advarer mot "gule hunder"

[Sofie & Aska]

Lurer på om jeg skal teste gul-sløyfe ideen bare for å se om den faktisk virker. Jeg synes folk skal spørre før de hilser eller slipper hunden sin bort, for meg er det en selvfølge og da jeg var liten gikk jeg ALDRI bort til en hund i bånd og spurte ALLTID eier om å hilse før man hilset.

Opplever HELE TIDEN at folk enten hilser på Aska uten å spørre eller slipper sine hunder i bånd opp mot henne når jeg jobber iherdig med å få henne til å fortsette å gå pent. Det er nok vårt største problem, fordi hun ELSKER å hilse, både på fremmede mennesker og fremmede hunder, og folk bare hilser, uten å spørre.

Så er det de som blir sure og frekke hvis jeg sier ifra at de ikke skal hilse. En dag sto jeg (i byen riktignok) med Aska sittende ved siden av meg. Så er det en mann som lener seg mot henne og klapper henne bakfra på ryggen. (Aska så ikke mannen) Jeg tenker at jeg kan vel benytte sjansen til å si ifra at det ikke helt ok, og sier ifra at han må være grei å ikke klappe fremmede hunder på den måten over ryggen, og dessuten hadde det vært fint om han spurte først. Da får jeg bare som svar at han har vært hundetrener i 10 år så jeg skal ikke komme her og fortelle han om hunder, hvor han så lener seg demonstrativt frem og klapper henne en gang til. Denne gangen ser jo Aska han så hun vil mer enn gjerne hilse og henger seg i båndet for å hilse på mannen. Da smiler han liksom demonstrativt og sier "se du hun vil hilse" og jeg sier OK men dette er min hund og jeg sa du ikke skulle hilse på den. Da får jeg bare tilbake "har du stått opp på feil fot idag eller" hvor han så snur ryggen til og går. ÅÅH jeg blir så IRRITERT.

[Siri]

Sånn helt ærlig skjønner jeg ikke at folk skal være så forbanna strikse og sure og innigranskauen bestemmende og avvisende når folk faktisk viser interesse for kjøteren og faktisk VIL hilse. Med mindre jeg hadde hatt en hund som var livredd eller agressiv (og da hadde jeg jo aldri tatt dyret med ut blant folk), så synes jeg da det er hyggelig om folk viser interesse og liker bikkja mi, liksom...

[simira]

Sånn helt ærlig skjønner jeg ikke at folk skal være så forbanna strikse og sure og innigranskauen bestemmende og avvisende når folk faktisk viser interesse for kjøteren og faktisk VIL hilse. Med mindre jeg hadde hatt en hund som var livredd eller agressiv (og da hadde jeg jo aldri tatt dyret med ut blant folk), så synes jeg da det er hyggelig om folk viser interesse og liker bikkja mi, liksom...

Det er forskjell på å vise interesse og hilse uten å spørre først. Det finnes da nok av hunder som fungerer greit blant folk uten at de nødvendigvis ønsker å hilse på alle. Odin er for eksempel ikke så glad i å hilse på barn alltid. Han gjør ingenting, han er både glad i å grei med alle han kjenner, men noen ganger vil han helst slippe å hilse på tilfeldig forbipasserende barn.

Er ikke alltid det passer heller, selv om hunden synes det er helt fint å få oppmerksomhet.

[Sofie & Aska]

Og jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å bare spørre eller i det minste gi seg til kjenne ovenfor eier før man kaster seg over nærmeste fremmede bikkje for å hilse. De vet jo ikke på forhånd hvordan hunden vil takle det. De redde og aggressive hundene må jo luftes de også. Ikke midt i byen kanskje, men uansett. Jeg setter pris på at folk spør før de hilser.

