese for de som blir igjen, men samtidig så ser de ingen annen utvei og til sist så er det bare slutt på kreftene og man tar livet sitt, på tross av at man vet hva man gjør mot venner og familie. Jeg tipper at den stakkaren som står på brua sikkert føler seg skikkelig teit der h*n står, iveien for andre, men i h*ns verden så er det ingen vei utenom.

Det er jo ikke egentlig greit at folk hiver seg foran tog/biler og virkelig bruker andre mennesker til og ta sitt eget liv, og jeg kan ikke engang nerme meg og forstå hvorfor de gjør som de gjør, men jeg synes poter sier det bra. Det er syke mennesker, greit eller ikke, man kan ikke forvente at så forstyrrede personer tenker klart hele tiden.

[Mud]

som datter av en tidligere langtransport-sjåfør må jeg si at å smelle rett i fronten på en lastebil eller å legge seg på togskinner er ekstremt egoistisk. Javel, så har man psykiske problemer og synes livet er tøft, men man har ikke rett til å påføre andre traumer og psykiske problemer av den grunn. Det er egoistisk. Jeg var vitne til et selvmord når jeg bare var 6 år gammel. En fyr hoppet ut av høyblokka der vi bodde og landet forann oss barna som lekte. Med meg gikk det bra, men for alt jeg vet kan de andre slite psykisk. Fryktelig egoistisk ...

At det kreves mot å ta livet av seg stiller jeg meg noen ganger tvilende til, det krever mer mot å leve.

[MarieR]

Så du syns det er greit at den lokføreren eller trailersjåføren skal "straffes" ved å måtte se synet av å kjøre på et annet menneske? Og leve med dette resten av livet? Eller de som etter en slik hendelse må LETE etter kroppsdeler for å plukke de opp og fjerne de fra åstedet (nei, dette gjøres ikke bare av helsepersonell eller politi).

Det er en egoistisk handling, og greit nok det, men man trenger ikke ødelegge andres liv fordi du føler at ditt eget ikke er verdt å leve.

Nei, det syns jeg ikke. Formulerte meg dårlig, for jeg skulle egentlig hadd med en setning hvor jeg forklarte at selv om jeg ikke syns selvmord er en egoistisk handling, så syns jeg ikke noe om metodene hvor resultatet er at andre folks liv blir ødelagt, og da er det ikke nærmeste familie og venner jeg tenker på.

[LinL]

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei...

Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

Veldig veldig enig!

Synes også det er viktig, som mange har trukket frem at man ikke tenker helt rasjonellt hvis man er "der", man er syk. Likevel er det ofte svært kalkulerte beslutninger, som individet noen ganger gjør, ikke bare for sin egen del men også fordi man føler at man er en byrde for andre.

[Djervekvinnen]

Vanskelig tema. Vanskelig å forstå rett og slett. Jeg klarer ikke å fatte det at folk velger å henge seg/skyte seg osv, for så å la foreldre, barn, andre finne dem. Ja de må vel være så psykisk syk at de ikke tenker i det hele tatt annet enn den ene tingen de skal gjøre. Utrolig trist at noen velger å gjøre dette og har det så ******. ..

Jeg har aldri vært i nærheten av å være så langt nede, det er vel de færreste, heldigvis..

Føler veldig med de etterlatte. det må være grusomt for dem.

[Evelzz]

som datter av en tidligere langtransport-sjåfør må jeg si at å smelle rett i fronten på en lastebil eller å legge seg på togskinner er ekstremt egoistisk. Javel, så har man psykiske problemer og synes livet er tøft, men man har ikke rett til å påføre andre traumer og psykiske problemer av den grunn. Det er egoistisk. Jeg var vitne til et selvmord når jeg bare var 6 år gammel. En fyr hoppet ut av høyblokka der vi bodde og landet forann oss barna som lekte. Med meg gikk det bra, men for alt jeg vet kan de andre slite psykisk. Fryktelig egoistisk ...

At det kreves mot å ta livet av seg stiller jeg meg noen ganger tvilende til, det krever mer mot å leve.

Når man har det så forferdelig med seg selv at man trasker opp til en togskinne, legger seg ned på den, og lar et tod dundre over seg, så har man det seriøst ganske mye verre enn vedkommende som kjører toget altså. Joda, det er sikkert kjipt og alt, men på langt nære så kjipt som å avslutte et (ofte alt for ungt) liv fordi man ikke orker mer.

