Gå til innhold
Hundesonen.no

advarer mot "gule hunder"


Meg
 Share

Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syntes det er å undervurdere folk når man påstår at de vil fraskrive seg ansvar om de setter på en gul sløyfe. Det er mange som ikke respekterer eller forstår at man trener med hunden sin, og ikke

Da var vi klare for tur

Siden ingen skjønte noe av alle de flotte fargesprakende slufsene jeg hadde festa på båndet, fant jeg ut at jeg helgarderer meg med skjule at det er en hund jeg går med, og skulle noen oppdage at det

Posted Images

Jeg synes det var nyttige innspill fra lederen i Gjøvik hundeklubb, jeg. Det er til syvende og sist hundeeier som har ansvar for sin hund - og alle andre kan ikke tilpasse seg andre hundeeieres problemer bare fordi de går med ei gul sløyfe. Hvem av oss skal vike om vi møtes på et fortau?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenker. Den eneste grunnen til at det kan være en god ide med gule sløyfer, er når man har hund som feks kan utagere/er kranglete mot andre hunder. IKKE for å frata eier ansvar, men for å signalisere til andre hundeeiere (for folk flest har vel aldri hørt om gul sløyfe engang) : hold avstand vær så snill (som i: ikke slipp hunden din bort.)

Når det er sagt: jeg har ingen "gule hunder". Men jeg har hatt. Det er et slit når folk bare slipper hundene sine bort, og du har trent lenge og vel, og får tilbakefall. NOEN steder må man jo lufte udyret, og selv om man bor i "ingenmannsland", så dukker det alltid opp noen når du ikke trenger det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt enig med Meg, men samtidig blir det vanskelig når ikke hvermanns forstår hva det betyr. Egentlig skulle jeg bare ønske folk respekterte at ikke alle vil hilse på tur. Jeg har møtt på folk som har blitt sure fordi de ikke har fått lov til å sosialisere hunden sin med min hund.

Og dette har vel allerede begynt i Norge. Jeg ble ihvertfall invitert til en gruppe på facebook angående dette for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gul sløyfe på min til tross for at han har problemer med å møte andre hunder, jeg regner med at de fleste andre hundeeiere skjønner at når jeg sitter stille, jobber hardt for å få konsentrasjonen til hunden, virkelig jobber så kommer man ikke bort!

Men alle skjønner ikke for det! Jeg har to ganger nå fått ødelagt en god del trening fordi, jamen hunden min er bare søt og snill og skal hilse til tross for at dyret har lagt all sin kraft i selen, bjeffer og "glefser" ut i lufta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gul sløyfe på min til tross for at han har problemer med å møte andre hunder, jeg regner med at de fleste andre hundeeiere skjønner at når jeg sitter stille, jobber hardt for å få konsentrasjonen til hunden, virkelig jobber så kommer man ikke bort!

Åneida, langt ifra alle skjønner det!

Enig med damen i artikkelen at det er feil ting å bruke som en lettvindt "løsning" istedet for trening. Men om flere visste hva den gule sløyfa betydde kunne jeg godt tenkt meg å bruke den når vi trener på befolkede steder som et signal for "la oss være i fred" istedet for å måtte forklare for hver eneste person at "vi trener og kan ikke hilse akkurat nå skjønner du" Vips, så var kontakten med hunden brutt når vi var så godt i gang. Det er faktisk overraskende få, synes jeg, som viser hensyn når man trener. De står heller ved siden og lager smattelyder og prøver å få kontakt med hunden.

Så i noen situasjoner hadde den jo vært grei å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er å undervurdere folk når man påstår at de vil fraskrive seg ansvar om de setter på en gul sløyfe. Det er mange som ikke respekterer eller forstår at man trener med hunden sin, og ikke ønsker at andre skal komme helt bort. Om samme type mennesker vil respektere en gul markering, er jo en annen sak. Men jeg syntes ikke det er idèen som er dum. Om folk som ellers heller ikke gidder/greier å jobbe med hunden sin, setter på en markering, så er jo det bare fint for min del - for da kan jeg gi de litt ekstra rom.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Grim. Hva er problemet med å gi gule hunder litt plass, enten de har eiere som jobber med problemet eller ei? Det viser iallefall at eier har litt innsikt, de innrømmer at bikkja dems ikke er den greieste, og det er en hel del mer enn mange andre klarer...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma brukte gul sløyfe på Bella da Bella hadde løpetid, for å slippe innpåslitne hanner og slikt. Det funka greit, veit ikke om noen faktisk skjønte hva det var for, men det er jo en ålreit måte å bruke den på, syns jeg. Men jeg er enig i at det er tåpelig å bruke gul sløyfe som ansvarsfraskrivelse, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår virkelig ikke problemet her. Signaliseringen fratar jo ikke eier ansvar, men er kun en markering som er synlig fra lang avstand for andre.