[Sofie & Aska]

Nå skal det sies at hunden min treffer ekstremt mye folk generelt i løpet av en dag, hun takler "alt" og jeg har ingen problemer med å sette henne i bånd utenfor kafeen f.eks. Da er det faktisk fritt fram for min del om folk vil hilse på henne. Veldig mange kjenner henne (hun er med meg på skolen hver eneste dag, med meg på jobb på kunstforeningen, med meg på kafe osv osv osv) og det hilses og hilses. Til hennes store glede. Men det irriterer meg når folk slipper hundene sine bort når vi går kort bånd og det irriterer meg når fremmede tilfeldig på gata kaster seg over henne og om man skulle våge å si ifra at det kanskje ikke var helt greit så er man verdens sureste hundemenneske for de oppdager jo at hunden min er så glad at det grenser til galskap. (ja fokuset ligger på å roe henne ned, nei hun har ikke alle poter i bakken når hun girer seg opp og prøver å hilse på ikke-hundevante mennesker som insisterer på at det er allemannsrett å hilse på hunder i bånd.

[Siri]

Det er forskjell på å vise interesse og hilse uten å spørre først. Det finnes da nok av hunder som fungerer greit blant folk uten at de nødvendigvis ønsker å hilse på alle.

En hund som fungerer greit blant folk har da vel neppe noe problem med at folk kommer og hilser heller, vel?

Er ikke alltid det passer heller, selv om hunden synes det er helt fint å få oppmerksomhet.

Da lurer jeg på hva er så himla viktig at man IKKE har tid til å la noen få lov til å hilse noen sekunder på bikkja? Når jeg er ute med hunden min, så ser jeg ikke hva som haster så himla voldsomt at jeg ikke kan avse noen sekunder eller minutter på å glede et annet menneske som ønsker å si hei...

[Sofie & Aska]

En hund som fungerer greit blant folk har da vel neppe noe problem med at folk kommer og hilser heller, vel?

Da lurer jeg på hva er så himla viktig at man IKKE har tid til å la noen få lov til å hilse noen sekunder på bikkja? Når jeg er ute med hunden min, så ser jeg ikke hva som haster så himla voldsomt at jeg ikke kan avse noen sekunder eller minutter på å glede et annet menneske som ønsker å si hei...

For min del så er hunden min for vill og gal. Det tar mer en noen sekunder fordi jeg må prøve å roe henne ned (unghund) og det går greit, hunden er snill og glad, men noen ganger har jeg faktisk ikke tid og noen ganger orker jeg ikke fordi jeg vet at det er så mange som blir redde eller sure når de oppdager at hun kan hoppe og faktisk ikke er over lekebitingen helt heller til tider. Noen ganger vil jeg bare gå videre og heller øve på hilse-pent med folk jeg selv kjenner.

[Siri]

For min del så er hunden min for vill og gal. Det tar mer en noen sekunder fordi jeg må prøve å roe henne ned (unghund) og det går greit, hunden er snill og glad, men noen ganger har jeg faktisk ikke tid og noen ganger orker jeg ikke fordi jeg vet at det er så mange som blir redde eller sure når de oppdager at hun kan hoppe og faktisk ikke er over lekebitingen helt heller til tider. Noen ganger vil jeg bare gå videre og heller øve på hilse-pent med folk jeg selv kjenner.

Vel - HILSETRENING gjør man ikke ute blant folk - det gjør man på hundeklubben eller med hundevenner der man avtaler hvordan det skal trenes. Ut over det er det vel ikke verre enn å si at du hilser på egen risiko - hunden hopper (jepp - jeg har en hopper, jeg også, og det har da aldri vært noe prolem liksom - de fleste avstår fra å hilse når de ser at dyret blir hyper - problem solved - og de som ikke bryr seg er det jo ikke noe problem med?).

[simira]

En hund som fungerer greit blant folk har da vel neppe noe problem med at folk kommer og hilser heller, vel?

Da lurer jeg på hva er så himla viktig at man IKKE har tid til å la noen få lov til å hilse noen sekunder på bikkja? Når jeg er ute med hunden min, så ser jeg ikke hva som haster så himla voldsomt at jeg ikke kan avse noen sekunder eller minutter på å glede et annet menneske som ønsker å si hei...