At du stiller deg tvilende til om det krever mot å ta livet av seg får være din greie, men å tvinge kroppen til å gjøre noe ALLE sanser og instinkter skriker i mot, det er nok ikke lett. Mot er vel ikke ordet, men man er nok drevet av et enormt mørke som er mye mer altoppslukende enn vi kan forestille oss. Jeg forstår godt at man ikke har tid til å planlegge akkurat hvor, når og hvordan man skal gjøre det for å plage færrest mulig jeg, og jeg synes så synd på vedkommende som tar det skrittet at jeg får tårer i øynene av å tenke på det. At en eller annen ser noe uheldig i samme sammenheng er synd, men det er absolutt ikke den personen det er mest synd på altså. Er man såpass dårlig skrudd sammen at man blir ødelagt av å se en fremmed kaste seg foran toget, er det en million andre faktorer som kunne vippet en av pinnen i løpet av livet uansett. Nei, det er ikke kult å se, ja, man får et annet perspektiv på ting, men å vri det over til at det er en selv det er synd på... Nei.

[Nirm]

Nå er det jo ganske mange andre måter å ta livet sitt, enn å hoppe foran tog eller fronte i lastebiler. Og med tanke på skriverier i media, så vil jeg tippe at det ikke er den mest vanligste måten i Norge. For redningsmannskap, så er det nok mange av ulykkene de kommer over vel så ille, som mange av selvmordene. Overdosedødsfall er heller ikke stygge dødsfall bestandig. Å bli påkjørt av trikken ved et uhell setter nok mye større spor hos førstemann på stedet sånn sett. Skader ved ulykker og skader ved selvmord er ikke så store forskjeller bestandig. Om man hopper fra 10ende etasje, enn om man faller ved et uhell eller blir dytta, så ser man ganske lik ut når man lander...

Årsakene til at folk tar selvmord, er ganske forskjellige. Og det er jo vanskelig å generalisere en så stor gruppe mennesker sånn sett. Noen får store økonomiske problemer, andre får psykiske problemer, noen får fysisk sykdom etc etc etc. Det eneste fellese er vel at de ikke klarer å se noen annen utvei enn å avslutte livet.

Hva om et menneske oppdager at det er pedofilt. Noen mennesker kan leve et helt liv som pedofile, uten å forgripe seg på barn. Andre forgriper seg på barn til stadig. Og noen holder seg sikkert bare til porno. Hva hvis vedkommende er så overbevist om at han eller hun overhode ikke klarer å unngå å forgripe seg på barn, og velger å avslutte livet sitt i stede?

Fysisk sykdom. Der man tilslutt ender som en grønnsak. Eller kanskje får en langsom, og ekstremt smertefull død. Hvorfor er det så ille at vedkommende avslutter livet sitt litt tidligere? Er det bedre å sitte ved sykesengen og se vedkommende råtne bort? Fordi da får man forberedt seg? Tatt farvell og sentrent om sine egne følelser og behov?

Men så lenge man setter sitt egent behov for å komme raskere fram i trafikken foran et menneske som er i så store problemer at man tar sitt egent liv, så kan man vel ikke helt starte å peke rundt på andre som egositiske. Det blir litt sånn "Det er greit du har problemer, bare du ikke har de her" holdning for meg da...

[Gjest]

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei...

Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

Vil bare poengtere at

1) Jeg mente ikke det var egoistisk fordi "jeg har ikke tid til å stå i kø", men fordi dette kan gå utover mennesker som trenger sykehustilsyn, som har betalt flere titalls tusen for en reise til Australia eller mennesker som har hatt flere planer utover dagen. Det er ENORME ringvirkninger 2 timers kø kan ha for enkeltmennesker. Og originalt sett så var det også min tanke: at ett menneskes valg kan ha så store ringvikrninger på andres liv. Uten at de kanskje tenker over det - og det er jo litt innunder beskrivelsen av ordet egoisme.

Tanken som sprang ut fra dette er jo at Kvaløya er helt isolert fra fastlandet VIA ei bru VIA Tromsø. Det er kun denne ENE brua. Og at man velger nøyaktig denne brua, framfor den andre brua som knytter Tromsøya til fastlandet - hvor det også finnes en tunnell man kan kjøre fra Tromsøya til fastlandet, gjør at det i mitt hode ikke er gjort én eneste tanke om plassering.

