Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det sies jo at det er tanken som teller, men har du noen gang blitt skikkelig skuffet over en julegave? Ønsket du deg kanskje en islandshest da du var liten og endte opp med en kjepphest istedenfor?

Det er jo ikke alltid like lett å finne den perfekte julegaven, så kanskje noen har bommet fullstendig? Har du kanskje blitt gitt en gave som bare var helt feil for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Guest Gråtass

Jeg fikk hjemmequiltete grytelapper da jeg var 16 år, det var veldig skuffende husker jeg, selv om jeg har hatt glede av de seinere (maaaaaaaaaaaange år seinere vel og merke) til tross for at jeg er ingen kjøkkenskriver altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to pakker med servietter og en annen liten ting som 18åring. Det var litt kjipt følte jeg.

Ellers er jeg generelt veldig fornøyd med de aller fleste julegaver :) Det tror jeg er den eneste jeg kommer på som jeg har blitt litt skuffet over også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde vært på Island en høst, og snakket i ukesvis om alle de kule butikkene med superhypermoderne klær - og at jeg skulle få en helt vanvittig fantastisk gave fra en av disse driiiitkule butikkene.

Jeg var fjorten og holdt på å gå på veggen av spenning, og så var det en skikkelig kjerringaktig kofte i fløffi ull fra villsau med store, blanke knapper og belte i midjen - milelangt fra de åletrange neonfargede jeansene jeg så for meg :lol:

Edit: jeg begynte faktisk å grine, for ikke bare var det en kjempeskuffelse, jeg ville aldri ha på meg noe sånt offentlig (da hadde jo dødd av flauhet) og hadde verdens dårligste samvittighet overfor mamma som faktisk trodde hun hadde kjøpt noe superhipt til meg :cry:

Endret av Pim
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eller annen gang på ungdomsskolen ble jeg fryktelig skuffa. Kjøpte gave til venninner som vanlig, vi var enige om mellom 80 og 100 kroner. Jeg kjøpte en fin gave til henne, kan ikke huske hva, men det var noe skikkelig. Tilbake fikk jeg mange neglelakker - alle var åpnet, brukt og fullstendig uttørket :lol:

Edit: Og ellers har jeg ikke tall på hvor mange år på rad jeg var dødsskuffa og gråt på kvelden både på bursdag og julaften fordi jeg ikke fikk den kurven med de to små shetland sheepdog-valpene i :cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan virkelig huske at jeg var kjempeskuffet over, var en pakke med noe sånn lilla jenteparfymegreie og deo som het "Date" eller noe. Det viser hvor godt de kjente meg for å si det pent. :lol:

Samt en klokke jeg fikk av min far en gang. Sånn skikkelig überfeminin, liten, nett jenteklokkegreie. Jeg har aldri gått med noen slike klokker i mitt liv, det var digre "dataklokker" som gjaldt fra jeg lærte meg klokka. Så han burde også vite bedre...

Men første jula i "mitt nye liv", så kjøpte omtrent alle dusjshampo til meg. Jeg trur jeg fikk 5-6 flasker eller noe, så jeg hadde nok for over et år framover. :lol: Men er noe som kom godt med da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt ei jul - jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men ikke veldig, tror jeg... Det var ei diger eske som så kjempespennende ut. Jeg pakket opp med skyhøye forventninger, men da jeg åpnet klaffene på eska, kikker jeg nedi og ser sprinkler nedi der - og var overbevist om at jeg hadde fått en sånn varmeovn med "gitter" på (gammeldag sak som sikkert ingen huser nå *ler*). Herregud, så skuffa jeg var akkurat da. Men så pakka jeg vider opp - og oppdaget at det var jo sprinkler, men det var sprinklene til et bur, og inni det buret satt det en hamster!!!! Herregud, det var tidenes julegave, tror jeg :D.

Jeg husker egentlig ikke om jeg har blitt noe særlig skuffa over gaver jeg har fått, men jeg minnes ei jul da jeg fikk ei dukke i gave av farmor og farfar. Den dukka var så stygg i ansiktet og minte meg så innmari om ei av jentene borti gata som var ei sånn skikkelig møkkajente - så dukka fikk hete Irene og satt i et hjørne og ble aldri lekt med *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som har litt spesiell smak. En jul fikk jeg et plastfat som var en imitasjon av et rosemalt trefat. Om det hadde vært et rosemalt trefat så ville det vært feil liksom, plastimitasjon var langt på andre siden av feil! (Jeg kastet det, faktisk, sorry tante Åse).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjipe foreldre så jeg har hatt mange juler og bursdager som har startet med snørr, tårer og tenners gnissel.

