Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og fyrverkeri


Tøfflus
 Share

Recommended Posts

Jeg synes at å overlate hunder til seg selv i dødsangst er grov dyremishandling.

Yep, så gjør de det kommer jeg til å gå opp og hente den. Da får den heller være nede hos oss. De har ofte latt hun være hjemme tidligere lenge osv, så kan jo hende de gjør det nå også tenkte jeg..

Ei venninne lot sin 8 mnd gammel flat/bc valp være alene hjemme midt i tønsberg by for to år siden, jeg og lill var ganske hissige og jeg var ikke kort i utalelsene mine til henne, jeg sa alt jeg mente og lot heller vennskapet gå fløyten.. var ikke bare jeg som sa til hun hva vi mente om den saken..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yep, så gjør de det kommer jeg til å gå opp og hente den. Da får den heller være nede hos oss. De har ofte latt hun være hjemme tidligere lenge osv, så kan jo hende de gjør det nå også tenkte jeg..

Her soves det gjennom hele seansen stort sett. Kan vel lette på hodet når det braker som verst. Eneste forholdsregel jeg tar er at jeg ikke lar dem være hjemme alene

Jeg aner ikke hvordan Em reagerer, så jeg sender gjestene mine på party på hotellet, mens jeg blir liggende på sofaen med masse mest snop, chips, pizza og kos Nå skal vi gå en laang, grisetung skitur

Jeg skjønner jo de som sender opp fyrverkeri i sju-åttetida som har unger som kanskje skal legges osv. Men hele romjula trenger man ikke å holde på. Jeg bemerket faktisk nettopp at det hadde vært bemerkelsesverdig stille i Molde i romjula, hørte førte raketten nå nettopp.

Men jeg er ikke sikker på hvor mye det hjelper at alle hundefolk poster på fb at ALLE hunder er redde for fyrverkeri, det er jo bare med på å gjøre at folk ikke gidder å ta hensyn (ganske direkte sitert fra et ikke-hundemenneske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zima er engstelig, men ikke hysterisk. Pea vet jeg ikke, men jeg vet hun er skuddredd (ganske også), så jeg regner med at hun også vil være rimelig redd i morgen. Hundene skal være alene hjemme hos kjæresten min, som bor sånn til at de ikke vil bli plaget av rakettoppskyting. I tillegg og for sikkerhets skyld skal de være i kjelleren (de er trygge og vant til å være der), og jeg kommer til å la radioen stå på. Men jeg er fantastisk takknemlig for å bo et sted hvor hundene kan være hjemme og trygge i kjente omgivelser. En hund i dødsangst er helt forferdelig å se :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er redde, selv om Balrog ble skremt som valp.

Men er hjemme med dem, og skjermer dem for sikkerhetsskyld.

Har hatt en hund som var redd og det var en beardis. Det gikk bra å ha henne på bad uten vinduer og med radio da det verste stod på. Hadde heldigvis ingen uheldige opplevelser med plutselig oppskyting ute på tur, det hadde vært ille.

Da jeg hadde hest passet vi alltid på å ri på dagtid, kan jo skje alvorlige ulykker dersom en hest blir skremt.

Også tenker jeg alltid på dyrene i skogen og håper de er litt skjermet og ikke får panikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin er ikke redd, men Dany vet jeg ikke. Ingen har brydd seg når vi har vært ute og noen har fyrt opp. Men det er jo noe annet på nyttårsaften. Uansett skal jeg være sammen med dem og vi skal kose oss inne på kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana reagerte mye ifjor, men da var vi på en ny plass, vi var på Oppdal, og hun fikk ikke være med oss den kvelden, men tilbragte mesteparten av tiden alene i gangen nede (stor gang med en del trafikk osv).. I år skal hun være med oss til noen venner hvor hun får være med oss slik at hun kan være fysisk med oss om hun vil. Har vært en del oppskytinger nå ikveld, men de har hun ikke brydd seg noe om. Vi gikk også tur ista forbi noen som skjøt opp slike hylere, uten at hun brydde seg, så dette ser bra ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Ulla skvetter litt hvis det kommer et vakent smell når vi er ute (det gjør eieren også), men så snuser hun videre som ingenting. De fleste reagerer hun ikke på i det hele tatt. Første gang jeg har hatt en hund som ikke drar hjemover i panikk. Gud, det er deilig. Likevel har jeg tenkt til å droppe å ta henne med noe sted i morgen, selv om hun var velkommen. Fremmed sted og flere fremmede mennesker. Det hadde sikkert gått fint, men jeg gidder ikke ta sjansen på å ødelegge noe. Jeg tenkte heller at vi skulle dra innover i skogen med hodelykta, som to små Viggo Venneløse på eventyr. Noe sier meg at det kan bli vel så fint. Herregud. Nå begynner jeg å bli bra sær. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvordan Em reagerer, så jeg sender gjestene mine på party på hotellet, mens jeg blir liggende på sofaen med masse mest snop, chips, pizza og kos :aww: Nå skal vi gå en laang, grisetung skitur slik at hun blir helt slått ut, men tar på ingen måte sjansen på å la henne være alene i kveld just in case.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hittil har Nagini, som forøvrig opplever sin første nyttårsaften, taklet det hele problemfritt. Greit nok, det har ikke vært så alt for mange raketter foreløpig, men det begynner virkelig å ta av der ute.

