Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

  • Like 1
Skrevet

For meg er det viktigst at brukshunden min er fysisk frisk og ikke spesielt utsatt for belastningsskader. Jeg vil også ha en mentalt robust hund som takler både spesielle utfordringer og hverdagen uten problemer. Jeg har et liv som innebærer at hunden min må være med meg rundt på besøk og treffe mange forskjellige folk, reise kollektivt, henge på Oslo S et par timer mens vi venter på toget, ha en hverdag som varierer litt ift tid alene hjemme samt mengde og type aktivitet, også videre. Det er helt nødvendig for meg i mitt hundehold at hunden takler alt dette helt fint. Og selvfølgelig er bruksegenskaper viktig, det er jo på en måte hele poenget med å kjøpe en hund av den rasen Geo er. Det eksteriøre er for meg ikke superviktig, annet enn at hunden bør være sunt bygget og ikke ha feil som belaster unødvendig. Hadde jeg valgt en rase hvor det er stort skille på eksteriør- og brukslinjer, er det ikke sikkert jeg hadde gått for de linjene med flottest utstillingshunder, akkurat. Men kelpien er en av få raser hvor man kan få i både pose og sekk, og da er det jo selvfølgelig litt gøy å stille ut når jeg først har fått en hund som er litt fin. Men jeg hadde overlevd uten. (Jeg har tross alt hatt Tinka - ikke utstillingsmateriale i det hele tatt - i ni år.)

Hvordan jeg endte med akkurat den kombinasjonen jeg gjorde? Vel. På kelpie er det flere oppdrettere som har riktig fokus og avler hunder hvor helse og mentalitet er viktigst, samtidig som man faktisk klarer å beholde hele pakka. Jeg kunne fint kjøpt av en annen oppdretter enn den jeg valgte. Men når jeg skulle kjøpe min første brukshund føltes det viktig å gjøre det så trygt og forutsigbart som mulig ved å kjøpe hund fra noen som jeg faktisk vet at er innmari seriøs og mye mer kresen enn meg. :lol: De kelpiene jeg kjenner best kommer fra samme linjer, og det er også en trygghet. Jeg er foreløpig veldig fornøyd med den hunden jeg har fått, men han er fremdeles veldig ung og har litt han skal bevise når det kommer til både helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Skrevet

Vanskelig å bestemme seg for rekkefølge!! :)

For hva er vitsen med en hund som har alle bruksegeskapene i behold om helsa suger? Så jeg tror nesten jeg må sette mentalitet, helse, bruksegenskaper og så eksteriør jeg. For jeg vil heller ha en mentalt stabil og frisk hund med litt dårlige bruksegenskaper, enn en syk hund proppa med bruksegenskaper jeg ikke får utnytta fult ut :angel: trooor jeg da! hehe... Og eksteriøret er jo litt viktig også om man tenker på at det SKAL være sunt?

  • Like 2
Skrevet

Nå er jo malamute til et helt annet bruk enn rasene dere over har, men det er en hardfør og fantastisk brukshund til sitt bruk.

Når jeg så etter en malamute var det jeg vektla aller mest mentalitet. Jeg er ute etter en stabil, trygg og sosial hund som kan være med med i alle settinger. Malamuten er utrolig glad i folk, men det finnes desverre noen linjer som fremdeles sliter litt med aggrasjon ovenfor hunder. Her var jeg veldig nøye.

Etter mentalitet kommer helse for meg. En sunn hund er utrolig viktig, og om ikke helsa er på plass på en hund som fysisk skal jobbe, er det ikke noe særlig å bruke den som brukshund heller.

Bruksegenskapene er for meg nr. 3. Her ønsker jeg en sterk hund som har arbeidshode og trekker godt framover. De skal være selvstendige, og ikke avhengig av at jeg går ved siden av ved f.eks. pulkkjøring. De skal ha styrken og mentaliteten til å holde ut i lengre perioder i variert vær, og ikke psyke ut om ting blir tung.