Og greit nok at mange nok ikke vil forstå eller respektere det av den grunn, men jo mer det kommer frem i media (uansett grunn), jo flere blir jo opplyste om det.

Jeg har selv ingen gul hund, men synes dette er helt topp, og håper det blir enda mer utbredt. Er jo flere som selv bruker gul sløyfe på sin hund, som har blitt obs på at barn f.eks har forstått hva denne betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt den gul sløyfe ideen, har ikke prøvd den selv enda, men hvis jeg skal på trening en dag og ikke vill bli forstyrret av andre som vill "klå" på bikkja så hadde jeg nok prøvd det. Heldigvis er ikke det ett stort problem her i klubben siden det er en regel å spørre eiere om lov til å hilse på hunden, men allikevel. :)

Når jeg får valp igjen så kommer jeg nok til å bruke det og hvis jeg skal trene eller jobbe med en hund som er litt "var" så kommer jeg og til å bruke det. Kommer det noen som ikke har fått med seg hva dette betyr så bare forteller jeg det til dem, enkelt å greit. Da vet de det til neste gang. :) Hører jeg noen kommentere hunden min som farlig pga gult, da kommer jeg til å le litt å fortelle dem att den trenes og er slettes ikke farlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en god ide jeg. Om ikke alle vet hva gul sløyfe betyr, så blir de kanskje spørrende til hvorfor man har en gul sløyfe på hunden, og så tar beskjeden du kommer med litt mer seriøst. Personlig er jeg iallefall lei av samtaler som, "kan du ta hunden din i bånd", "Nei, den er bare snill altså", "Men det er ikke min, kan du ta den i bånd", "Det går så fint att!", osv... Noen ganger så skulle jeg ønske jeg hadde en hund som så veldig mannevond ut, med banditt-lapp over øyet, så slapp jeg alle uvelkomne hunder som "bare" skal hilse på.

På hester har man jo rød sløyfe i luggen på de som biter og rød sløyfe i halen på de som sparker. Jeg forventer ikke at disse er rabiate beist, men jeg har da fokus på å holde litt større avstand til disse hestene enn de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ideen jeg og, men klart det er svakheter. Men jo mer informert folk blir, jo bedre er det. Det blir jo brukere av den gule sløyfen sitt ansvar.

Veldig kjekt når man trener valp også, for de er jo sååå søte og alle må kose/klappe osv. Personlig syntes jeg det kan være greit med hunder som ikke lærer at alle mennesker vil kose, for det er ikke alltid tilfelle når de blir voksne.

Passer også fint hvis man er på et stort stevne, f.eks kombinert utstilling og LP. Ikke alltid man vil la LP-hunden hilse på noen før man skal i ringen, og kanskje man ønsker å ha 100% fokus på hunden sin og det er vanskelig om man hele tiden må være på vakt for folk som skal bare ditt og bare datt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passer også fint hvis man er på et stort stevne, f.eks kombinert utstilling og LP. Ikke alltid man vil la LP-hunden hilse på noen før man skal i ringen, og kanskje man ønsker å ha 100% fokus på hunden sin og det er vanskelig om man hele tiden må være på vakt for folk som skal bare ditt og bare datt.

Sorry altså, men på et STEVNE så forventer jeg faktisk at folk tar ansvar for sine egne kjøtere (ja, der også). Man går vel ikke med gul sløyfe på et stevne og forventer at folk skal "holde avstand" i den grad at din hund ikke tilter fullstendig? Eller ? Er hunden så forstyrra at den ikke tåler å ha hunder tett innpå seg før den skal i ilden, så er man ikke klar for å gå noe stevne altså.

Men veldig få har fått det med seg, eller ikke bryr seg.

