Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

  På 2/6/2013 at 6:38 PM, IW skrev:
Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Nei, jeg var nok litt heldig der. Ingen av oss spiller wow nå, men på den tiden spilte vi ganske mye. Jeg gikk på uni i Bergen mens han studerte i Oslo. Så skulle han tilfeldigvis til Bergen på fekteturnering, vi møttes, dro på konsert med Datarock... og nå 5 år senere tutler det og går enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Gjennom venner.

Ble plutselig sittende med en hund ekstra, en aussie. Så da starta jobben med å finne noen som kunne overta ham, da gamle eier ikke lenger kunne ha ham, og jeg kunne ikke ha ham selv heller. Jeg visste at en kompis av meg lenge hadde ønska seg bikkje, men ikke kunne ha valp. Spurte ham, men han kunne ikke ha bikkja pga huseier, så skulle ha spørre fetteren sin - som da ble min utkårede, og som nå er min fantastiske samboer :)!!!

Og bikkja, Obi, han bor hos søtra mi han hehehe..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På rollespillkonferanse. Jeg var kledd ut som sigøynerkvinne, og han var kul med sixpence og bukseseler. Love at first sight :lol: Skjønt det skal sies at hadde det ikke vært for at Simira og en venn av ham hadde rottet seg sammen for å få fart på sakene, så hadde det kanskje aldri blitt noe. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 4, og venter vår førstefødte når som helst :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. :P Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann :) Var nesten litt skjebnen hehe.

Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett nok singel nå, men de to lengste forholdene jeg har hatt (8 år på begge to.. Det er muligens en grense jeg har? :P ), der har jeg møtt fyren på byen.

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet!

... I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde i. Merkelig hvordan tilfeldighetene plutselig slår til. Vi hadde ikke så mange måneders overlapp, fra jeg flyttet inn til han flyttet ut, men han hadde en pussig tendens til å henge i oppgangen, eks bære flytteesker, når jeg kom og gikk (ikke rent tilfeldig viste det seg senere ;) ). Etter et slikt "tilfeldig" møte inviterer han meg på øyafestivalen, vi gikk glipp av hovednummeret, og så var det i grunnen n gjort. Nå er vi samboere og har vært sammen i 3 1/2 år.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg svarer selv om jeg er singel jeg også. :aww: Som lesbisk (gud, jeg grøsser av det ordet, men jeg trenger trening i å bruke det) kommer man liksom ikke unna det famøse nettstedet Gaysir. Homointernettet. Der har jeg funnet de fleste av mine ekser, og der kommer jeg sikkert til å finne mine framtidige. Det slår meg aldri i det virkelige liv at andre også kan være skeive. Stort sett glemmer jeg at jeg er det selv. :turned:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på tilfeldighetene. Jeg var nemlig egentlig på vei til rasespesialen, men det viste seg etterhvert at Dovre var flommet over og Telenor sitt nett var sykt så det var umulig å ringe noen. Men heldigvis hadde jeg nett på mobilen og fikk vite om en fest hos en venninne.

Og der satt han, en skolevenn av min venninnes samboer. Vi fant skikkelig tonen, og dagen etter troppet jeg opp med hunder og en bag. Siden den gang har vi vært samboere og vi ble vel kjærester ca en måned etter.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter ny leilighet på tidspunktet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, blir egentlig både gjennom venninner og på fest... Jeg delte hus med ei tredje venninne og var egentlig ho som skulle spleises med han.. Men etterhvert fant de to spleisevenninenne mine ut at de igrunn hadde bomma kraftig fordi jeg var i utgangspunktet mer hans type.. Dette skjedde i 2006 og vi bor fremdeles sammen, så hell i spleiseuhell for min del:):):):)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/6/2013 at 6:38 PM, IW skrev:
Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Jeg må si at akkurat det er mitt inntrykk også!

Så sånn sett er det hakket bedre me meg og gubben.. Jeg er hundenerd og prater som oftes om hund, gubben er lastebil/båt-nerd og svarer mine setninger me båt/bil ting :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: .

Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...