Tja, jeg har med meg hundene på jobb i blant, da skal det ikke mange sekundene til eller fra nødvendigvis i forhold til hvilken buss jeg rekker. Og å stå å vente i grisekulda i 10 minutter på neste buss fordi noen på død og liv skal hilse på bikkjene mine klokka åtte om morningen (nei, jeg er ikke et morgenmenneske) gidder jeg ikke.

Det er ganske mange ting som er viktigere for meg enn å la hundene hilse på tilfeldig forbipasserende. Og jeg foretrekker å bestemme selv hvorvidt jeg vil bruke de minuttene på å la vilt fremmede kose på hundene eller ikke.

[Shlush]

Er det så vanskelig å forstå at hunden ikke er allemannseie da? Min elsker folk, jeg foretrekker at folk spør før de hilser. Og som regel får folk lov til å hilse når de spør :-)

Men jeg har en som er overlykkelig når det gjelder folk, han hopper og omfavner gjerne alle. Derfor har jeg jobbet med at han ikke skal tro at ALLE vil hilse, og derfor hadde en periode der folk IKKE fikk hilse. Samtidig er jeg forbaska lei av kommentarer som "du må få av han hoppingen" o.l, eller folk som ut av det blå tror de skal oppdra min hund?? De får beskjed om at han er en hopper før de hilser, likevell reagerer de når han først hopper... Og jeg prøver å holde han litt rolig. Men det enkleste for meg er da å IKKE hilse :-)

Har vært borti personer som røsker i halsbånd og sier "nei" også!! Vil de absolutt hilse så får de det, men da får de også tåle at han er den han er. en overlykkelig prikk!!! De får advarsel :-P

[Nirm]

Lurer litt på hvor det har blitt av det norske språk. Hvorfor må man utstyre seg med alskens rare tegn, når man kan prate til folk? Løse hunder forstår ikke gule sløyfer uansett. Mennesker har ører, og 99% av de er faktisk snakkende til (den 1% synes jeg ofte er hundefolk...)

[Justisia]

Vel, når kjærestepar sitter i samme rom foran hver sin data og chatter med hverandre fremfor å kommunisere verbalt, sier det kanskje litt om hvor det norske (muntlige i alle fall) språket er på vei.

Sånn ellers skjønner jeg ikke hvorfor folk ikke bare kan respektere at noen hundeeiere ikke ønsker at fremmede skal hilse på bikkjene dems uten å spørre først. Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk ikke kan respekteres for at de ikke ønsker bruke noen "få sekunder" på å tilfredstille andre folks ønske om å klappe en hund.

Jeg synes i grunnen det får være opp til hver enkelt hundeeier jeg, om de vil la folk hilse eller ikke.
Jeg synes også det er normal folkeskikk å spørre om lov først, dette har jeg lært sønnen min og vennene hans også. Det er ikke utelukkende fordi en hund kan være sint, men fordi det rett og slett er nomral høflighet å spørre om det er greit å klå på andre folks eiendeler.

[Siri]

Det er ganske mange ting som er viktigere for meg enn å la hundene hilse på tilfeldig forbipasserende. Og jeg foretrekker å bestemme selv hvorvidt jeg vil bruke de minuttene på å la vilt fremmede kose på hundene eller ikke.

Jamen da er det vel bare å gå? Eller si at man dessverre ikke har tid? Hvor vanskelig kan det være?

Har vært borti personer som røsker i halsbånd og sier "nei" også!! Vil de absolutt hilse så får de det, men da får de også tåle at han er den han er. en overlykkelig prikk!!! De får advarsel :-P

Da lurer jeg veldig på hvor man befinner seg og hvordan man selv oppfører seg? Jeg har hatt hunder i ørten år, men har da aldri opplevd at folk gjør som de vil med MINE hunder?

... sier som Nirm, jeg også...

