Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Skrevet

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Skrevet

Min onkel har hatt irsk setter som familiehund i mange år. Sistemann fikk de da jeg var liten. Han var en snill, grei og sindig kar i voksen alder, men hadde søren meg mye energi som ung. De løste det med å gå massevis av turer, og har aldri trent annet enn triks med bikkja. Han var ikke så vimsene da han først ble voksen, og var jo en utrolig pen bikkje spør du meg. :)

Skrevet

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

  • Like 4
Skrevet

Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Skal prøve en sånn en i neste uke, gleder meg :P (bare passe, og er vel strengt tatt pensjonist :whistle: *peke opp*

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

Ja, jeg er enig med deg, man kan ikke anbefale denne typen hund til hvem som helst og det er stor variasjon på hvordan de er. Nå kjenner jeg Kang privat, så jeg føler jeg tryggere kan tipse henne om disse hundene enn med noen jeg ikke kjenner :) De mellom -og sprinthundene jeg har møtt, har vært veldig trivelige, sosiale og greie å ha med å gjøre, men de trenger mye mosjon. De er jo tross alt løpsavlet. Men jeg tror, merk tror, at den typen hund vil passe bedre til Kangs ønsker enn hva en setter vil gjøre. Bla for at dette mer vil være friluftshunder og som vil være fornøyde med å få en real dose tur enn hva jeg tenker en setter vil være -de innbiller jeg meg vil være alle mest fornøyd om de får jakte i tillegg til å løpe på tur.

Når det er sagt, kan det godt hende en sporty avlet labrador eller golden vil passe enda bedre. Eller kanskje en flat. Det er jo tross alt et sprik mellom den labradoren du har Kang og disse "løpsmaskinene" :)

Skrevet

Jeg har kjent 2 settere i mitt liv. En (leverfarget) GS og en IS. GSen fikk nesten ikke noe mosjon, og ble ikke brukt til noenting (tilhørte min x mamma). Den var veldig stressa, men med meg var han superfin, for jeg ga han laaange skogsturer. Jeg var vel i starten av tenårene, men husker at jeg slapp han i skogen og at han aldri stakk for langt unna. Jeg syns alltid synd på han, og skjønte aldri hvorfor de hadde han :(

ISen tilhører min kusine og hennes mann pr dags dato. Den jaktes med 1 uke i året, og trenes sporadisk, ellers lever den det lat liv på Bygdøy og får alt for lite turer, den er nesten fet :aww: Inne er den en fryd, rolig og superkosete, og fangbarn som beskrevet tidligere. Ute er den et herk i mine øyne, slippes den så stikker den, er den i bånd trekker den som et uvær. Og jeg personlig syns disse setterne er noen fryktelige vimser og klumser, som små elgkalver :whistle:

Skrevet

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Nå er de fleste oppdrettere av jakthund-raser i Norge opptatt av at hundene skal brukes til det de er avlet for. Man kan vel neppe si det samme om gjeterhundrasene, samme hvilken av rasene du velger. Jada, jeg veit det er oppdrettere av gjeterhunder (BC, belger, schäfer, whatever) som forventer at du jobber med hunden, men det er ytterst få av de som mer eller mindre forlanger at du gjeter med de. Jeg veit det er flere setter-oppdrettere som nekter å selge til folk som ikke jakter. Avlen er deretter.

Skrevet

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Skrevet

Nå kjenner jeg Kang privat, så jeg føler jeg tryggere kan tipse henne om disse hundene enn med noen jeg ikke kjenner :)

OT, men har alltid trodd Kang var en mann jeg!

Skrevet

OT, men har alltid trodd Kang var en mann jeg!

