Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?

[Raksha]

Egentlig så er det svaret skikkelig enkelt i min verden, nemlig cavalier. En mer tilpassningsdyktig og enkel hund kan jeg ikke se for meg.

Men så var det det med helsa og at vår neste hund skal være større og sterk nok til å trekke pulk og på ski.

Så, hva er den perfekte familiehunden i din verden? Om du skal oppfylle de to enkle kravene, nemlig at den skal være stor (minst 55-60 og oppover) og ha evne og glede av å trekke på ski og trekke pulk.

Sånn for min egen del vil jeg ha en med god pels så den kan være mye ute, men det er ikke nødvendigvis krav i denne tråden altså. Men begrunn gjerne rasevalgene.

[Kaja]

Grand Danois, trenger ingen begrunnelse!

God pels har de jo ikke, men jeg har ALDRI sett Tesh fryse.

[Castella]

Golden

[Ane]

Vorstehhund Med begrunnelse at de er perfekte til det du setter opp. Gjerne fra trekklinjer.

[Aslan]

Æsj, ville svare lapphund som fin familiehund, men er jo ikke der på høyde, og det er ikke abnorm stor trekkvilje på alle, men det finnes de som funker til det lell

Ellers har du jo mange som funker med de kravene da. Golden er kanskje ikke dumt? Er glad i de jeg

[Jankaa]

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

[Debbie]

Berner eller labrador.

Kanskje boxer.

[Malamuten]

Helt personlig viss jeg skulle hatt en ren familiehund/turkompis så hadde jeg valgt en vorsteh. Trivelige, passe store hunder som er ypperlige til trekk og bruk, jeg hadde foretrukket korthåret, men de kommer jo som strihåret også og tipper de tåler litt kulde vertfall. Mye av grunnen til at vorsteh havner øverst på lista her er nettopp fordi den er en ypperlig snørekjørings hund og snørekjøring på ski og sykkel er gøy!

Ellers så er det mange hunder som passer den beskrivelsen men med noen variasjoner i egenskaper, væremåte og intensitet.

mellom/riesen snuser, flere av retrieverne, schæfer, de polare rasene, ja egentlig de fleste. De fleste store hunder er jo istand til og trekke litt, så da kommer det egentlig mest an på hva du er ute etter av egenskaper forøvrig, men det er kanskje en fordel og styre unna raser som er lite arbeidsomme, da det vil være vanskeligere og overbevise en slik om at tungt arbeid er gøy enn en som har lyst til og jobbe i utgangspunktet.

[Kaja]

Se for en formidabel trekkvilje, Raksha! Denne skjønnheten skal jo etterhvert ha valper også *knis*

[Garmen]

Jeg tenker St. Bernhard eller Berner sånn umiddelbart, men jeg er jo veldig svak for de store rasene da Men de er store, rolige, og kan være med på det meste, og jeg vil regne begge rasene som familievennlige. Pelsen er jo ganske grei på begge også. . Jeg tviler heller ikke på at de vil kunne dra pulk over en god stund, men kanskje ikke i den høyeste hastigheten

[Snøfrost]

Ut fra de få kriteriene der så ville jeg sagt Siberian Husky.

Er som regel aldri noe problem i kombinasjonen SH og barn. De er riktignok "båndhunder" på tur, men alltid en glad turkamerat. Kan både trekke og kløve. Stort sett glade hunder som passer fint til noen som liker å være mye ute og vil ha en litt aktiv familiehund. Men det er jo så mye mer i en hund enn det du spør om, så om en SH ville passet til familie X er jo umulig å si på bakgrunn av de to tingene. Er det noe jeg IKKE ønsker så er det at en familie ender opp med feil hund i forhold til hva de egentlig ønsker.

[Taz]

Bouvier des flandres.
De er store nok, masse pels, liker ofte å trekke og jeg er ikke subjektiv i det hele tatt.

[Anette]

Corgi

Men om kravet på høyde er der så får jeg kanskje strekke meg til bc da. Det vokste jeg opp med og synes det var perfekt.

[TonjeM]

Flatcoated retriever, livat men døds snill og kan trekke som noen uvær.. mine unger vokste opp med flatter til enorm gjensidig glede. Nettopp det at flatten var en livat hund, gjorde at de kunne leke med liv&lyst med ungene. Man måtte bare passe på at flatten ikke giret seg helt opp i uante høyder, men de 2 jeg hadde da ungene var små gjorde ikke det. Og så måtte ungene selvfølgelig passes på at de ikke var ufine mot hundene. Dog var de hundene så snille, at jeg visste at de ikke ville ta igjen om det skulle hende noe dritt mens jeg hadde ryggen til.

[Caro]

Berner og Border

[Mud]

Jeg tenkte på Berner med en gang jeg leste innlegget. .