2) Det er ingen som har sagt at det ikke er fælt, vondt, trist, unødvendig, leit, mulig å forhindre, mye som kunne vært gjort, mye som er frustrerende, fortvilende, håpløst og alle synonymer. Men man kommenterte nå en gang *en side* av saken, siden det var tanken som sprang ut fra ringvirkninger om de menneskene som er i nærheten av hendelsen - at man kom inn på begrepet egoisme. Et ord som har forskjellig ladning, forskjellig tyngde og forskjellig verdi mellom hver person og hver situasjon. Det er nok derfor det er vanskelig å diskutere på nett.

Jeg kan jo f.eks nevne at når jeg først stod der fikk jeg en enorm angst, redsel og nervøsitet for at dette var en person som stod meg nær. Personen har allerede 3 gang hoppet fra bru, heldigvis alle gangene uten å miste livet. Derfor var det svært lettende for meg å få kontakt med personen mens jeg stod i køa.

[simira]

som datter av en tidligere langtransport-sjåfør må jeg si at å smelle rett i fronten på en lastebil eller å legge seg på togskinner er ekstremt egoistisk. Javel, så har man psykiske problemer og synes livet er tøft, men man har ikke rett til å påføre andre traumer og psykiske problemer av den grunn. Det er egoistisk. Jeg var vitne til et selvmord når jeg bare var 6 år gammel. En fyr hoppet ut av høyblokka der vi bodde og landet forann oss barna som lekte. Med meg gikk det bra, men for alt jeg vet kan de andre slite psykisk. Fryktelig egoistisk ...

At det kreves mot å ta livet av seg stiller jeg meg noen ganger tvilende til, det krever mer mot å leve.

Det krever mye mot å leve, men faktisk enda mer mot å ta livet av seg selv. Det krever at man gjør noe aktivt med det, i alle tilfelle. En handling som aldri kan angres, aldri kan gjøres om. "Leve" kan man alltids gjøre, på ett eller annet vis.

Og faktisk vil jeg tro at de aller, aller fleste som vil ta livet av seg ikke kaster seg foran tog og trailere, men heller velger ulike kombinasjoner av piller og alkohol, hopping fra høyder og andre ting som i utgangspunktet ikke direkte berører folk. Psykisk sykdom er ikke en konspirasjon mot yrkessjåfører.

[Mud]

Når man har det så forferdelig med seg selv at man trasker opp til en togskinne, legger seg ned på den, og lar et tod dundre over seg, så har man det seriøst ganske mye verre enn vedkommende som kjører toget altså. Joda, det er sikkert kjipt og alt, men på langt nære så kjipt som å avslutte et (ofte alt for ungt) liv fordi man ikke orker mer.

At du stiller deg tvilende til om det krever mot å ta livet av seg får være din greie, men å tvinge kroppen til å gjøre noe ALLE sanser og instinkter skriker i mot, det er nok ikke lett. Mot er vel ikke ordet, men man er nok drevet av et enormt mørke som er mye mer altoppslukende enn vi kan forestille oss. Jeg forstår godt at man ikke har tid til å planlegge akkurat hvor, når og hvordan man skal gjøre det for å plage færrest mulig jeg, og jeg synes så synd på vedkommende som tar det skrittet at jeg får tårer i øynene av å tenke på det. At en eller annen ser noe uheldig i samme sammenheng er synd, men det er absolutt ikke den personen det er mest synd på altså. Er man såpass dårlig skrudd sammen at man blir ødelagt av å se en fremmed kaste seg foran toget, er det en million andre faktorer som kunne vippet en av pinnen i løpet av livet uansett. Nei, det er ikke kult å se, ja, man får et annet perspektiv på ting, men å vri det over til at det er en selv det er synd på... Nei.

En kompis av meg kjørte i fjellveggen fordi han og x-dama gjorde det slutt. Han overlevde uten en skramme og nle lagt inn på lukket avdeling en periode. Han hadde en 5 år gammel gutt som forgudet pappaen sin. Sorry.. Dritego. Så fælt er ikke et samlivsbrudd at det rettferdiggjør at veslegutten skulle vokse opp uten far og med uttallige ubesvarte spørsmål. For ikke snakke om belastingen det ville blitt for ungens eneste gjenlevende omsorgsperson. Ironien er at det var fordi han bare så ungen annenhver helg han ble depressiv. Dama var han' ferdig' med.