Hero takler det helt fint på innsiden av huset, men om han må luftes er det ikke bare bare å være en lite Alaska Husky hanne midt oppi alt spetaklet. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leja brø seg overhode ikke i kveld. Hun var mer opptatt av rotta si fra IKEA og matrester på gulvet. Hun var tilogmed ute og tisset mens det smalt. Fullstendig uaffektert. Chess la seg på rommet til mamma og kom ut i ett-tiden. Ikke spesielt dramatisk på noe vis i år. Det var deilig :D følte vel egentlig at det gikk bedre i år enn på lenge! Ingen tegn til panikk eller spesielt mye redsel heller. Kun engstelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk en god tur i 22 tiden, da vi har en valp og bror på besøk med valpen sin. Ingen av hundene reagerte på smellene vi møtte da, selvom vi gikk forbi en hage hvor de sendte opp. Det smalt bra godt rundt 24, bror var inne med hundene da valpen hans var litt nervøs, mine sov seg igjennom det <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

421157_10151377629951327_219900020_n.jpg

Dette gjorde Nora når det smalt som verst her ute :ahappy: Mye roligere i år en i fjor og året før der - det liker vi.

Rare Norris.. Sånt pleier å bli verre for hvert år det, ikke bedre. Jeg er glad i raringen min :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor vi et boligfelt med veldig mange barnefamilier, og her var det VELDIG mye mer bråk i år, enn det var i Stavanger sentrum i fjor. Det begynte i 7-tida og smalt jamt hele kvelden, med en peak klokka 12. I 12-tida så jeg at hundene ble bittelitt urolige, så jeg tok fram en nina ottosson-leke. Den fikk dem til å glemme det, og de lekte seg gjennom det verste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald fikk 5 på skudd på MH'en, men det går an å ta det med ro på nyttårsaften lell :)

542937_10152428341925341_239012939_n.jpg

Godt og se :) Han reagerte ikke noe i fjor heller, så er glad han evner å ta det helt med ro til tross for bråket. Han var ute og tisset i 22-tida, og da var det masse buldring og knatring rundt oss (ingenting tett på da, men lell), ittno problem. Er glad jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes stresset ganske mye i år. Han var hjemme med mine foreldre, og de satt nede i første etasje fra halv tolv til nesten halv ett. Neste år drar vi til fjells, vi skal i hvert fall ikke være i et av de tetteste nabolagene i Bergen. Rapporten fra Oslo sier at det var rolig hos tøfflus, med Calle og hennes hunder. Det er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti var hjemme alene frem til ellevetiden på kvelden (var innom og sjekka til han en gang, null stress). Men her er det kjemperolig, knapt et lys i vinduene. Så hentet vi han i ellevetiden og kjørte en tur ned til sentrum og så på rakettene. Det var null stress og tennisballen som lå på gulvet var myyye mer spennende. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk bedre enn på ett par år. Pesing og ganske berørt, men fullt kontaktbar og lot seg avlede. Men.. vi hadde reist på landet, men jammen hadde de brukt mye penger på raketter her også rundtom. Det var mye mer fyrverkeri her enn jeg hadde forestilt meg. Det fine her var at det hele sto på i mye kortere tid, og hele huset ristet ikke.

Da var det over for denne gangen og. Puh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første nyttårsaften gikk over alle forventninger! Har merket tidligere at han ikke bryr seg om høye lyder, men dette var jo helt supert.

Tok en lang tur i 22 tiden, da var det noen raketter ute, men ingen nærme, alt gikk som vanlig, stoppet ikke opp og lurte på hva det var engang (lurer nesten på om han er døv? :P )
Vel hjemme satt han som vanlig i senga vår i en times tid og bare tittet ut vinduet, var ikke mye fyrverkeri da heller, men kunne jo se noe innimellom, da begynte han å intressere seg endel. Etterhvert ville han ut på verandaen, og der ble han helt til kvart på tolv da vi gikk ut en tur. Da sto vi rett ved noen som skjøt opp raketter, Brutus ble overlykkelig og hadde planer om å løpe bort til rakettene for å leke. Grisehylene og kinaputtene var også dødskule. Haha, for en fin hund :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her smalt det jevnt og trutt fra ca kl 20 til ca 1:30 + noen ettersmeller etter det igjen. Hundene var så fine så, de insisterte på å gå ut kl 23 så da gjorde vi det. Calle skvatt litt da det smalt rett ved, men siden alle jentene satt så pent og tisset ble han igrunn opptatt av det han også, hihi. Vel inne igjen var han litt urolig og jeg trodde han var engstelig. Men så viste det seg at han bare var sulten og så fort matskålen kom frem igjen ble den tømt og han kræsja ned i soffan igjen med de andre :D Jeg gikk ut på verandaen kl 24, kunne se rett inn på hundene og de lå som slakt hele gjengen, lot seg overhodet ikke affisere av knatringen og hylingen på utsiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...