Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg har en høy terskel for ikke å dra på jobb. Enkelte ganger sikkert for høy.

Jeg var syk med bronkitt og var veldig dårlig sommeren til 9.klasse, og så var jeg borte fra jobb tre dager i romjula i år 2000 pga så kraftig forkjølelse at jeg lå rett ut alle dagene. Burde nok vært hjemme hele uken, men jeg visste at hvis jeg bare jobbet én dag, så ville jeg bli bedre og bedre for hver dag uansett.

En dag jeg skulle på jobb for noe år siden, ble jeg påkjørt og kastet opp på panseret på bilen før det bar rett ut i veien igjen. Da jeg innså at jeg var helt intakt, gikk jeg på jobb. Men så måtte jeg innrømme at det ene benet var så vondt at det var idiotisk å ikke dra rett på legevakten med en gang. Jeg ventet til arbeidsdagen var over før jeg dro. Men det var bare dumt. Ble tvangs-sykmeldt i en uke mot min vilje.

Jeg går på jobb med forkjølelse og hele pakken, men det skal jeg bli flinkere til å ta en bedre avgjørelse på. Jeg kan jo faktisk smitte de rundt meg og ikke er man så appetittelig når snørra renner og øynene er røde og slitne :P

Men nå er det noen år siden jeg var forkjølet, så kanskje jeg slipper unna litt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

Rar regel. Om jeg (bare) har feber tar jeg en paracet og går på jobb jeg, feber smitter ikke.

Det er egentlig hovedregelen min på det meste, jeg tar en paracet og prøver meg på jobb. Koffeintablett om det er migrena som ligger og lurer. Blir jeg verre drar jeg bare hjem igjen. Det eneste som er dumt er som *Marvin* sier at man kan smitte andre, så om jeg nyser og hoster i ett sett skal jeg vurdere å bli hjemme neste gang (sist, i april tror jeg, smitta jeg to stykker på kontoret :aww: ). Eller spyr for eksempel, altså dråpesmitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at det kanskje ikke virker sånn, men lista for å bli hjemme fra jobb har vært ganske høy. Etter sist runde, sliter jeg fortsatt med ettervirkningene av å ville mer enn man klarer, så jeg prøver å ikke kjøre meg helt ned igjen nå. Da får man bare lære seg å leve med at man er utilstrekkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

omgangssyke. Jeg nekter å spy på jobb. Ellers jobber jeg til jeg blir sendt hjem stort sett. Bortsett fra når jeg har hatt altfor høy crp pga streptokokker. Streptokokker kan jeg fint jobbe med , men når jeg begynner å svimle drar jeg. Smittefare bryr jeg meg lite om , jeg tar mine forholdsregler og sier i fra til de rundt at de ikke bør klemme, rappe scanneren min etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å stå, noe jeg som regel bare er hvis jeg spyr, kan jeg tillate meg å bli hjemme fra jobb. Men bank i bordet - har aldri måttet droppe jobb pga sykdom. Skolen har jeg vært hjemme fra kanskje 2-3 ganger totalt. Men jeg er heldig da, for jeg er svært sjelden syk. Sitter i dette øyeblikk me hodepine, tett hals og nese og hoster, men i mine øyne er jeg forkjøla, ikke syk, og jeg skal på jobb i dag :)