Ekstiør er siste punkt, men for meg er dette også viktig. Rasestandarden til malamuten beskriver en funksjonell polarhund som skal fungere til sitt bruk. Jeg vil ha en hund som ikke avviker fra standarden pga. dette, men også fordi jeg vil ha en malamute med sin seregenheter. De skal ikke være for små, og de skal ikke være for store.

Hvorfor jeg valgte den kombinasjonen jeg gjorde ja.. Vel, det var vel oppdretter jeg igunn valgte. jeg fant noen veldig seriøse og hyggelige. De er utrolig hjelpsomme og veileder meg og svarer på alt jeg lurer på. Var å besøkte oppdretterne flere ganger før valpene ble født, også før mor fikk løpetid, og fikk se hundene i flere situasjoner. Jeg elsket de bikkjene! Arbeidshunder med et fantastisk lynne, og den utstrålingen!

Når det kommer til kullet var det bare flaks. Jeg skulle ha etter en anne kombinasjon, men der ble det for få tisper. Utrolig nok var det en tjuvparring kort tid etter. Oppdretter vurderte abortsprøyte, men kombinasjonen var allerede tiltenkt, så de valgte å ta kullet litt før enn planlagt. Sånn gikk det til at jeg fikk tilbud om tispe fra dette kullet. Jeg likte moren og faren, så sånn ble det. Kunne ikke vært mer fornøyd! Mayah er perfekt. Hun kunne vært litt mer selvstendig når det gjelder trekk. Hun trenger helst en annen hund å trekke med for å jobbe hardt, men ellers er hun super!

Neste malamute blir fra samme oppdretter, og forhåpentligvis fra noen arbeidsomme og flotte linjer! Venter i spenning!

  • Like 1
Skrevet
  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  4. Ekstriør

Når det er sagt, så er alle deler viktige. og en god trekkhund med et dårlig eksteriør (lite funksjonelt, that is-for eksempel knappe vinkler, steile skuldre, svak mellomhånd, dårlig pelskvalitet (for lang = snø og isklumper, for kort/glissen/dårlig underull = hunden fryser) dårlige bevegelser), vil fortere dra på seg skader. Uten god helse spiller det ingen rolle hvor god hunden er. Om hunden er en dårlig trekkhund, hjelper det ikke at den er pen og har god helse. En siberian husky som ser ut som en blandingshund, er kanskje ikke det jeg ville brukt i avl, selv om den er en god trekkhund. i såfall måtte den være VELDIG god, ha god helse, godt gemytt, og altså ha prestert en del i selen- og avlspartneren måtte ha vært mer rasetypisk av utseende i tillegg til å være god, ha god helse og godt gemytt. Men som bruksdyr spiller eksteriøret kun en rolle i det at det er funksjonellt. i Avlen, bør hundene score høyt på alle fire.

Å avle gode trekkhunder som også er rasetypiske, med god helse - det er en utfordring!

  • Like 3
Skrevet

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Skrevet
Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.

  • Like 2
Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Meg" data-cid="1395445" data-time="1355489662"><p>

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.</p></blockquote>

Det tenker jeg også, derav evighetsprosjektet med å bestemme meg for rase. :P

Skrevet

Har en litt annen type brukshund (jakthund)

Helse og mentalitet kommer først, deretter egenskaper og ekstriør tilslutt.

Når jeg skal velge hund ser jeg på linjer og kombinasjoner.

Har vært med i miljøet et stund, sett mye ulike hunder og vet hva jeg vil ha og velger oppdretter deretter.