[Nirm]

Vi har en venninnegjeng på tre stykker her i nabolaget. To av de elsker hunder, og vil klappe mine så fort de ser meg på tur. Hun ene var så redd for hunder da jeg flytta hit, at hun løp og gjemte seg da vi kom.

For hver gang vi har snakket med disse jentene, så har den siste flyttet seg nærmere og nærmere mine hunder. Sist gang, så klappet hun faktisk Vida litt på ryggen. Det har tatt nesten 3 år for henne å tørre å klappe Vida faktisk! Å se henne komme og stå midt i mellom mine hunder og ta på henne varmet mitt hjerte faktisk. Så sentimental kan jeg være. Og jeg er glad for at den tiden jeg har brukt med de jentene, har ført til at hun siste har faktisk turt å klappe hunder nå. Om ingen tok seg tid til disse, ville hun antakelig fortsatt vært redd hunder. Ikke mange minuttene av min tid, og jeg vil tippe at det har forandret hennes liv ganske mye...

[Justisia]

Har rehabilitert mange av guttungens venner og andre som er redd hunder jeg. Jeg tar meg gjerne tid jeg, dersom det passer seg for meg der og da. Dette vel og merke om folk spør. Ja, er det barn som bare turer frem, så snakker jeg med dem og sier hvorfor de ikke skal gå bort til andre hunder uten å spørre først. Barn er greie slik, de skjønner og tar det ikke som en personlig fornærmelse at jeg ber dem spørre først Men jeg mener fortsatt at det er opp til meg som eier av hunden å få bestemme når, hvor, hvem og hva somskal hilse på mine hunder. Dette mener jeg at jeg skal få lov til uten å bli sett på som eier av bikkjer som ikke kan oppføre seg eller som en j**** bitch. Men ser jo at man er dammed if you doe and dammed if you don't, for i ene øyeblikket er man slem som ikke unner andre folk et sekunds glede, i andre så får man beskjed om at man da bare må si det eller bare gå. Jaja ...

Selv elsker jeg folk som sier at det er helt greit at småhunder hopper, for de er jo så søte må vite. Og, jeg elsker dem for at de ikke gidder ta inn over seg at jeg faktisk ikke synes det er greit at mine hunder hopper, for da er det desto mer moro når vi treffer på dem en sølete dag hvor de er kledde for fest og jeg lar hundene hoppe på dem. Men jeg forstår ikke hvorfor de blir så sure på bikkjene som hopper og på meg som lar dem hoppe. Jeg mener, de har jo selv sagt det er greit, ja, faktisk søtt også

[Sofie & Aska]

Vel - HILSETRENING gjør man ikke ute blant folk - det gjør man på hundeklubben eller med hundevenner der man avtaler hvordan det skal trenes. Ut over det er det vel ikke verre enn å si at du hilser på egen risiko - hunden hopper (jepp - jeg har en hopper, jeg også, og det har da aldri vært noe prolem liksom - de fleste avstår fra å hilse når de ser at dyret blir hyper - problem solved - og de som ikke bryr seg er det jo ikke noe problem med?).

Joda - men jeg kan jo ikke la henne hoppe rundt som en gærning blant tilfeldige folk heller bare fordi man skal trene på hilsing på hundeklubben. Jeg har jo ansvar for å prøve å time det slik at hun får lov å hilse på disse menneskene som vil hilse som belønning for god oppførsel - som å være rolig - sitte - ta kontakt med meg etc. Da er det fint med folk som spør - så kan jeg si ja - bare vent litt, og få hunden til å sitte rolig - for så å la de hilse - som er en belønning i seg selv for hunden. Selvfølgelig sier jeg til folk at hun hopper, men jeg føler det først og fremst er til hundefolk at jeg kan si at de "hilser på eget ansvar fordi hun hopper", og ikke til de tilfeldige folkene på gata som vil hilse. De vet jo ikke nødvendigvis hva det innebærer at jeg sier "Ja, men hun kan hoppe." Nei da har jeg ansvaret for å roe ned situasjonen, la de hilse i kontrollerte former. Noe som ikke tar noen sekunder på vei til skolen feks. Derfor foretrekker jeg at folk spør. Jeg tror jeg har sagt nei bare 2-3 ganger, fordi jeg ser at de som vil hilse f.eks da er barn som er usikre på hunder, og da kjenner jeg min hund og vet at det ikke er riktig at de hilser. Da sier jeg at hun er for vill, hun hopper. Feks.