Hadde veldig vondt i ryggen på fredag så jeg nesten ikke klarte å stå på jobb. Men fikk ibuprofen av sjefen og ble værende. Heldig vis hjalp det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykepleier, og jobber tett på syke barn - så terskelen for å bli hjemme er vel middels høy. Er jeg forkjøla brukes munnbind ved pasientkontakt, men ved stor smittefare får vi rett og slett ikke lov til å komme (eller sendes eventuelt hjem). Det er en hektisk avdeling hvor det kreves at man er tilstede tilnærmet 100% til enhver tid, så om allmenntilstanden er nedsatt så har jeg ikke noe på jobb å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med ungdommer, og der kreves det at man er 100 % tilstede. Om jeg ikke klarer det har jeg ingenting på jobb å gjøre og er bare i veien for mine kollegaer. Hadde jeg feks hatt eget kontor og bare jobbet der hele dagen blir kriteriene for å ikke gå på jobb annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig dumt å gå på jobb og smitte de andre. Da er bedre at jeg er hjemme å blir frisk, enn at jeg drar på jobb, smitter flere, også sliter de med enda mindre folk på jobb. Men jeg går mye på allmenntilstanden min. Føler jeg meg helt elendig, så drar jeg ikke på jobb. Jeg har også prøvd å gå på jobb og få jobbe på litt rolige plasser noen ganger, men det endte opp med at jeg ble så dårlig at jeg måtte bli hjemme tilslutt likevel. Men forkjølelse går jeg med på jobb som oftest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok som *Marvin* går på jobb når jeg burde være hjemme. Men forrige arbeidplass kunne tilrettelegge veldig for meg, iom at jeg hadde jobbet i absolutt alle avdelingene og kunne fint sitte alene på et kontor i kjelleren og jobbe med div, som jeg bla gjorde da jeg hadde svineinfluensa. Migrenen var sjelden en hindring iom at jeg ikke kaster opp, skulle jeg latt være å jobbe med migrene kunne jeg like gjerne vært arbeidsledig i 20-årene, for å si det sånn :P

Det var kanskje litt overkill å jobbe med brukket skulder og armen i fatle, men pøsjda, fikk gjort masse fornuftig jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadøra og slippe ut jentene, heller enn å gå ut med dem.

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

I tillegg har jeg en jobb hvor jeg minst to dager i uka jobber veldig tett på unge mennesker med utfordringer av ulik grad av alvor, og da må jeg være der med hele meg, ellers blir det ikke noe orden på det.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må kunne være i stand til å gjøre jobben min godt, uten å smitte pasienter. Så min terskel er lav. Når det er sagt så kan jeg ikke huske sist jeg var syk, men har vært hjemme pga hodepine, da tunge løft og lange perioder uten mat ikke akkurat fjerner hodepine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det helt ann på symptoner! Og hvor jeg jobber! Før jobbet jeg på et lager og kunne fint gå på jobb om jeg var litt snufsete og hosta, men å deirmot sitte i kassa og hoste og snufse gir et dårlig inntrykk til kundene! Så jeg har en fin liten løsning der, ville jeg ikke møtt meg selv i kassa i den formen jeg er, så blir jeg heller hjemme! For det ekkleste jeg vet er når kassadama/mannen sitter bak kassa, snufser, hoster og man ser personen er dårlig! Da frister det veldig å bytte kasse gitt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber innen helsesektoren, og da er regelen blitt for min del at jeg drar på jobb hvis jeg ikke er smittsom, eller er så dårligfungerende at det går utover andre jeg jobber med (må ta over arbeidsoppgavene mine i tillegg til sine egne).

Da er det bedre å sende en frisk person som kan være tilstede på jobb. Nå er jeg stort sett frisk, men det må være lov å være syk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet så hadde jeg HØY terskel på å vær hjemme.

En gang var jeg skikkelig dårlig på morgenen, hadde feber, men hadde flere hunder til behandling på listen, så kunne ikke bli hjemme.

Dro på jobben og ble bare verre og verre, siste kunden før lunch sa jeg hadde farge i ansiktet som et hvitt ark.

Etter lunch så var vi heldigvis to på jobb og ikke fulle lister, så jeg ringte legen og fikk "akutt time" siden jeg var så dårlig, jeg og Chicka (hun var med på jobb hver dag) i taxi til legen og Chicka fikk vente på lunch rommet til legen mens jeg var inne hos han (snill lege).

De tok tempen 40grader...CRP 450...(skal være under 8 eller 10), så legen ringte sykehuset og jeg ble lagt rett inn, på kvelden ble jeg lagt videre inn på overvåkning, jeg var ikke langt fra å ligge under torven... :(

Var på overvåkningen i en uke (3dager i pustemaskin) og sykehuset en mnd.

Jeg ble så syk fordi jeg noen dager før tok stivkrampe og difteri vaksine, tålte tydeligvis ikke det, siden jeg har immunsviktsykdom som vi ikke viste om før denne episoden.

Nå lever jeg med noen gode dager og noen dårlige dager pga denne sykdommen, kan ikke jobbe (er ikke bare pga immunsykdommen, men annen sykdom også).

Note to self: Gå til legen før du nesten dauer!! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...