Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Egentlig så er det svaret skikkelig enkelt i min verden, nemlig cavalier. En mer tilpassningsdyktig og enkel hund kan jeg ikke se for meg.

Men så var det det med helsa og at vår neste hund skal være større og sterk nok til å trekke pulk og på ski.

Så, hva er den perfekte familiehunden i din verden? Om du skal oppfylle de to enkle kravene, nemlig at den skal være stor (minst 55-60 og oppover) og ha evne og glede av å trekke på ski og trekke pulk.

Sånn for min egen del vil jeg ha en med god pels så den kan være mye ute, men det er ikke nødvendigvis krav i denne tråden altså. Men begrunn gjerne rasevalgene. :)

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet

Æsj, ville svare lapphund som fin familiehund, men er jo ikke der på høyde, og det er ikke abnorm stor trekkvilje på alle, men det finnes de som funker til det lell :)

Ellers har du jo mange som funker med de kravene da. Golden er kanskje ikke dumt? Er glad i de jeg :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min. :wub:

  • Like 4
Skrevet

Helt personlig viss jeg skulle hatt en ren familiehund/turkompis så hadde jeg valgt en vorsteh. Trivelige, passe store hunder som er ypperlige til trekk og bruk, jeg hadde foretrukket korthåret, men de kommer jo som strihåret også og tipper de tåler litt kulde vertfall. Mye av grunnen til at vorsteh havner øverst på lista her er nettopp fordi den er en ypperlig snørekjørings hund og snørekjøring på ski og sykkel er gøy!

Ellers så er det mange hunder som passer den beskrivelsen men med noen variasjoner i egenskaper, væremåte og intensitet.

mellom/riesen snuser, flere av retrieverne, schæfer, de polare rasene, ja egentlig de fleste. De fleste store hunder er jo istand til og trekke litt, så da kommer det egentlig mest an på hva du er ute etter av egenskaper forøvrig, men det er kanskje en fordel og styre unna raser som er lite arbeidsomme, da det vil være vanskeligere og overbevise en slik om at tungt arbeid er gøy enn en som har lyst til og jobbe i utgangspunktet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker St. Bernhard eller Berner sånn umiddelbart, men jeg er jo veldig svak for de store rasene da :P Men de er store, rolige, og kan være med på det meste, og jeg vil regne begge rasene som familievennlige. Pelsen er jo ganske grei på begge også. . Jeg tviler heller ikke på at de vil kunne dra pulk over en god stund, men kanskje ikke i den høyeste hastigheten ;)

  • Like 1
Skrevet

Ut fra de få kriteriene der så ville jeg sagt Siberian Husky.

Er som regel aldri noe problem i kombinasjonen SH og barn. De er riktignok "båndhunder" på tur, men alltid en glad turkamerat. Kan både trekke og kløve. Stort sett glade hunder som passer fint til noen som liker å være mye ute og vil ha en litt aktiv familiehund. Men det er jo så mye mer i en hund enn det du spør om, så om en SH ville passet til familie X er jo umulig å si på bakgrunn av de to tingene. Er det noe jeg IKKE ønsker så er det at en familie ender opp med feil hund i forhold til hva de egentlig ønsker.

  • Like 1
Skrevet

Bouvier des flandres. :ahappy:
De er store nok, masse pels, liker ofte å trekke og jeg er ikke subjektiv i det hele tatt. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Flatcoated retriever, livat men døds snill og kan trekke som noen uvær.. mine unger vokste opp med flatter til enorm gjensidig glede. Nettopp det at flatten var en livat hund, gjorde at de kunne leke med liv&lyst med ungene. Man måtte bare passe på at flatten ikke giret seg helt opp i uante høyder, men de 2 jeg hadde da ungene var små gjorde ikke det. Og så måtte ungene selvfølgelig passes på at de ikke var ufine mot hundene. Dog var de hundene så snille, at jeg visste at de ikke ville ta igjen om det skulle hende noe dritt mens jeg hadde ryggen til.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenkte på Berner med en gang jeg leste innlegget. .

Edit:begrunnelse ja hehe.

De virker snille og hardføre. Og ikke minst sindige.

I tilegg er de opprinnelig avlet for trekk i rolig tempo. Jeg ville vært litt mer nølende til å la en SH trekke pulk med barn i enn en berner. Også ser de alltid så glade ut :)

  • Like 1
Skrevet

Ut fra de to kriteriene, så hadde jeg valgt meg en Siberian Husky.

