Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Egentlig så er det svaret skikkelig enkelt i min verden, nemlig cavalier. En mer tilpassningsdyktig og enkel hund kan jeg ikke se for meg.

Men så var det det med helsa og at vår neste hund skal være større og sterk nok til å trekke pulk og på ski.

Så, hva er den perfekte familiehunden i din verden? Om du skal oppfylle de to enkle kravene, nemlig at den skal være stor (minst 55-60 og oppover) og ha evne og glede av å trekke på ski og trekke pulk.

Sånn for min egen del vil jeg ha en med god pels så den kan være mye ute, men det er ikke nødvendigvis krav i denne tråden altså. Men begrunn gjerne rasevalgene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Æsj, ville svare lapphund som fin familiehund, men er jo ikke der på høyde, og det er ikke abnorm stor trekkvilje på alle, men det finnes de som funker til det lell :)

Ellers har du jo mange som funker med de kravene da. Golden er kanskje ikke dumt? Er glad i de jeg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt personlig viss jeg skulle hatt en ren familiehund/turkompis så hadde jeg valgt en vorsteh. Trivelige, passe store hunder som er ypperlige til trekk og bruk, jeg hadde foretrukket korthåret, men de kommer jo som strihåret også og tipper de tåler litt kulde vertfall. Mye av grunnen til at vorsteh havner øverst på lista her er nettopp fordi den er en ypperlig snørekjørings hund og snørekjøring på ski og sykkel er gøy!

Ellers så er det mange hunder som passer den beskrivelsen men med noen variasjoner i egenskaper, væremåte og intensitet.

mellom/riesen snuser, flere av retrieverne, schæfer, de polare rasene, ja egentlig de fleste. De fleste store hunder er jo istand til og trekke litt, så da kommer det egentlig mest an på hva du er ute etter av egenskaper forøvrig, men det er kanskje en fordel og styre unna raser som er lite arbeidsomme, da det vil være vanskeligere og overbevise en slik om at tungt arbeid er gøy enn en som har lyst til og jobbe i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker St. Bernhard eller Berner sånn umiddelbart, men jeg er jo veldig svak for de store rasene da :P Men de er store, rolige, og kan være med på det meste, og jeg vil regne begge rasene som familievennlige. Pelsen er jo ganske grei på begge også. . Jeg tviler heller ikke på at de vil kunne dra pulk over en god stund, men kanskje ikke i den høyeste hastigheten ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra de få kriteriene der så ville jeg sagt Siberian Husky.

Er som regel aldri noe problem i kombinasjonen SH og barn. De er riktignok "båndhunder" på tur, men alltid en glad turkamerat. Kan både trekke og kløve. Stort sett glade hunder som passer fint til noen som liker å være mye ute og vil ha en litt aktiv familiehund. Men det er jo så mye mer i en hund enn det du spør om, så om en SH ville passet til familie X er jo umulig å si på bakgrunn av de to tingene. Er det noe jeg IKKE ønsker så er det at en familie ender opp med feil hund i forhold til hva de egentlig ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever, livat men døds snill og kan trekke som noen uvær.. mine unger vokste opp med flatter til enorm gjensidig glede. Nettopp det at flatten var en livat hund, gjorde at de kunne leke med liv&lyst med ungene. Man måtte bare passe på at flatten ikke giret seg helt opp i uante høyder, men de 2 jeg hadde da ungene var små gjorde ikke det. Og så måtte ungene selvfølgelig passes på at de ikke var ufine mot hundene. Dog var de hundene så snille, at jeg visste at de ikke ville ta igjen om det skulle hende noe dritt mens jeg hadde ryggen til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på Berner med en gang jeg leste innlegget. .

Edit:begrunnelse ja hehe.

De virker snille og hardføre. Og ikke minst sindige.

I tilegg er de opprinnelig avlet for trekk i rolig tempo. Jeg ville vært litt mer nølende til å la en SH trekke pulk med barn i enn en berner. Også ser de alltid så glade ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra de to kriteriene, så hadde jeg valgt meg en Siberian Husky.

