Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Nei, jeg var nok litt heldig der. Ingen av oss spiller wow nå, men på den tiden spilte vi ganske mye. Jeg gikk på uni i Bergen mens han studerte i Oslo. Så skulle han tilfeldigvis til Bergen på fekteturnering, vi møttes, dro på konsert med Datarock... og nå 5 år senere tutler det og går enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Gjennom venner.

Ble plutselig sittende med en hund ekstra, en aussie. Så da starta jobben med å finne noen som kunne overta ham, da gamle eier ikke lenger kunne ha ham, og jeg kunne ikke ha ham selv heller. Jeg visste at en kompis av meg lenge hadde ønska seg bikkje, men ikke kunne ha valp. Spurte ham, men han kunne ikke ha bikkja pga huseier, så skulle ha spørre fetteren sin - som da ble min utkårede, og som nå er min fantastiske samboer :)!!!

Og bikkja, Obi, han bor hos søtra mi han hehehe..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På rollespillkonferanse. Jeg var kledd ut som sigøynerkvinne, og han var kul med sixpence og bukseseler. Love at first sight :lol: Skjønt det skal sies at hadde det ikke vært for at Simira og en venn av ham hadde rottet seg sammen for å få fart på sakene, så hadde det kanskje aldri blitt noe. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 4, og venter vår førstefødte når som helst :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. :P Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann :) Var nesten litt skjebnen hehe.

Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett nok singel nå, men de to lengste forholdene jeg har hatt (8 år på begge to.. Det er muligens en grense jeg har? :P ), der har jeg møtt fyren på byen.

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet!

... I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde i. Merkelig hvordan tilfeldighetene plutselig slår til. Vi hadde ikke så mange måneders overlapp, fra jeg flyttet inn til han flyttet ut, men han hadde en pussig tendens til å henge i oppgangen, eks bære flytteesker, når jeg kom og gikk (ikke rent tilfeldig viste det seg senere ;) ). Etter et slikt "tilfeldig" møte inviterer han meg på øyafestivalen, vi gikk glipp av hovednummeret, og så var det i grunnen n gjort. Nå er vi samboere og har vært sammen i 3 1/2 år.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg svarer selv om jeg er singel jeg også. :aww: Som lesbisk (gud, jeg grøsser av det ordet, men jeg trenger trening i å bruke det) kommer man liksom ikke unna det famøse nettstedet Gaysir. Homointernettet. Der har jeg funnet de fleste av mine ekser, og der kommer jeg sikkert til å finne mine framtidige. Det slår meg aldri i det virkelige liv at andre også kan være skeive. Stort sett glemmer jeg at jeg er det selv. :turned:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på tilfeldighetene. Jeg var nemlig egentlig på vei til rasespesialen, men det viste seg etterhvert at Dovre var flommet over og Telenor sitt nett var sykt så det var umulig å ringe noen. Men heldigvis hadde jeg nett på mobilen og fikk vite om en fest hos en venninne.

Og der satt han, en skolevenn av min venninnes samboer. Vi fant skikkelig tonen, og dagen etter troppet jeg opp med hunder og en bag. Siden den gang har vi vært samboere og vi ble vel kjærester ca en måned etter.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter ny leilighet på tidspunktet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, blir egentlig både gjennom venninner og på fest... Jeg delte hus med ei tredje venninne og var egentlig ho som skulle spleises med han.. Men etterhvert fant de to spleisevenninenne mine ut at de igrunn hadde bomma kraftig fordi jeg var i utgangspunktet mer hans type.. Dette skjedde i 2006 og vi bor fremdeles sammen, så hell i spleiseuhell for min del:):):):)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Jeg må si at akkurat det er mitt inntrykk også!

Så sånn sett er det hakket bedre me meg og gubben.. Jeg er hundenerd og prater som oftes om hund, gubben er lastebil/båt-nerd og svarer mine setninger me båt/bil ting :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: .

Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...