Heldigvis skjønte han etterpå hvor ekstremt egoistisk han hadde vært og var takknemlig for at han overlevde.

Noe interessant han fortalte meg var at han faktisk var i godt humør når han gjorde det. Konsekvenser og ubehag var ikke i hodet hans overhodet, han ville bare vekk.

Sorry, det er selvfølgelig synd på folk som tar livet av seg, men noenganger får jeg bare lyst til å be folk ta seg sammen. Vi har alle et ******* noen ganger i livet, og man velger til en viss grad hvordan man takler det.

Og man påfører ofte andre større smerte enn det som utløste selvmordet. Tipper at hvis Ask tar livet av seg pga ei dame en gang så vil jeg, faren og den gjeldene dama slite langt mer enn han i utgangspunktet gjorde...

[Evelzz]

Vil bare poengtere at

1) Jeg mente ikke det var egoistisk fordi "jeg har ikke tid til å stå i kø", men fordi dette kan gå utover mennesker som trenger sykehustilsyn, som har betalt flere titalls tusen for en reise til Australia eller mennesker som har hatt flere planer utover dagen. Det er ENORME ringvirkninger 2 timers kø kan ha for enkeltmennesker. Og originalt sett så var det også min tanke: at ett menneskes valg kan ha så store ringvikrninger på andres liv. Uten at de kanskje tenker over det - og det er jo litt innunder beskrivelsen av ordet egoisme.

Tanken som sprang ut fra dette er jo at Kvaløya er helt isolert fra fastlandet VIA ei bru VIA Tromsø. Det er kun denne ENE brua. Og at man velger nøyaktig denne brua, framfor den andre brua som knytter Tromsøya til fastlandet - hvor det også finnes en tunnell man kan kjøre fra Tromsøya til fastlandet, gjør at det i mitt hode ikke er gjort én eneste tanke om plassering.

2) Det er ingen som har sagt at det ikke er fælt, vondt, trist, unødvendig, leit, mulig å forhindre, mye som kunne vært gjort, mye som er frustrerende, fortvilende, håpløst og alle synonymer. Men man kommenterte nå en gang *en side* av saken, siden det var tanken som sprang ut fra ringvirkninger om de menneskene som er i nærheten av hendelsen - at man kom inn på begrepet egoisme. Et ord som har forskjellig ladning, forskjellig tyngde og forskjellig verdi mellom hver person og hver situasjon. Det er nok derfor det er vanskelig å diskutere på nett.

Jeg kan jo f.eks nevne at når jeg først stod der fikk jeg en enorm angst, redsel og nervøsitet for at dette var en person som stod meg nær. Personen har allerede 3 gang hoppet fra bru, heldigvis alle gangene uten å miste livet. Derfor var det svært lettende for meg å få kontakt med personen mens jeg stod i køa.

Skal man se sånn på det, så risikerer jo man jo dette hele veien. Tenk om du tar feil da? Tenk om det var en unge som falt på sjøen fordi han bøllet med en kompis? Eller en arbeider som falt ned? Eller to biler kræsjet på broen, slik at den ble stengt? Ikke så egoistisk da lenger, men fremdeles ville du stått i kø på broen. Ting skjer, og man kan da ikke gå og tenke sånn på det hele tiden. Skal man til Australia har man reiseforsikring. Trenger man AKUTT hjelp NÅ finnes det da både ambulansebåter og helikopter.

At du fikk enorm angst og redsel er jo kjipt, men det er for meg mer egoistisk enn en beslutning en fremmed tar om å hoppe fra en bro og risikere trafikkstopp. Du er redd for at en som står deg nær og betyr noe for deg - ingen andre i køen, men deg - har valgt å hoppe fra broen. Når det viser seg at det "bare" var en annen stakkar - en noen andre nok har samme følelser for - da er det kjipt å stå i køen igjen.

Nei, selvmord er grusomt, og vi får heller gjøre så godt vi kan for at folkene rundt oss som trenger et ekstra klapp på skulderen og en ekstra klem i ny og ne kan få det, istedenfor å sitte her og fortelle hvor ego folk som har det verre enn oss er...