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

Ja, men som du sier, jeg har faktisk trodd Kanga var mann ut ifra hva HUN har skrevet også :P haha

Skrevet

:lol:

Nei det er ikke hemmelig, det er bare at jeg synes det er teit at vi skal spesifisere det så jeg gjør opprør gjennom å være uskikkelig :pirate:

(rettere sagt: teit at det skal stå under avatar-greia, uten mulighet til å stille inn på det/fjerne det)

Skrevet

Jeg ville hatt rød hvit irsk setter :-P om vi bare ser på utseende sådan. Jeg har jobba ilag med ei som har gordon, superstressa og med MYE lyd... Og er han løs så er det "bye bye" :-P naboen (sommerhus) har gordon, den står og bjeffer hele forbanna tiden. meeen så har jeg aldri sett de har gått tur med denne gordonen :-P

En kompis hadde irsk, den også sa "bye bye" om den ble løs. kom tilbake etter et par timer :-) Min tante har blanding av golden og irsk, den sier også hadebra. haha! føle jeg kommer med bare negative innspill her nå.

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Jeg drømmer selv om weimaraner eller ungarsk Vizla *sikle drømme* Uten at jeg skal jakte, men skulle brukt den aktivt i spor og lp :-D

Skrevet

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

De fungerer kjempefint selv om de ikke blir trent mot jakt :) Mye av jakttreningen er jo lydighetstrening, som avstandskommando, apportering osv. Så lenge man gir de nok stimuli, som alle andre raser med høyt aktivitetsbehov, så får man en kjempeflott familiehund :)

  • Like 1
Skrevet

Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Man får ikke omdirigert på samme måte. Og hva er vitsen med en fuglehund om du ikke skal jakte. Det er så mange andre raser å velge mellom, så man må ikke velge en jakthund.

En fuglehund som blir jakt trent jobber med instinkter sine ved å søke etter fugl. Noe den er skapt og lagd for. Dressur trening kan aldri erstatte dette. Man trenger selvsagt dressur også, da hunden skal adlyde.

Skrevet

Man får ikke omdirigert på samme måte.

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.
Skrevet

Tror desverre mange ender opp som "selskapshund" fordi de som kjøper de tror de kommer til å bruke de så mye på jakt... Men så viser det seg gjerne at det er en del jobb å trene for å få en god jakthund og da ender det opp med at disse hundene blir minimalt brukt og at eierne drar på jakt uten de, gjerne med noen kompiser som har en fuglhund som er ukomplisert på jakt istedet. Det er mitt inntrykk iallefall :icon_confused:

Kjæresten min sin bror har en gordon setter, kjempeflott hund som jeg ikke har intrykk av får veldig mye stimuli - isåfall må det være i enkelte perioder. Fungerer som familiehund den selv om den nok gjerne kunne tenkt seg mye mer trening både mentalt og fysisk. Kjøper man seg en sånn rase må man være innstilt på å gi de mye mosjon og hjernetrim - det fortjener de :twitch:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Veldig variabelt her altså, også er visse linjer avlet for forskjellig jaktformål så man møter på mye forskjellig. Men ja, det er jakthunder og de har instinkter tilstede.

Men det går fint an å få en hund som ikke stikker av, det er bare å trene fra starten og ikke gi dem sjansen til å lære at det kan være kult å stikke på tur alene.

Skrevet

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.

Jeg håper da virkelig ikke mine hunder er misfornøyde ;) Så klart de fungerer som familiehunder, det er jo stort sett det de lever som (de fleste/mange ihvertfall) når de ikke er på jakt :) Men hva legger du/dere i å omdirigere (bare så jeg forstår rett)? :)

Har man ikke hatt setter før så er det kanskje ikke optimalt å kjøpe en om man ikke skal jakte med den, jeg ser den altså :) Jeg mener bare at de kan ha det helt fint som familiehunder, så lenge de blir nok stimulert, akkurat som andre raser.

Man kan jo trene litt jakt med de (som også er mye lydighet og likt en del øvelser), og ta de med på fjellet og generelt bruke de aktivt :)

Kort summert så ville jeg i utgansgpunktet ikke anbefalt en setter til noen som ikke skal jakte, men vet man hva man går til ser jeg ikke problemet :) Jeg bare reagerer på at det virker som noen mener at de ikke kan fungere fint som familiehunder :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...