Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

For ca 10 år siden drømte jeg 10 år frem i tid, og fantaserte om at jeg kom til å være både gift og mamma. Og her sitter jeg da, singel student :P Og lurer på hvordan i all verden jeg skal ha tid til og møte noen, og hvor i all verden det kommer til å være! Så, da ble jeg litt nysgjerrig, hvor møtte du din kjære?

  • Like 4
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Jeg møtte min kjære på nett og tror du med hell kunne hatt det som en egen kategori, virker som mange går den veien for tida :lol:

Edit: Dog var det en skremmende tilfeldighet for vår del. Jeg var aaltfor ung for han men hang på VGs debattforum og la ut msn-en min der. Og han la meg av en eller annen grunn til. Så tok det en stund der vi knapt snakket, så ble han singel og ting tok seg opp og når jeg også ble singel sa det bang :lol: Egentlig er det veldig ekkelt å tenke på i dag. Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

  • Like 1
Skrevet

På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

  • Like 2
Skrevet
På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

  • Like 1
Skrevet
Dere som møtte hverandre over nett, noen som har lyst til å dele historier? Jeg har nemlig prøvd, og det var katastrofe :P

Jeg tror det der er akkurat det samme som på andre arenaer, jeg: Flaks og uflaks. Dessverre :P

Skrevet

Jeg var hvertfall ikke "på leting", jeg bare spilte et spill (WoW) hvor vi spilte sammen i en gruppe flere ganger i uka. Snakket ikke noe særlig med Steve fordi jeg hadde jo kjæreste og alle var bare venner i spillet. Så ble jeg singel og hadde en del av folkene fra spillet på Skype, Facebook osv. Kom med en tilfeldig kommentar på noe han skrev på Facebook, så begynte vi å sende mail :) . Vi hadde jo snakket litt i spillet, men aldri noe målrettet.

  • Like 3
Skrevet

Facebook :P Helt lættis, fordi jeg kontakta han pga. å få mulig "hedring" av den mega-idioten av en x jeg hadde til kjæreste da. Hadde jeg ikke vært så godhjerta at jeg ville et rasshøl godt, hadde jeg ikke møtt min kjære samboer i dag. Rart å tenke på :lol:

EDIT: Så jeg var heller ikke på leting. Det bare ble sånn :lol:

Skrevet

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Skrevet

På msn, gjennom venner. Han fikk msn adressen min gjennom en felles venn "bare fordi". Han var sammen med en annen på det tidspunktet. Vi snakket veldig mye fra første stund av, og når det ble slutt mellom dem, så begynte jeg å være mye med han, og ja :) Det er nå litt over 5 år siden, og vi har vært sammen i 4 1/2 år i mars :heart: Bodd sammen i litt over et år, utenom at han har "bodd" hos meg hos mamma siste 2 årene før det. Og nå flytter vi inn i vårt første egen eide hus om to uker :D:wub:

Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

Signerer!!

  • Like 1
Skrevet

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år :D

  • Like 10
Skrevet

På nett (irc), og det var mindre spesielt enn tidspunktet... han hadde kjærlighetssorg og jeg var overhodet ikke klar for å tenke på noe annet enn meg selv, da jeg var på grensen til å bli innlagt på psykiatrisk pga alvorlig depresjon. Han la faktisk merke til at jeg var spesielt deppa på den ene irc-kanalen uten at jeg uttrykte noe spesielt, og vi endte med å snakke en del privat de neste dagene.

Vi hadde i utgangspunktet et felles miljø og mange felles kjente (i it-miljøet) i Tr.heim, så møttes på ntnu for at han skulle hjelpe meg med programmeringsøvinger, han inviterte meg hjem til leiligheten sin på middag et par ganger (da var jeg solgt... en mann som kan lage mat, leiligheten var strøken også!), og han var hos meg et par ganger og mekket utstyr til laiv (bedre second date, noen?). Så dro jeg ham med meg på laivdugnad langt inni skogen, og vips var det gjort. Jeg skulle så ønsket at jeg hadde et bilde av da vi satt på toppen av en stabel med tømmer den dagen, hånd i hånd...

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

Sånn er det med oss også. Vi snakker mange timer om dagen og synes fortsatt det er vanskelig å legge på når en oss må til sengs. Gleder meg til visum og alt går i orden, så man slipper å sitte ved pcen for å få snakket. :)

Skrevet

Han bodde i kollektiv med vennina mi før hun flytta inn til meg. Vi kjente hverandre igrunn ikke, før vi halvannet år etter vi ble introdusert, endte opp med å ta en skogtur sammen. Etter flere turer og overnattinger ble vi sammen :)

  • Like 1
Skrevet

På skolen, andre år videregående, jeg gikk landbruk han gikk skogbruk ^^
Slik ting er nå virker det som vi kommer til å være sammen for evig :P
vært sammen i 2 år, bodd sammen 1 år og har lille voffsen sammen :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...