Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå er det snart 1 år siden hun døde og nå står ny greyhound for tur!

Jeg har lurt veldig på hvor jeg skulle få ifra. De florerer jo ikke akkurat av oppdrettere. Jeg har vært i kontakt med 1 annen kennel i utlandet. Jeg fant ut at hvis oppdretteren til Nitro skulle ha kull på moren hans Klara på nytt måtte vi vurdere det. Vi var usikre på om vi skulle finne en match til Nitro (avelsmessig) men det ble for innviklet. En halvsøster var helt kurant. Vi kjenner moren, oppdretter og ikke minst avkom. Superfornøyd med alt og har bare hørt god ord om slekta.

Klara er en nydelig tispe. Hennes første kull var da Nitro ble født. Det ble bare 3 valper og ting ble snudd på hodet da det ble så få og vi måtte går fra å ønske tispe, til å få hanne. Vi var de eneste som kjøpte fra det kullet. De to andre valpene ble på deleie.

Nå skal da Klara få kull nr 2, og henne siste. (pga alder) Vi var veldig spent på hvilken hanne det skulle bli. Etter langt om lenge falt valget endelig på det jeg håpet på, en nydelig hanne fra Frankrike. Han heter Denetorn. Han har hatt 3 kull før og alle med godt resultat. Han har et veldig godt og sosialt gemytt og en kropp jeg selv liker. Han er ikke veldig stor, og sammen med Klara som regnes som liten i rasen, blir nok valpene i fin størrelse.

Spermen er importert nå til Norge og vi venter på at Klara skal få løpetid i løpet av januar. Vi er SÅ spente! Og nervøs. Jeg er redd for at det ikke skal bli valper i det hele tatt, eller at det blir bare hannhunder, eller bare 1 tispe, ja slike tanker. Så det blir en spennende tid fremover.

Jeg er også veldig spent på hvilke farger det blir! Det kan bli mange ulike! :D

Det passer oss veldig bra å få valp nå. Nitro har begynt å bli voksen, vi har tid og lyst. Tror selskap for Nitro vil være veldig bra for han. Blir det ikke valper denne gang, bli vi satt helt tilbake til scratch og nårtid man får valp igjen blir veldig usikkert, og det håper jeg at jeg slipper!

Her er foreldrene:

  • Like 19
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå e

Tispa ble insiminert igår og idag. Så nå er det bare å krysse fingre for at hun blir drektig

Takk for innlegget ditt Mari! Har ikke fått svart på det før nå. Koselig å lese Jeg har nå sagt det til søsteren min og det gikk bedre enn forventet. Hun spurte om vi virkelig skulle ha en like stor

Skrevet

Åh, misunner deg veldig den tiden du får framover, selv om det er "slitsomt" å vente.. Er veldig valpesyk selv :)

Høres ut som en veldig spennende kombinasjon!

  • Like 1
Skrevet

Høres veldig gjennomtenkt ut fra deres side hvertfall! :) Håper virkelig hun tar seg og at det popper ut maaaaange friske valper å velge mellom! :D

  • Like 1
Skrevet

Så spennende! Jeg har en avstandsforelskelse på Greyhound - de er så vakre, Nitro, Klara og Denetorn er intet unntak. :) Krysser fingre og poter for at du får den valpen du ønsker deg. :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for kommentarer! :) Har tenkt på dette veldig lenge. Jeg er ikke akkurat kjent for å være veldig impulsiv.

Også har jeg en liste over tispenavn som jeg begynte å skrive på i 2008 faktisk! Ja jeg er nok litt gærn haha. Nå står det 26 navn på den, så da har jeg ihvertfall noe å bruke tiden til, å finne navn. Jeg og samboer blir jo aldrig enige! :P Men står jeg fast, blir jeg nok å ta en avstemning her :D

Jeg drømmer veldig om en rød tispe. Det er favoritten. Ellers går sort an, eller flekket. Jeg håper ikke alle blir rødbrindle. (ja da blir jeg faktisk skuffet! :P) Vil veldig ha en farge som skiller seg ut ifra Nitro.