Han jeg hadde var en av de mest fantastiske hunder jeg har kjent. Hans foreldre og søsken var nesten like fantastiske. Og den tid jeg hadde mye med rasen å gjøre, så kan jeg vel ikke si jeg opplevde noe av negativ art med dem.

Min var med på det meste, jeg var 14 år når jeg fikk han (han var 6 år og eieren skulle avvikle hundeholdet sitt - jeg hadde passet han og resten av flokken i 2,5 år så jeg kjente han godt). Han var en fryd å snørekjøre med, han var en fryd på fjellturer, han kløva, han var en kosehund, han var populær blandt skolebarna som gikk forbi hagen vår - etter skolen kom de innom og gav han rester etter matpakken sin. Han var en herlig fyr som gikk sammen med alt og alle, selv hunder som var kjent for å krangle med andre oppførte seg sammen med han, dette uten at han trengte knøvle dem eller noe annet enn å bare være seg selv.

Og jeg vet flere som har SH som er nesten av samme type som han var.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden

Vi hadde golden da jeg var ung. En fantastisk hund. Han var med meg i stallen og på rideturer hver dag. (han var sprek, man får hva man former). Trakk på sykkel og ski. Vannvittig snill og grei. God pels (hater dog røytinga). Jeg var 12 år da vi fikk han og han var en fantastisk følgesvenn, gjennom forelskelser, kjærlighetssorg, flytting, gikk alltid løs, stakk aldri av, lettdressert og lydig, snill som dagen var lang. :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bernere er fantastiske familiehunder. Jeg husker en av mine venninner hadde to stk i familien og vi/de koste oss glugg ihjel sammen i mange år. Blide og glade, trakk pulk på skiturer (jeg fikk væme :D ), elsket å få kos og å gi kos, og gav glede til hele familien. Senere har jeg den samme oppfattelsen når venner og bekjente har skaffet seg berner i familien.

Ellers støtter jeg TonjeM ang flat. Trivelige og glade hunder, størrelsen møter kravene og jeg har samme oppfatning av at de har fungert som fantastiske pelsvenner i familen til de jeg kjenner til og hører om.

Golden retriver kjenner jeg kanskje enda fler som har og har hatt. Og jeg kan bare si akkurat det samme om dem i familiesammenheng som med bernere etter hva jeg har erfart.

Hadde det ikke stått på størrelsen og trekk, så hadde jeg slengt på sheltie også :P

Edit: Tror jeg legger til New Foundland og jeg. Har bare positive opplevelser i oppveksten med flere nuffer og i den ene familien hadde de flere i tillegg til tre barn. Jeg elsket dem og var hundre prosent sikker på at det var en sånn jeg skulle ha når jeg ble stor. De trakk vogn om sommeren, pulk om vinteren, bar kløv og var med på løpeturer og opptil veldig lange fotturer. Bla i Sølenfjellet hvor vi gikk fra tidlig morgen og var hjemme sent på kvelden. Kan ikke se at ikke disse herlige bamsene også kan egne seg som fine familiehunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

Aller først må jeg flire litt av den første setningen :P

Ellers veldig enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange uventede og for meg uforståelige forslag her ja :P

For meg er og blir Labradoren den perfekte familiehund først og framst fordi den har et gemytt som er til å stole på. Fordi man har - på en typisk labrador - utrulig mange sjanser. Du kan falle oppå, lugge, stikke i øynene, rive i ører - standard labrador er å bare riste det av seg og gå. Det er rett og slett ikke et aggressivt korn i en ordentlig labrador, og det fine med labradoren er at selv dårlig research på oppdretter vil gi deg en bra labrador. De er bare sånn :) man slipper også alle "dillene" andre kan få. Ingen vokt, ingen rare hangups, ingen viktige sosialiseringsbehov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...