[Mari]

Sånn helt ærlig skjønner jeg ikke at folk skal være så forbanna strikse og sure og innigranskauen bestemmende og avvisende når folk faktisk viser interesse for kjøteren og faktisk VIL hilse.

Jeg ser ikke hvorfor andre skal måtte begrunne sine preferanser for deg kun fordi de er annerledes enn dine. "Fordi jeg ikke har lyst" må da være et mer enn godt nok svar om det nå skulle falle på det. Vi er da voksne mennesker som kan ta hensyn til hverandre, det er normal høflighet og oppdragelse spør du meg. Det skal da ikke være nødvendig å stemple folk som strikse og sure, inn i granskogen bestemmende og avvisende, når du ikke har peiling på hva som befinner seg bak et "nei, jeg ønsker ikke at du hilser akkurat nå". Det kan være utallige grunner til å si det, og ingen av de er din business.

Og det kommer fra et menneske som ikke kan huske en eneste gang jeg har sagt nei til folk som har ønsket å hilse på noen av mine hunder. Men jeg har derimot gitt utallige nei til spørsmål om hunden deres kan hilse på hunden min, og det av ymse årsaker. Hva gjør det meg til mon tro.

Judgy McJudgerson ass. Damn.

[Guest Kåre Lise]

Er ikke så plaga med folk som vil hilse, de er som oftest folk som har ett positivt forhold til schäferhund. Så får jeg skryt for fine hunder og pelsene kos mens de forteller livshistorien om schäferene de har vokst opp med osv..

[Mirai]

Personlig foretrekker jeg å ikke la noen hilse, for han girer seg så VOLDSOMT og det ender som regel med hopp, sprett og veldig vanskelig å roe ned igjen.

Føler ikke at jeg skal trenge å rettferdiggjøre det for noen andre, eller at jeg er uhøflig som beveger meg sånn på fortauet at vi helst unngår folk og heller er rolige?

[soelvd]

Er det noe som irriterer meg grenseløst for tida så er det den dumme, gule sløyfa. Det er selvsagt ingen krise å diskutere den med folk, men nå har to forskjellige mennesker med hund buset bort til oss. Jeg sier ifra på en høflig måte at

"beklager, men han får ikke lov til å hilse"

(for det første ser jeg ikke poenget, for det andre orker jeg ikke 30 kg vilter unghund i båndet som skal kaste seg rundt med en annen hund i bånd og for det tredje vet man aldri hva slags hund man møter). Hva har de svart?

"Da må du ha en gul sløyfe på båndet eller noe sånt, blablabla"

Så nå er det altså blitt sånn at JEG må ha på en sløyfe bare fordi jeg ikke er interessert i at han skal hilse på alt og alle? Tenk så mye lettere om alle hadde en gjensidig respekt om at man spør "kan hunden min få hilse på din?"

Og det er ikke for å være sur og grinete jeg ikke er interessert i at han skal hilse, men jeg gidder ikke pga nevnte grunner plus at vi aldri kommer oss noe sted om jeg skal stoppe og slå av en "hva slags rase har du, hvor gammel er den, hunden min elsker dammene som er rundt omkring nå"-samtaler hver gang.. I lengden er de litt kjedelige..

[Guest Snusmumrikk]

Det kan være tusen grunner for at hundene skal eller ikke skal få hilse på folk og hunder, og det er selvfølgelig greit, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal trenge et fargesystem for å formidle det. Det er da bare å si det til folk man møter om man ikke vil at hunden skal hilse? Om folk ikke hører, så får man bli litt mere bestemt da? De som ikke hører når du sier det, vil ikke respektere et bånd med farge heller.

