Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

For ca 10 år siden drømte jeg 10 år frem i tid, og fantaserte om at jeg kom til å være både gift og mamma. Og her sitter jeg da, singel student :P Og lurer på hvordan i all verden jeg skal ha tid til og møte noen, og hvor i all verden det kommer til å være! Så, da ble jeg litt nysgjerrig, hvor møtte du din kjære?

  • Like 4
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Jeg møtte min kjære på nett og tror du med hell kunne hatt det som en egen kategori, virker som mange går den veien for tida :lol:

Edit: Dog var det en skremmende tilfeldighet for vår del. Jeg var aaltfor ung for han men hang på VGs debattforum og la ut msn-en min der. Og han la meg av en eller annen grunn til. Så tok det en stund der vi knapt snakket, så ble han singel og ting tok seg opp og når jeg også ble singel sa det bang :lol: Egentlig er det veldig ekkelt å tenke på i dag. Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

  • Like 1
Skrevet

På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

  • Like 2
Skrevet
På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

  • Like 1
Skrevet
Dere som møtte hverandre over nett, noen som har lyst til å dele historier? Jeg har nemlig prøvd, og det var katastrofe :P

Jeg tror det der er akkurat det samme som på andre arenaer, jeg: Flaks og uflaks. Dessverre :P

Skrevet

Jeg var hvertfall ikke "på leting", jeg bare spilte et spill (WoW) hvor vi spilte sammen i en gruppe flere ganger i uka. Snakket ikke noe særlig med Steve fordi jeg hadde jo kjæreste og alle var bare venner i spillet. Så ble jeg singel og hadde en del av folkene fra spillet på Skype, Facebook osv. Kom med en tilfeldig kommentar på noe han skrev på Facebook, så begynte vi å sende mail :) . Vi hadde jo snakket litt i spillet, men aldri noe målrettet.

  • Like 3
Skrevet

Facebook :P Helt lættis, fordi jeg kontakta han pga. å få mulig "hedring" av den mega-idioten av en x jeg hadde til kjæreste da. Hadde jeg ikke vært så godhjerta at jeg ville et rasshøl godt, hadde jeg ikke møtt min kjære samboer i dag. Rart å tenke på :lol:

EDIT: Så jeg var heller ikke på leting. Det bare ble sånn :lol:

Skrevet

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Skrevet

På msn, gjennom venner. Han fikk msn adressen min gjennom en felles venn "bare fordi". Han var sammen med en annen på det tidspunktet. Vi snakket veldig mye fra første stund av, og når det ble slutt mellom dem, så begynte jeg å være mye med han, og ja :) Det er nå litt over 5 år siden, og vi har vært sammen i 4 1/2 år i mars :heart: Bodd sammen i litt over et år, utenom at han har "bodd" hos meg hos mamma siste 2 årene før det. Og nå flytter vi inn i vårt første egen eide hus om to uker :D:wub:

Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

Signerer!!

  • Like 1
Skrevet

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år :D

  • Like 10
Skrevet

På nett (irc), og det var mindre spesielt enn tidspunktet... han hadde kjærlighetssorg og jeg var overhodet ikke klar for å tenke på noe annet enn meg selv, da jeg var på grensen til å bli innlagt på psykiatrisk pga alvorlig depresjon. Han la faktisk merke til at jeg var spesielt deppa på den ene irc-kanalen uten at jeg uttrykte noe spesielt, og vi endte med å snakke en del privat de neste dagene.

Vi hadde i utgangspunktet et felles miljø og mange felles kjente (i it-miljøet) i Tr.heim, så møttes på ntnu for at han skulle hjelpe meg med programmeringsøvinger, han inviterte meg hjem til leiligheten sin på middag et par ganger (da var jeg solgt... en mann som kan lage mat, leiligheten var strøken også!), og han var hos meg et par ganger og mekket utstyr til laiv (bedre second date, noen?). Så dro jeg ham med meg på laivdugnad langt inni skogen, og vips var det gjort. Jeg skulle så ønsket at jeg hadde et bilde av da vi satt på toppen av en stabel med tømmer den dagen, hånd i hånd...

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

Sånn er det med oss også. Vi snakker mange timer om dagen og synes fortsatt det er vanskelig å legge på når en oss må til sengs. Gleder meg til visum og alt går i orden, så man slipper å sitte ved pcen for å få snakket. :)

Skrevet

Han bodde i kollektiv med vennina mi før hun flytta inn til meg. Vi kjente hverandre igrunn ikke, før vi halvannet år etter vi ble introdusert, endte opp med å ta en skogtur sammen. Etter flere turer og overnattinger ble vi sammen :)

  • Like 1
Skrevet

På skolen, andre år videregående, jeg gikk landbruk han gikk skogbruk ^^
Slik ting er nå virker det som vi kommer til å være sammen for evig :P
vært sammen i 2 år, bodd sammen 1 år og har lille voffsen sammen :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...