Han jeg hadde var en av de mest fantastiske hunder jeg har kjent. Hans foreldre og søsken var nesten like fantastiske. Og den tid jeg hadde mye med rasen å gjøre, så kan jeg vel ikke si jeg opplevde noe av negativ art med dem.

Min var med på det meste, jeg var 14 år når jeg fikk han (han var 6 år og eieren skulle avvikle hundeholdet sitt - jeg hadde passet han og resten av flokken i 2,5 år så jeg kjente han godt). Han var en fryd å snørekjøre med, han var en fryd på fjellturer, han kløva, han var en kosehund, han var populær blandt skolebarna som gikk forbi hagen vår - etter skolen kom de innom og gav han rester etter matpakken sin. Han var en herlig fyr som gikk sammen med alt og alle, selv hunder som var kjent for å krangle med andre oppførte seg sammen med han, dette uten at han trengte knøvle dem eller noe annet enn å bare være seg selv.

Og jeg vet flere som har SH som er nesten av samme type som han var.

  • Like 1
Skrevet

Golden

Vi hadde golden da jeg var ung. En fantastisk hund. Han var med meg i stallen og på rideturer hver dag. (han var sprek, man får hva man former). Trakk på sykkel og ski. Vannvittig snill og grei. God pels (hater dog røytinga). Jeg var 12 år da vi fikk han og han var en fantastisk følgesvenn, gjennom forelskelser, kjærlighetssorg, flytting, gikk alltid løs, stakk aldri av, lettdressert og lydig, snill som dagen var lang. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Selv om de fleste hunderaser kan passe godt i familier er det noen klassikerer som skiller seg ut: Labrador, golden, berner, st.bernhard og collie ser jeg for meg er fine familiehunder og har passende gemytt til å være familiehund.

  • Like 1
Skrevet

Bernere er fantastiske familiehunder. Jeg husker en av mine venninner hadde to stk i familien og vi/de koste oss glugg ihjel sammen i mange år. Blide og glade, trakk pulk på skiturer (jeg fikk væme :D ), elsket å få kos og å gi kos, og gav glede til hele familien. Senere har jeg den samme oppfattelsen når venner og bekjente har skaffet seg berner i familien.

Ellers støtter jeg TonjeM ang flat. Trivelige og glade hunder, størrelsen møter kravene og jeg har samme oppfatning av at de har fungert som fantastiske pelsvenner i familen til de jeg kjenner til og hører om.

Golden retriver kjenner jeg kanskje enda fler som har og har hatt. Og jeg kan bare si akkurat det samme om dem i familiesammenheng som med bernere etter hva jeg har erfart.

Hadde det ikke stått på størrelsen og trekk, så hadde jeg slengt på sheltie også :P

Edit: Tror jeg legger til New Foundland og jeg. Har bare positive opplevelser i oppveksten med flere nuffer og i den ene familien hadde de flere i tillegg til tre barn. Jeg elsket dem og var hundre prosent sikker på at det var en sånn jeg skulle ha når jeg ble stor. De trakk vogn om sommeren, pulk om vinteren, bar kløv og var med på løpeturer og opptil veldig lange fotturer. Bla i Sølenfjellet hvor vi gikk fra tidlig morgen og var hjemme sent på kvelden. Kan ikke se at ikke disse herlige bamsene også kan egne seg som fine familiehunder :)

Skrevet

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

Aller først må jeg flire litt av den første setningen :P

Ellers veldig enig :)

Skrevet

Mange uventede og for meg uforståelige forslag her ja :P

For meg er og blir Labradoren den perfekte familiehund først og framst fordi den har et gemytt som er til å stole på. Fordi man har - på en typisk labrador - utrulig mange sjanser. Du kan falle oppå, lugge, stikke i øynene, rive i ører - standard labrador er å bare riste det av seg og gå. Det er rett og slett ikke et aggressivt korn i en ordentlig labrador, og det fine med labradoren er at selv dårlig research på oppdretter vil gi deg en bra labrador. De er bare sånn :) man slipper også alle "dillene" andre kan få. Ingen vokt, ingen rare hangups, ingen viktige sosialiseringsbehov.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...