Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

For ca 10 år siden drømte jeg 10 år frem i tid, og fantaserte om at jeg kom til å være både gift og mamma. Og her sitter jeg da, singel student :P Og lurer på hvordan i all verden jeg skal ha tid til og møte noen, og hvor i all verden det kommer til å være! Så, da ble jeg litt nysgjerrig, hvor møtte du din kjære?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Jeg møtte min kjære på nett og tror du med hell kunne hatt det som en egen kategori, virker som mange går den veien for tida :lol:

Edit: Dog var det en skremmende tilfeldighet for vår del. Jeg var aaltfor ung for han men hang på VGs debattforum og la ut msn-en min der. Og han la meg av en eller annen grunn til. Så tok det en stund der vi knapt snakket, så ble han singel og ting tok seg opp og når jeg også ble singel sa det bang :lol: Egentlig er det veldig ekkelt å tenke på i dag. Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hvertfall ikke "på leting", jeg bare spilte et spill (WoW) hvor vi spilte sammen i en gruppe flere ganger i uka. Snakket ikke noe særlig med Steve fordi jeg hadde jo kjæreste og alle var bare venner i spillet. Så ble jeg singel og hadde en del av folkene fra spillet på Skype, Facebook osv. Kom med en tilfeldig kommentar på noe han skrev på Facebook, så begynte vi å sende mail :) . Vi hadde jo snakket litt i spillet, men aldri noe målrettet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Facebook :P Helt lættis, fordi jeg kontakta han pga. å få mulig "hedring" av den mega-idioten av en x jeg hadde til kjæreste da. Hadde jeg ikke vært så godhjerta at jeg ville et rasshøl godt, hadde jeg ikke møtt min kjære samboer i dag. Rart å tenke på :lol:

EDIT: Så jeg var heller ikke på leting. Det bare ble sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På msn, gjennom venner. Han fikk msn adressen min gjennom en felles venn "bare fordi". Han var sammen med en annen på det tidspunktet. Vi snakket veldig mye fra første stund av, og når det ble slutt mellom dem, så begynte jeg å være mye med han, og ja :) Det er nå litt over 5 år siden, og vi har vært sammen i 4 1/2 år i mars :heart: Bodd sammen i litt over et år, utenom at han har "bodd" hos meg hos mamma siste 2 årene før det. Og nå flytter vi inn i vårt første egen eide hus om to uker :D:wub:

Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

Signerer!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett (irc), og det var mindre spesielt enn tidspunktet... han hadde kjærlighetssorg og jeg var overhodet ikke klar for å tenke på noe annet enn meg selv, da jeg var på grensen til å bli innlagt på psykiatrisk pga alvorlig depresjon. Han la faktisk merke til at jeg var spesielt deppa på den ene irc-kanalen uten at jeg uttrykte noe spesielt, og vi endte med å snakke en del privat de neste dagene.

Vi hadde i utgangspunktet et felles miljø og mange felles kjente (i it-miljøet) i Tr.heim, så møttes på ntnu for at han skulle hjelpe meg med programmeringsøvinger, han inviterte meg hjem til leiligheten sin på middag et par ganger (da var jeg solgt... en mann som kan lage mat, leiligheten var strøken også!), og han var hos meg et par ganger og mekket utstyr til laiv (bedre second date, noen?). Så dro jeg ham med meg på laivdugnad langt inni skogen, og vips var det gjort. Jeg skulle så ønsket at jeg hadde et bilde av da vi satt på toppen av en stabel med tømmer den dagen, hånd i hånd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

Sånn er det med oss også. Vi snakker mange timer om dagen og synes fortsatt det er vanskelig å legge på når en oss må til sengs. Gleder meg til visum og alt går i orden, så man slipper å sitte ved pcen for å få snakket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bodde i kollektiv med vennina mi før hun flytta inn til meg. Vi kjente hverandre igrunn ikke, før vi halvannet år etter vi ble introdusert, endte opp med å ta en skogtur sammen. Etter flere turer og overnattinger ble vi sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skolen, andre år videregående, jeg gikk landbruk han gikk skogbruk ^^
Slik ting er nå virker det som vi kommer til å være sammen for evig :P
vært sammen i 2 år, bodd sammen 1 år og har lille voffsen sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...