Gå til innhold
Hundesonen.no

blandings hund-avl?


TMR
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om jeg tørr å spørre en gang. Har sett det på flere steder her at det ikke er så mange som er glad i blandings hunder:-s eller avl.

Men jeg har ett spørsmål, må bare si (så ikke jeg blir slakta her) at jeg har ikke planer om å gjøre det. Men jeg lurer.

Hva en tispe er blanding av 1/4 papillon og 3/4 chihuahua og passe seg med den 100% chihuahua også går det den veien. Kan en anse de som "renraset" til slutt? Papillonen bli jo vasket ut til slutt??

Og vi en Googler chihuahua så kommer det opp at de har krysset chihuahua og papillon for og få langhåret chihuahua. Så teknisk sett så er det jo papillon i de fra før av.

Men som nevn. Bare ett ærlig spørsmål:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Two judges assessed Fiona before she was able to be registered by the UK Kennel Club. Both judges gave her an excellent report and deemed that she was indeed a Dalmatian! Thus Fiona achieved another “first” and became eligible to be shown in the UK and to prove to the world that Low Uric Acid Dalmatians are capable of taking on the so-called “real Dalmatians”.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Ja, men du får nok ikke godkjent valpene som dalmatiner om du parrer den med naboens pointer, bare sånn derfor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Men hvordan kan alle valpene og foreldrene være dokumentert registrert hvis man ikke registrerer blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Det stemmer ikke. Man kan ikke bare plutselig bestemme seg for å blande inn feks Terv og Aussie og dokumentere da 6 år senere at kullet man skal ha blir da renraset for man har dokumenter på at parringen tre generasjoner tilbake på foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Gidske" data-cid="1396286" data-time="1355607421"><p>

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være

dokumentert/registrert også da. </p></blockquote>

Ååja. Så det går. Men hvordan blir de da registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Dette gjelder kun de rasene som er med i innkryssingsprosjekter eller de som har åpen stambok, ikke resten av rasene.

For de aller fleste raser så er stamboken lukket og hunder innregistreres ikke lenger, og en kryssning tilbake til en rase som TS spør om vil aldri kunne registreres inn i rasen igjen, selv om den er krysset med samme rase i hundre generasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Grim" data-cid="1396360" data-time="1355625013"><p>

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld. :) </p></blockquote>

Jeg ser den:-P Er mye blanda følelser om dette emnet. Men jeg forstår oppdrettere da:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt".

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.
Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="SusanneL" data-cid="1396382" data-time="1355646139"><p>

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt". <br />

<br />

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..<br />

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)<br />

<br />

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..<br />

<br />

<br />

Susanne</p></blockquote>

Amen :)

Bra noen kom inn og poengterte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Nei, ingen driver slik i Norge. For å kunne drive slik de gjorde må man kunne avle mye, og utelukke mye, og å finne hjem til alle? tror ikke det, og alterntivet er jo ikke så hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.

Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

Et slikt prosjekt har jo vært på doodlene... Opprinnelsen var å få til en annen røytefri hjelpehund enn puddelen, en som var litt likere labradoren/goldenei I Australia, men "rasen" ble ikke homogen derfor avsluttet de det. Mannen som startet prosjektet har vell også gått ut og sakt han angrer på at han startet det hele på grunn av alle de useriøse avlerne som har startet opp nå i etterkant. Såvidt jeg har fått det med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det opprinnelig var tenkt seriøst når doodleavlen startet (ideen var jo god) - men til tross for det, og tusenvis av kull senere (over hele verden), er de jo ikke noe nærmere å få godkjent dette som rase... Og det viser vel kanskje hvor vanskelig det faktisk er å bare "lage" en egen rase.

(Men er ikke endel av disse opprinnelige australske doodlene relativt homgene, da? Så reportasje fra en oppdretter der og hun hadde da en hel gjeng med hunder med de samme fysiske trekkene, størrelse og pels...)

Når disse "lordene" på sine gods parret et par/tre terrierraser og kalte de opp etter seg selv etter noen generasjoner var det nok endel enklere å få godkjent en rase da..

Og troligvis var det også mere akseptert at alle med feil hårlag, farge, størrelse eller temperament ble det gjort kort prossess med. Slik at kun en brøkdel overlevde til fruktbar alder og brukt videre i avl.

Man kan faktisk ikke ha en masse halv- eller heldårlige eksemplarer løpende rundt hos "folk" som plutselig bestemmer seg for å være med på en evt. popularitetsbølge og begynne parre sine egne uten samme plan/kunnskap som grunnleggeren. (Se hva som skjer med doodle-avlen, ingen orden i det hele tatt!)

Ergo må et slikt prosjekt være meget planlagt og nøye overvåket. TENK hvilken kontroll man må ha på dette, da - for å sørge for at hele prosjektet hele tiden beveger seg i riktig retning hele tiden. og TENK hvor mange hunder man må avle, man må sørge for å ha flere separate ubeslektede linjer som må til slutt kunne kombineres. De skal da selvsagt også ha samme utseende og/eller egenskap - og det viser seg jo å være vanskelig "nok" selv innenfor den samme rasen til tider...

Nei, tror ikke det er så lett...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke).    Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.
    • Hei sonen!  År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe?  Springer eller Sheltie. Meeennnnn. Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels.  Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...   Hva skal jeg med hund?  Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna.  Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk.  Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker. Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei  
    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...