Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlige farger på hund


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 214
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Silver labrador.

synes disse er litt fascinerende jeg! Panda kalles det..?

Regner med "alle" har sett denne:

Posted Images

Det vil vel aldri bli et positivt innlegg når man sier ifra om noe slikt, det skjønner du vel? Du veit hva Michael Jackson sang? I'm starting with the man in the mirror.. Du kunne jo kommet med eksempler selv, ikke sant?
man kan mene det jeg sier her, selv om man ikke har noen egne bilder å legge inn. Du svare da jammen på mine innlegg uten å bidre noe videre med bilder...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan mene det jeg sier her, selv om man ikke har noen egne bilder å legge inn. Du svare da jammen på mine innlegg uten å bidre noe videre med bilder...

Kan ikke du legge ut uvanlige farger hos din rase da? :)

Ellers:

Dalmatineren har jo noen uvanlige farger (ikke godkjente). Vet ikke om dalmisen er nevnt tidligere i tråden jeg :icon_redface:

Vi har Lemon-farge

Lemonupclose.jpg

dalmatin_lemon.jpg

Tricolor

tricolor.jpg

tricolorfacenew.jpg

Brindler

brindleboy.jpg

Mosaics

mosaic1.jpg

zac.jpg

Blå

indyface2.jpg

blueleft.jpg

indyear2.jpg

Orange (det er vistnok IKKE det samme som lemon eller liver slik jeg har lest meg til!)

112914.jpg

Siden Staffordshire bull terrier er nevnt så må jeg bare si at Blå er en av mine yndlingsfarger hos staffe :P Men det er bare slik jeg er :angel: Blå pitbull f.eks *digge*

Men Pied er en av de tegningene på staffe jeg liker aller best :D Vet ikke hvor uvanlig/vanlig pied er jeg da! haha

Cooper%20Terrier%20Spesialen%202009%20Sm

(Kilde: http://www.dalstaff.no/varehunder/cooper.html)

Jeg synes dem er lekker slik! hehe, men kanskje ikke så uvanlig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så uvanlig med pied staffer nei, men det kryr ikke av dem heller =) De er lekre når de er riktig tegnet!

Edit: og ang blå staffer... Jeg likte dem selv før jeg fikk staff. Nå har jeg fått bedre øyne for detaljer, og det er sjelden jeg ser en pen blå staff. De finnes, men dem er det langt imellom! Spes her i england avler de masse blå+blå og selger til høy pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger inn noen jeg og...

jakalmosgajlo.jpg
Ulvefarget mudi

maszkos.jpg
Masket fako

gulakuti_paratlan_paros_tipli_20110417_3
Masket fako, samme hund som under, bare yngre.


Tipli_12.jpeg
Masket fako

cafka1yrstacked.JPG

Merle med tan

DSC04219.JPG
Vet nesten ikke hva jeg skal kalle denne, Isabella(diluted brun)med tan? (beklager dårlig og stort bilde, men eneste jeg fant)
black-and-tan-opt.jpg

Black and tan


  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudiene var kule!

Vi har en terv-tispe på kurset som vi går nå, som har en merkelig farge. Den er mer fløtefarget enn viltfarget, med noe mørkt men lite svart i det hele tatt. Og mye/lang pels. Selv ut som en veldig langpelset terv som er badet i lys karamell eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De japanske nasjonalrasene har samme genetiske utgangspunkt, noe som gjør at litt "rare" greier kan dukke opp innimellom. De godkjente fargene på shiba er rød, sesam og black and tan. Her viser jeg litt variasjoner:

Kremfarga:

Kremtopp.jpg

Mitt bilde

Black and tan med gjennomgående urajiro (brystet på de svarte blir normalt brutt opp av en hvit "falk"):

EnshuNakakurohime1.jpg

Foto: Solvor Nærland

Fullstendig nedrøyta rød med hvite flekker:

NajaninsChoChoHime.jpg

Foto: Najanin kennel

Rød overtegna med hvitt:

149825_364868596932342_968411191_n.jpg

559511_364868576932344_784856914_n.jpg

Foto: Birgit Hillerby, Kennel Explorer

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, det var kjempeinteressante shibaer, SEC! Særlig den siste, det var veldig kult.

Og kremfarget, vel, det synes jeg er veldig vakkert, jeg, da. :wub: Kuro har jo en kullsøster som er hvit.

Vakkert er det! :) Synes ikke det er så interessant å vise fram de ulike småfeilene hos de som er røde, sesam og svarte som bare vi med rasen legger merke til, så da dro jeg fram de som er litt spektakulære. Er spent på åssen den med hvit krage blir seende ut som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakkert er det! :) Synes ikke det er så interessant å vise fram de ulike småfeilene hos de som er røde, sesam og svarte som bare vi med rasen legger merke til, så da dro jeg fram de som er litt spektakulære. Er spent på åssen den med hvit krage blir seende ut som voksen.

Ja, det er jeg også! Får følge med litt der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike hvite kravet på norsk buhund blir nesten helt borte på de gule hundene.

Kanskje det samme skjer her? Men kontrastene mellom det røde og urajiroen på en shiba er jo mye større enn den mellom hvitt og blakk farge på buhund. Her er mor i kullet svært godt pigmentert rød, mens far er svart med korrekt, men ikke mye tan-tegninger. Vi har ikke mange nok krage-erfaringer til å si noe om hvorvidt den vil krympe, rett og slett, sånn som en stort sett kan på feks berner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På buhund blir kravene mindre og mindre synlig i det blakke. På de sorte er de selvsagt synlig, men blir også langt mindre. Så de blakke er nok litt optisk illusjon med på hjelpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...