[Justisia]

Siden ingen skjønte noe av alle de flotte fargesprakende slufsene jeg hadde festa på båndet, fant jeg ut at jeg helgarderer meg med skjule at det er en hund jeg går med, og skulle noen oppdage at det faktisk er en hund, så burde gulfargen gjøre sitt til at de holder seg unna.

[Guest Belgerpia]

Sånn helt ærlig skjønner jeg ikke at folk skal være så forbanna strikse og sure og innigranskauen bestemmende og avvisende når folk faktisk viser interesse for kjøteren og faktisk VIL hilse. Med mindre jeg hadde hatt en hund som var livredd eller agressiv (og da hadde jeg jo aldri tatt dyret med ut blant folk), så synes jeg da det er hyggelig om folk viser interesse og liker bikkja mi, liksom...

En hund som fungerer greit blant folk har da vel neppe noe problem med at folk kommer og hilser heller, vel?

Da lurer jeg på hva er så himla viktig at man IKKE har tid til å la noen få lov til å hilse noen sekunder på bikkja? Når jeg er ute med hunden min, så ser jeg ikke hva som haster så himla voldsomt at jeg ikke kan avse noen sekunder eller minutter på å glede et annet menneske som ønsker å si hei...

Jeg er i bunn og grunn veldig enig med deg. Jeg velger imidlertid tidvis å si nei til hilsing av den enkle grunn at jeg har en Noah og en Hermine - og en Noah og en Hermine er så hjertens glad i folk og andre hunder at jeg har vært nødt til å lage noen regler for i det hele tatt å kunne gå tur uten å bli rasende på hundene.

Alle vil jo gjerne hilse, og i alle fall når hundene var små - det skapte en sånn enorm forventning hos mine firbente på tur at det å møte folk ble ett mareritt - de begynte 100 meter før vi traff folk og logra med hele kroppen i rein skjær forventning til kos og klapp - og sånt blir slitsomt når man bor på ett sted hvor man møter folk hver 100'de meter. Så nå har vi øvd oss lenge på at "gå" betyr "ignorer møtende og gå videre". Når folk spør om å få hilse så sier jeg av og til at " i dag passer det ikke, for vi må øve oss på at ikke alle vil hilse så i dag har vi "ikke hilse dag"" og det forstår folk. Og jeg gjør det samme om de er med eller uten hund. De eneste jeg konsekvent sier ja til hilsing på er bygdas sjarmtroll av noen mopser, en annen fransk bulldog og en papillon. De to sistnevnte eies av pensjonister og de er så søte at jeg ikke har hjerte til å si nei til hilsing. Mopsene - vel, gutta boys er Hermines kompiser og de blir så glad når de ser henne at jeg har ikke hjerte til å si nei der heller *ler*

MEN - jeg trenger ingen gul sløyfe for å fortelle folk når det passer å hilse og ikke, og de jeg møter forstår når jeg hyggelig avviser hilsning akkurat den dagen. Men jeg er kanskje bare heldig med nabolaget.

For sånn strengt tatt så synes jeg det er veldig hyggelig når folk vil hilse, og jeg synes det er veldig hyggelig at folk synes jeg har trivelige hunder.

[Grim]

Men det er ikke alle som liker/greier å si ifra om slike ting? Da kan det jo kanskje være en hjelp i en signal-sløyfe

(Nei jeg snakker ikke om meg selv).

[simira]

Men det er ikke alle som liker/greier å si ifra om slike ting? Da kan det jo kanskje være en hjelp i en signal-sløyfe

(Nei jeg snakker ikke om meg selv).

Hvis jeg kan slippe den lange samtalen med "kan du ta bort hunden din" - "mine skal ikke hilse" - "fordi den ene er i trening og den andre er aggressiv" der jeg går/står med 50 kg vilter hund særdeles skjevt fordelt på to armer så ser jeg definitivt en fordel i det, ja.