  • Like 1
Skrevet

Takk for kommentarer! :) Har tenkt på dette veldig lenge. Jeg er ikke akkurat kjent for å være veldig impulsiv.

Også har jeg en liste over tispenavn som jeg begynte å skrive på i 2008 faktisk! Ja jeg er nok litt gærn haha. Nå står det 26 navn på den, så da har jeg ihvertfall noe å bruke tiden til, å finne navn. Jeg og samboer blir jo aldrig enige! :P Men står jeg fast, blir jeg nok å ta en avstemning her :D

Jeg drømmer veldig om en rød tispe. Det er favoritten. Ellers går sort an, eller flekket. Jeg håper ikke alle blir rødbrindle. (ja da blir jeg faktisk skuffet! :P) Vil veldig ha en farge som skiller seg ut ifra Nitro.

Okei, etter et google-søk håper jeg det kommer ei rød tispe til deg :D

  • Like 1
Skrevet

Fine foreldre! :D Jeg misunner deg og litt ventetiden, den er jo fantastisk :D Og lang... (og jeg ventet jo bare noen uker på å få hjem Casper..)

Jeg har og en liste over hundenavn på mobilen min, har vel hatt den siden 2008 jeg og :D Lurt å ha, plutselig dukker det opp fine navn, og like plutselig er de glemt igjen.

edit: denne fargen liker jeg! Fremhever muskler og sånn :D (og enkel å ta bilde av.)

lt_redfawn_lg.jpg

  • Like 1
Skrevet

Gleder meg til å følge den nye valpen her inne! Ingen sonis med respekt for seg selv har bare èn hund, vet du :D

  • Like 8
Skrevet

Så gøy, Djervekvinnen! Denne tråden skal jeg følge med på. Av myndene (etter irsk ulvehund) så er det greyhound som står øverst på listen hos meg. Vakre hundene!

Jeg synes forresten at greyhounds tar seg bedre ut i par eller en liten flokk. Vet ikke hvorfor, men det ser så fint ut med flere sammen. :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Ja rød hadde passet Nitros farge veldig bra! :) Forrige kullet til oppdretter var med ei knallfin rød tispe, og det ble flere røde valper. Men da passet det oss ikke å få valp for oss .

Fawn er vel en litt blassere/lysere type rød. Det er bra fine de dyp røde:

(fra google)

Epic%20Beautiful%20at%20Sobers%20Stand%20n1%20T-vik2004.JPG

Men svart er ikke halvgærnt det heller! Dette er da pappaen til kommende kull:

Stjelt fra hans oppdretter sin side : http://www.mandajors...Us/AboutUs.html

  • Like 2
Skrevet (endret)

Gratulerer!

Spennende. Nervepirrende å vente, men det skal nok dykke opp en fiiin dame, det er jeg sikker på!

Virkelig flotte foreldre, resultatet blir garantert flott! Ta godt vare på de edle dråpene;-)

Endret av 13de
  • Like 1
Skrevet

Lykke til!

Er ikke svart ganske sjeldent her i Norge? Synes ikke jeg ser sånne noen gang, jeg.. Men jeg synes det var utrolig lekkert på faren i alle fall - og moren ser absolutt nydelig ut hun også.

Spennende å høre fortsettelsen...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Dette blir bare grusomt spennende da! Har ikke noe greie på greyhound jeg heller annet enn at jeg synes det er vanvittig vakre hunder (jeg beundrer funksjonalitet i hundekropper - og at greyhound-kroppen er laget for løping er det liksom ingen tvil om!). Men den hannen var bare sykt vakker synes jeg!

Jeg har ikke tenkt å si gratulerer nå, det får vente til jeg ser bilde av deg med valp mellom henda!

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...