Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

For ca 10 år siden drømte jeg 10 år frem i tid, og fantaserte om at jeg kom til å være både gift og mamma. Og her sitter jeg da, singel student :P Og lurer på hvordan i all verden jeg skal ha tid til og møte noen, og hvor i all verden det kommer til å være! Så, da ble jeg litt nysgjerrig, hvor møtte du din kjære?

  • Like 4
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Jeg møtte min kjære på nett og tror du med hell kunne hatt det som en egen kategori, virker som mange går den veien for tida :lol:

Edit: Dog var det en skremmende tilfeldighet for vår del. Jeg var aaltfor ung for han men hang på VGs debattforum og la ut msn-en min der. Og han la meg av en eller annen grunn til. Så tok det en stund der vi knapt snakket, så ble han singel og ting tok seg opp og når jeg også ble singel sa det bang :lol: Egentlig er det veldig ekkelt å tenke på i dag. Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

  • Like 1
Skrevet

På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

  • Like 2
Skrevet
På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

  • Like 1
Skrevet
Dere som møtte hverandre over nett, noen som har lyst til å dele historier? Jeg har nemlig prøvd, og det var katastrofe :P

Jeg tror det der er akkurat det samme som på andre arenaer, jeg: Flaks og uflaks. Dessverre :P

Skrevet

Jeg var hvertfall ikke "på leting", jeg bare spilte et spill (WoW) hvor vi spilte sammen i en gruppe flere ganger i uka. Snakket ikke noe særlig med Steve fordi jeg hadde jo kjæreste og alle var bare venner i spillet. Så ble jeg singel og hadde en del av folkene fra spillet på Skype, Facebook osv. Kom med en tilfeldig kommentar på noe han skrev på Facebook, så begynte vi å sende mail :) . Vi hadde jo snakket litt i spillet, men aldri noe målrettet.

  • Like 3
Skrevet

Facebook :P Helt lættis, fordi jeg kontakta han pga. å få mulig "hedring" av den mega-idioten av en x jeg hadde til kjæreste da. Hadde jeg ikke vært så godhjerta at jeg ville et rasshøl godt, hadde jeg ikke møtt min kjære samboer i dag. Rart å tenke på :lol:

EDIT: Så jeg var heller ikke på leting. Det bare ble sånn :lol:

Skrevet

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Skrevet

På msn, gjennom venner. Han fikk msn adressen min gjennom en felles venn "bare fordi". Han var sammen med en annen på det tidspunktet. Vi snakket veldig mye fra første stund av, og når det ble slutt mellom dem, så begynte jeg å være mye med han, og ja :) Det er nå litt over 5 år siden, og vi har vært sammen i 4 1/2 år i mars :heart: Bodd sammen i litt over et år, utenom at han har "bodd" hos meg hos mamma siste 2 årene før det. Og nå flytter vi inn i vårt første egen eide hus om to uker :D:wub:

Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

Signerer!!

  • Like 1
Skrevet

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år :D

  • Like 10
Skrevet

På nett (irc), og det var mindre spesielt enn tidspunktet... han hadde kjærlighetssorg og jeg var overhodet ikke klar for å tenke på noe annet enn meg selv, da jeg var på grensen til å bli innlagt på psykiatrisk pga alvorlig depresjon. Han la faktisk merke til at jeg var spesielt deppa på den ene irc-kanalen uten at jeg uttrykte noe spesielt, og vi endte med å snakke en del privat de neste dagene.

Vi hadde i utgangspunktet et felles miljø og mange felles kjente (i it-miljøet) i Tr.heim, så møttes på ntnu for at han skulle hjelpe meg med programmeringsøvinger, han inviterte meg hjem til leiligheten sin på middag et par ganger (da var jeg solgt... en mann som kan lage mat, leiligheten var strøken også!), og han var hos meg et par ganger og mekket utstyr til laiv (bedre second date, noen?). Så dro jeg ham med meg på laivdugnad langt inni skogen, og vips var det gjort. Jeg skulle så ønsket at jeg hadde et bilde av da vi satt på toppen av en stabel med tømmer den dagen, hånd i hånd...

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

Sånn er det med oss også. Vi snakker mange timer om dagen og synes fortsatt det er vanskelig å legge på når en oss må til sengs. Gleder meg til visum og alt går i orden, så man slipper å sitte ved pcen for å få snakket. :)

Skrevet

Han bodde i kollektiv med vennina mi før hun flytta inn til meg. Vi kjente hverandre igrunn ikke, før vi halvannet år etter vi ble introdusert, endte opp med å ta en skogtur sammen. Etter flere turer og overnattinger ble vi sammen :)

  • Like 1
Skrevet

På skolen, andre år videregående, jeg gikk landbruk han gikk skogbruk ^^
Slik ting er nå virker det som vi kommer til å være sammen for evig :P
vært sammen i 2 år, bodd sammen 1 år og har lille voffsen sammen :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...