Jeg var vel en 8-9 år og jeg husker jeg maste om at vi skulle pakke opp gaver. Min far kunne fortelle at jeg hadde slettes ikke vært noe grei, så jeg fikk ikke presanger. Pakker ble pakket opp, mine søstre fikk, mine foreldre fikk og mine besteforeldre fikk, jeg fikk IKKE NOE!!! Før helt helt helt til slutt når jeg fikk godtesekken, oppi der lå det en lapp. På lappen var det starten på en rebus, og for hver post var det en liten pakke og helt til slutt sto sparkstøttingen jeg hadde ønsket meg kjempelenge, men inngravert navn! :D En annen jul hadde søstrene mine pakket inn ett og ett dundersalt sukkertøy. Eller julen jeg hadde snoket så voldsomt rundt. Nei da var det jo ikke noe vits i at jeg fikk pakker, jeg hadde jo funnet alle før jul...

Den andre gangen jeg husker så alt for godt var 18 årsdagen min. Da fikk jeg truser og middag... JEY!! Før min far sa at han og jeg skulle ut å spise på fredagen. Jah strålende fornøyd drittunge gikk å furtet på rommet sitt. Hurra liksom ut å spise med sin fosile far. Men drittungen ble med ut hun, i bilen tar han feil vei og kjører mot stallen. I stallen sto det en tom boks med en lapp "Til Margrete, fra alle" inni sto det en gyngehest. Skjønte jo ikke en dritt! Før jeg skjønte at jeg hadde fått min helt egen hest!!! :D Måtte kjøpe den selv altså, men det var liksom helt i orden :D

Også julen da min søster virkelig slo på stortromma og kjøpe genser i XXL til meg *ler* Hun hadde vært på salg og funnet den. Her var tanken bak dritdårlig, for hun kunne umulig ha tenkt *ler* Jeg er XS liksom... Det er vel den gaven jeg har blitt mest skuffet over. Det var den julen den andre søsteren min (hun fikk en julestjerne) og jeg bestemte oss for at vi dropper gaver oss i mellom *flir*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg pakket opp 4x5 kg med mel ifjor troooor jeg at jeg så :o ut.. Når jeg åpnet melet senere på kvelden (for å bære med meg litt og litt :lol:) ramlet det ut en 500 lapp og min bror holdt på å dette ned trappen fordi han flirte sånn :lol::D Etter det ønsker jeg meg alltid "Mel og noe attåt" av broderen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hmm - eneste julegaven jeg har blitt litt snurt over var da jeg fikk titanic til jul av onkelen min som vi feiret jul hos. Ikke bare likte jeg ikke filmen, men jeg SÅ han gikk å henta den i filmhylla si samme dag, og den var ikke forseglet eller noe så kunne ikke bytte den. :lol:

Ellers ble jeg faktisk barnslig skuffa ene året, da fikk bror spinndyr linse til kameraet mens jeg fikk en billig dvdspiller og wakeuplight. :lol: Var ikke så skuffa over gavene, men over prisforskjellen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Mange tragiske sonen-skjebner her!

Jeg tror den gaven jeg har blitt mest skuffet over var da jeg fikk et lys fra en venninne, sånn formet som ett fruktfat eller noe. Skikkelig tacky. Ikke bare fordi det var stygt (for det var det virkelig), men mer fordi jeg ble skuffet over at hun ikke kjente meg bedre, og at det der virkelig var så langt fra min greie som det går an omtrent...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er forresten ekspert på å gi gaver med forbehold - det blir jeg tullete av. :lol: Gir en fint innpakket gave med ett eller annet, og så kommer det at jeg MÅ bruke det ol. Ellers tar hun det tilbake :lol: I fjor fikk jeg noen smykker, de fikk hun rett i retur da hun kom med det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel stort sett fått ålreite julegaver, jeg. Men i fjor fikk samboeren min og jeg julegave av hans mor. Jeg fikk en heklet lue, som i og for seg er koselig det. Problemet var bare at det fikk han òg. Som eneste julegave. Fra sin mor. Stakkars, da var han ikke veldig blid. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...