Skrevet

Det kommer an på i hvilken grad vi prater om brister innen de ulike egenskapene. Hvis helse, mentalitet eller bruksegenskaper har en stor brist, så er hunden ubrukelig. Men hvis vi snakker om en egentlig frisk og normal hund, så blir min rekkefølge noe slikt:

  1. Bruksegenskaper
  2. Mentalitet
  3. Helse
  4. .....masse annet
  5. Nederst: Eksteriør

Da mener jeg altså at jeg synes det er viktigst at hunden fungerer til f.eks gjeting. Om den er litt redd for støvsugere (bittelitt svak på mentalitet) så er ikke det helt krise og om den får litt forkalkninger i ryggen når den blir gammel så er det helt greit.

Amira: Kunne lite om hund, men han hadde border collieoppdrett og bodde nærmest. Dessuten har oppdretter og hans hunder har alltid vært helt i toppen av norgesserien, norden og europa innen gjeting, så fikk anbefalt å kjøpe hund derfra.

Kiter: Kjenner foreldrene godt, så her likte jeg veldig godt hundetypene og arbeidsmoralen. De hadde veldig fine resulater innen bruks og lydighet (landslagsnivå innen begge grener) og veldig fine gjeterhunder i linjene.

Skrevet
Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er i stor grad trenbart :)

  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskaper
  4. Ekstriør

Hos meg er helse og mentaliteten viktigst. Hunden er tross alt en familiehund største delen av døgnet.

Bruksegenskaper er selvsagt viktig, og hadde ikke hunden fungert til det jeg skulle ha den til, så hadde jeg levert den i retur.

For meg er det viktig at hundene har et sundt ekstriør, men jeg trenger absolutt ikke noe utstillingsstjerne :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er en treningssak. Det går fint an å drepe arbeidslysten i hunden uansett hvor god den er i utgangspunktet - er man ikke flink nok til å motivere hunden til å ønske å jobbe så vil den heller ikke jobbe.

Så når Angus ikke hopper rundt deg og sier "jobbe jobbe jobbe jobbe" så er det fordi du ikke har fortalt han at å jobbe er det morsomste i verden. Kapasiteten burde det nemlig ikke være noe i veien med.

For egen del - hva jeg vil og hva jeg ser etter.

1. Rett rase

2. Mentalitet

3. Helse

4. Eksteriør

Men jeg vil ha alle deler

Skrevet
  1. Mentalitet
  2. Helse
  3. Bruksegenskapene
  4. Ekstriør

Her i huset vil nok mentalitet alltid stå høyest. Jeg tar heller en mentalt frisk men fysisk syk hund enn omvendt.. Eksteriør havner i bunn, det bryr jeg meg lite om (annet enn at den skal ha et eksteriør som gjør det forsvarlig å drive med hundesport, selvsagt).

Skrevet

Det hele kommer egentlig an på hva evt bristene er for noe. Noen kan man leve med, andre ikke. Noen brister er såpass alvorlige at en hund enten dør, eller får nedsatt livskvalitet. En skuddredd hund har man liten glede av i bruksen, en hund med kreft har man kortvarig glede av.

Min liste er nok følgende:

1. Helse
1. Mentalitet
3. Bruksegenskaper
4. Eksteriør

Men da er det snakk om små "marginer" mellom hvert punkt.

For meg er helse og mentalitet like viktig. Jeg kan ikke "velge" mellom de, da jeg ikke ønsker å ha en drittbikkje som blir 18 år, og ei heller en superfantastisk hund som bare blir 1 år. Likevel er det noen mentale brister man kan leve med, og noen helsemessige brister som man kan leve med. Jeg klarer fint å leve med låsningene til Vida (gammel skade), og allergien til Noomi. Hjernesvulsten til min første schäfer, var ikke mulig å leve med. Mentaliteten til min andre schäfer, var så dårlig at man ikke hadde glede av hunden på noen andre steder enn sauejordet...

Uten en hund som er frisk, og har en mentalitet jeg kan leve med, så hjelper det ikke med all verdens gode bruksegenskaper. Jeg orker ikke et liv der jeg må passe på at hunden min ikke spiser noen, selv om den er en knakende god konkurransehund.