Og det er vel det som er mitt ankepunkt også (i tillegg til mange andre): Folk kjøper smuglerhunder, folk aner ikke hva hund er før de kjøper en - folk skjønner ikke at gatehunder fra Romania kan føre med seg smitte til landet... Hvordan i all verden skal man få den gemene hop av hundeeiere til å skjønne at ei gul sløyfe betyr "hold avstand"?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry altså, men på et STEVNE så forventer jeg faktisk at folk tar ansvar for sine egne kjøtere (ja, der også). Man går vel ikke med gul sløyfe på et stevne og forventer at folk skal "holde avstand" i den grad at din hund ikke tilter fullstendig? Eller ? Er hunden så forstyrra at den ikke tåler å ha hunder tett innpå seg før den skal i ilden, så er man ikke klar for å gå noe stevne altså.

Jeg forventer det også, men opplever mye rart dessverre. Men per dags dato tror jeg ikke det hadde gjort noe forskjell med en gul sløyfe da. Og av egen erfaring er det som regel eier som ikke tåler at andre hunder hilser på fordi man er redd hunden skal bli forstyrra, ikke fordi hunden faktisk blir forstyrret :)

Nå skal det sies at jeg holder ikke hundene unna fordi de tilter, men fordi jeg ikke ser behovet for å hilse på alle hundene man går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer helt fint å få folk til å holde unna hundene sine jeg uten gulsløyfe. Det kalles muntlig kommunikasjon.

(Og de som ikke klarer fysisk å holde hundene sine unna mine, klarer det ikke samme hvor mye jeg hadde hatt en gulsløyfe på hundene mine. )

Og nei, jeg har ingen hund den dag i dag som trenger noen gulsløyfe, men jeg har eid det og klart å fortelle muntlig til folk at de skal holde seg unna. Jeg har bodd både i Oslo og på landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på utstilling og løp kan man jo oppleve mye rart. folk valser i vei med voffen i band, tilogmed de som har grinete hunder som tydelig ikke liker andre hunder- de har gjerne langt bånd og mulighet til å stikke snuta borti hvadenåmåttetreffepåveien. Sist jeg var på utstilling var det noen et par mindre hunder som gikk forbi og skravlet, uten å følge med på hundene sine, hvorpå den ene hunden drar ut og bort til min hund som ligger pent ved stolen min. og biter etter denne. Eier ser ikke engang på hva hunden driver med. Flaks det ikke var valpen, som etter mye trening endelig ikke er redd andre fremmede hunder!

Men om gulsløyfe hadde hjulpet? neh. Tankeløse eiere ser vel ikke etter sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry altså, men på et STEVNE så forventer jeg faktisk at folk tar ansvar for sine egne kjøtere (ja, der også). Man går vel ikke med gul sløyfe på et stevne og forventer at folk skal "holde avstand" i den grad at din hund ikke tilter fullstendig? Eller ? Er hunden så forstyrra at den ikke tåler å ha hunder tett innpå seg før den skal i ilden, så er man ikke klar for å gå noe stevne altså.

Og det er vel det som er mitt ankepunkt også (i tillegg til mange andre): Folk kjøper smuglerhunder, folk aner ikke hva hund er før de kjøper en - folk skjønner ikke at gatehunder fra Romania kan føre med seg smitte til landet... Hvordan i all verden skal man få den gemene hop av hundeeiere til å skjønne at ei gul sløyfe betyr "hold avstand"?

på utstilling og løp kan man jo oppleve mye rart. folk valser i vei med voffen i band, tilogmed de som har grinete hunder som tydelig ikke liker andre hunder- de får langt bånd og mulighet til å stikke snuta borti hvadenåmåttetreffepåveien. Sist jeg var på utstilling var det noen med barnevogn og en par mindre hunder hvorpå den ene hunden drar ut og bort til min hund som ligger pent ved stolen min. og biter etter denne. Eier ser ikke engang på hva hunden driver med. Flaks det ikke var valpen, som etter mye trening endelig ikke er redd andre fremmede hunder!

Men om gulsløyfe hadde hjulpet? neh. Tankeløse eiere ser vel ikke etter sånt.

Nå har jo dette beviselig fungert fint på ridestevner i ganske mange år. Det fraskriver ingen noe ansvar, men gir folk en mulighet til å ta hensyn. Idioter finnes overalt, men man kan jo håpe at det finnes en og annen oppegående person innimellom også. Jeg tror det står på normalisering av bruken, så kan det fungere ganske bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...