Edit:begrunnelse ja hehe.

De virker snille og hardføre. Og ikke minst sindige.

I tilegg er de opprinnelig avlet for trekk i rolig tempo. Jeg ville vært litt mer nølende til å la en SH trekke pulk med barn i enn en berner. Også ser de alltid så glade ut

[Zitka]

Jeg tenkte også berner eller nuffe da. Jeg vokste opp me en slik

Sent from my GT-I9100

[Justisia]

Ut fra de to kriteriene, så hadde jeg valgt meg en Siberian Husky.

Han jeg hadde var en av de mest fantastiske hunder jeg har kjent. Hans foreldre og søsken var nesten like fantastiske. Og den tid jeg hadde mye med rasen å gjøre, så kan jeg vel ikke si jeg opplevde noe av negativ art med dem.

Min var med på det meste, jeg var 14 år når jeg fikk han (han var 6 år og eieren skulle avvikle hundeholdet sitt - jeg hadde passet han og resten av flokken i 2,5 år så jeg kjente han godt). Han var en fryd å snørekjøre med, han var en fryd på fjellturer, han kløva, han var en kosehund, han var populær blandt skolebarna som gikk forbi hagen vår - etter skolen kom de innom og gav han rester etter matpakken sin. Han var en herlig fyr som gikk sammen med alt og alle, selv hunder som var kjent for å krangle med andre oppførte seg sammen med han, dette uten at han trengte knøvle dem eller noe annet enn å bare være seg selv.

Og jeg vet flere som har SH som er nesten av samme type som han var.

[MonicaT]

Golden

Vi hadde golden da jeg var ung. En fantastisk hund. Han var med meg i stallen og på rideturer hver dag. (han var sprek, man får hva man former). Trakk på sykkel og ski. Vannvittig snill og grei. God pels (hater dog røytinga). Jeg var 12 år da vi fikk han og han var en fantastisk følgesvenn, gjennom forelskelser, kjærlighetssorg, flytting, gikk alltid løs, stakk aldri av, lettdressert og lydig, snill som dagen var lang.

[Djervekvinnen]

Selv om de fleste hunderaser kan passe godt i familier er det noen klassikerer som skiller seg ut: Labrador, golden, berner, st.bernhard og collie ser jeg for meg er fine familiehunder og har passende gemytt til å være familiehund.

[Guest LXT]

Bernere er fantastiske familiehunder. Jeg husker en av mine venninner hadde to stk i familien og vi/de koste oss glugg ihjel sammen i mange år. Blide og glade, trakk pulk på skiturer (jeg fikk væme ), elsket å få kos og å gi kos, og gav glede til hele familien. Senere har jeg den samme oppfattelsen når venner og bekjente har skaffet seg berner i familien.

Ellers støtter jeg TonjeM ang flat. Trivelige og glade hunder, størrelsen møter kravene og jeg har samme oppfatning av at de har fungert som fantastiske pelsvenner i familen til de jeg kjenner til og hører om.

Golden retriver kjenner jeg kanskje enda fler som har og har hatt. Og jeg kan bare si akkurat det samme om dem i familiesammenheng som med bernere etter hva jeg har erfart.

Hadde det ikke stått på størrelsen og trekk, så hadde jeg slengt på sheltie også

Edit: Tror jeg legger til New Foundland og jeg. Har bare positive opplevelser i oppveksten med flere nuffer og i den ene familien hadde de flere i tillegg til tre barn. Jeg elsket dem og var hundre prosent sikker på at det var en sånn jeg skulle ha når jeg ble stor. De trakk vogn om sommeren, pulk om vinteren, bar kløv og var med på løpeturer og opptil veldig lange fotturer. Bla i Sølenfjellet hvor vi gikk fra tidlig morgen og var hjemme sent på kvelden. Kan ikke se at ikke disse herlige bamsene også kan egne seg som fine familiehunder

[TonjeM]

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

[Guest LXT]

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

Aller først må jeg flire litt av den første setningen

Ellers veldig enig

[Guest]

Mange uventede og for meg uforståelige forslag her ja

For meg er og blir Labradoren den perfekte familiehund først og framst fordi den har et gemytt som er til å stole på. Fordi man har - på en typisk labrador - utrulig mange sjanser. Du kan falle oppå, lugge, stikke i øynene, rive i ører - standard labrador er å bare riste det av seg og gå. Det er rett og slett ikke et aggressivt korn i en ordentlig labrador, og det fine med labradoren er at selv dårlig research på oppdretter vil gi deg en bra labrador. De er bare sånn man slipper også alle "dillene" andre kan få. Ingen vokt, ingen rare hangups, ingen viktige sosialiseringsbehov.

[Wanderlust]

Jeg tenker Samojed jeg, men jeg er sikkert heeelt på jordet