Eksteriøret henger sammen med både helse og bruksegenskaper for min del. I tillegg at jeg er så overflatisk at jeg skal like å se på bikkja mi også. Derfor velger jeg vekk kull som har omtrent glatthåra schäferhunder, og beige schäfere. Jeg synes det er bælstygt rett og slett, og venter heller da noen år ekstra på en hund som ser likanes ut. Er eksteriøret feil konstruert, uansett hvilken "ende" det er, så kan det nedsette bruksverdien på en hund. Nirms ekstremt dårlige poter hadde gjort at han aldri kunne bli brukt på sank på fjellet, fordi de hadde gått i stykker i løpet av den første timen.

Man får ikke alt i en hund. Ingen hund er perfekt, ingen kull er perfekte, ingen oppdrettere er perfekte. Så må man rett og slett velge ut fra hva man ønsker i en hund, hva man kan leve med og ikke leve med... En av de beste konkurransehundene jeg kjenner pdd, har visse atferdstrekk jeg ikke kunne levd med, da det ikke er mulig å ha flere hunder i den husholdningen. Da vil jeg heller ha en litt dårlige konkurransehund, som kan leve med meg i min flokk eksempel.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Nirm :aww:

Jeg veit ikke åssen jeg skal kunne velge mellom helse og mentalitet, for å være helt ærlig. Med 4 avlivede hunder de siste 9 årene der enten helse, mentalitet eller begge deler har svikta, og ei bikkje i hus nå som både er skuddredd og klør, så har kravene senket seg litt, kjenner jeg. Jeg vil ha en frisk hund som ikke biter folk eller prøver å drepe andre hunder, og som ikke holder på å dø på seg av høye lyder.

Om man skal ha lov til å drømme, så hadde det vært skrekkelig fint med en hund som både var frisk, bra mentalt, og et pent arbeidsjern, men at jeg får det, er vel omtrent like sannsynlig som at jeg blir lottomillionær..

Skrevet

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

Helse og mentalitet kommer på en delt førsteplass, mens bruksegenskaper og eksteriør kommer på en delt andre, og med eksteriør så mener jeg hovedsaklig funksjonell, sterk kropp som er minst mulig utsatt for skader pga bruk/slitasje, at den er rasetypisk er mindre viktig, selv om de to helst burde henge sammen.

  • 3 weeks later...
Skrevet

1 Bruksegenskaper (arbeidslyst, jakt og byttedrift ol) Veldig viktig :) / Mentalitet (disse to henger jo egentlig sammen, ihvertfall på rasen min)

2 Helse

3 Eksteriør

Nå er jeg så heldig at alle hundene er friske, har en mentalitet jeg liker og de elsker å jobbe ;) Ikke så forferdelig pene å se på, men de er heller ikke stygge og de har ingen eksteriørfeil. (Bortsett fra at den yngste hannhunden har krøllehale, men det går ikke utover helsa eller bruksverdien.. Så.. skitt au ;p)

For meg så hjelper det ikke med god helse hvis hunden ikke vil jobbe, og det hjelper ikke at den er griselekker hvis den ikke klarer brukskravet for å kunne ta CERT ;p

Skrevet

Nå skal ikke jeg ha noen brukshund i så måte på noen år, men helse og mentalitet har førsteplass uansett - jeg har avlivet for mange mentalt bra hunder hvor helsa har svikta. Som nirm og 2ne (og sikkert flere) hjelper ikke om bikkja er frisk om den ikke funker i hverdagen pga mentaliteten, eller omvendt, at den er arbeidsgjern og strålende mentalt om helsa ikke holder.

Når jeg engang skal ha gjeterhund så må jeg jo nødvendigvis se på bruksegenskapene også - men heller en frisk og mentalt bra hund som ikke funker som gjeter, enn en supergod gjeter jeg må avlive som 2åring pga helse/mentalitet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...