Den store baby(og barne)tråden <3

[Mari]

Jeg er 13+4 nå. Fått time til ordinær ul den 16. Oktober. Jeg prøver å argumentere meg fram til om jeg skal vente den måneden eller ikke. Hmm...

Hvis du har lyst og råd så tenker jeg at det er grunn nok jeg. Det trenger ikke være mer enn det.

[Fillerya]

Man trenger ikke andre grunner enn at man har lyst til å ta tidlig ultralyd De ser ikke rart på deg om du kommer som gravid til en privatklinikk og vil det

Jeg trengte iallefall veldig å se at det faktisk var noe levende der og se på grunnen til at jeg var så sinnsykt kvalm. En fantastisk motivasjon til å holde ut

[Raksha]

Mari: Jeg vet du har helt rett. Men jeg får ikke til. Ikke enda. Men før eller senere så må jeg gjøre noe, ja.

Her oppe så syns fødestua at det er helt tullete at man ikke får tidlig ul automatisk, så jeg fikk gratis gjennom dem jeg. Bare ringte og spurte om de tilbød tidlig ul, og prisen for det - og da fikk jeg en forklaring om at de var veldig for det, og la det inn som en del av pakka for de som ønsket det. Tok vel den i uke 12-13.

[Aya]

krysser videre her! Tenk så godt om de kunne få sove litt...

Malinck: Nei, han er bortreist til i morgen, så håper jeg hører noe i morgen eller fredag.

Nå lurer jeg på hvor fornærma svigermor er. Forhåpentligvis ikke i det heletatt, men man vet aldri. De kom ramlende inn her som vanlig, uten å spørre om det passer eller noe. Bonden var inne, vi hadde akkurat spist middag og Ida sov. Så jeg satt en stund, småprata litt, svarte på de obligatoriske spørsmåelene "sover hun?" "har du vært på trilletur i dag?" (de er litt søte da) Så gikk jeg faktisk og begynte å ordne på kjøkkenet. Sa at jeg må bruke sjansen mens hun sover. Bonden satt litt før han og ble lei og gikk ut, (han måtte jo ut altså) og de satt nå og blomstra i stua ganske lenge Jeg var jo i naborommet så hørte om Ida våknet og sånt, og stakk jo huet inn med gjevne mellomrom. Til slutt ble de nå lei og gikk. Og jeg har rent kjøkken. På en skala fra 1-10 - hvor frekt var det? Jeg hadde fjernet hunder og Ida sov fint - så var liksom ikke noe de måtte gjøre.

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

[Gjest]

Igår var vi tilbake hos legen og ble henvist videre. Joahanne skal utredes for reflux problematikk, samme som Heljar hadde.(har?)

Og mens vi var der så tok hun sine første krabbesteg til ære for legen. Hun har blitt så stor!

Denne uken var vi også på babysang. Der var det noen på 4 måneder eller så var alle de andre eldre enn henne og krabbet rundt og sang med. Det var stort for henne å se så mange andre aktive barn, så hun ble ganske stille og satt med store øyne. Tipper hun er litt varmere i trøya neste gang, så det gleder jeg meg veldig til!

[soelvd]

Jeg er også for tidlig ultralyd og synes Norges måte å gjøre dette på er teit.

Vi skulle fått tilbud om ultralyd så og si med en gang man fant ut man er gravid (typ uke 6-8), for en nøyaktig datering, for å plukke opp tvilling-graviditerer, og flere andre grunner. Folk kommer ikke til å løpe ned døra for å ta abort uansett, det er vel det kristen-Norge er redd for.

Jeg synes også det er nesten støtende at de ikke har lov til å sjekke for defekter før etter uke 12 her i Norge.

På en måte ja. På den andre siden krever det veldig mange ressurser å gi alle gravide ultralyd i uke 6-8, siden mange mister igjen. Da synes jeg heller det er ok at det skal tilbys i uke 12 når man er utenfor den verste faren.

[soelvd]

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Glemte å svare på denne. Vi var. Fordi vi ville vite at alt var ok før vi fortalte det til familie. Betalte 1000kr for det, så om jeg allerede hadde fortalt det til familie og bare hadde en mnd til ultralyd hadde jeg personlig droppa det. Men har du uansett grei råd til det så er det jo bare å hive seg på. Nysgjerrig, spent og sommerfugler i magen er meer enn god nok grunn til tidlig ultralyd

[tm100021]

Jeg var på ultralyd i uke 9, uke 15 og uke 19. (pluss etter det også da.) jeg fikk det siden jeg har en sykdom som gjør at fosteret kan få får lite næring og viktig og se om det utvikler seg korrekt. Men jeg hadde nok tatt rundt uke 11-12 uansett om jeg ikke hadde fått det, for min egen skyld.

Viktig å begynne tidlig med pregingen.

[Mari]

"Mamma, jeg har en god ide!" "Åh? Fortell, Heljar." "Skal vi leke mor og barn?"

[Mud]

Ask fikk 2 lamper av en kollega i går og ble så glad at han ville male et bilde til henne som takk. Når han var ferdig forklarte han at det var en seng og tak etc ( imponert over at man faktisk kunne se det var en seng når man fikk det forklart ) og vi merket det med til og fra.

I dag tidlig sa jeg at vi måtte ta med maleriet av rommet med seng for å gi det til kollegaen, og da svarte han "det er ikke seng mamma, det er bare malingstreker " skikkelig oppgitt :lol:

[tm100021]

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :utrooolig kjekt allerede synes jeg!

[Mud]

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

[soelvd]

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Her er vi suuuperglad i tripptrappen også. Helt super!

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Prøv? Sett dere sånn at dere kan gå om han ikke har ro til å se hele?

[Yodel]

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Jeg vil ta med mine2 !

Sindre vil elske det! Magnus vil kanskje gå lei...

[Raksha]

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

Takk for innspill! Og ja, jeg tror det er veldig sånn du skriver. Så å drive å sette veldig klare grenser tror jeg fort blir veldig støtende og jeg blir "hun der sære..." Og med tanke på at svigermor har regjert huset med jernhånd i over 40 år, og er vant til at når hun mener noe så er det det som teller, så har hun problemer nok med at jeg gjør leiligheten til vår og har fundamentalt annen smak enn henne, så tror kanskje jeg må ta det litt rolig. Det kommer en stor kamp etterhvert, når vi MÅ ha et barnerom, alle vet den kommer, men ingen snakker om det. Og tror kanskje det er greit å ikke gjør for mye som kan lage problemer før det.

Men nå har jeg avtalt med svigermor at vi skal lage pannekaker på søndag, hun er veldig glad i pannekaker, og svigerfar orker ikke lage det. Så da skal vi inn dit på søndag og lage og spise pannekaker med bacon. Tenkte også en dag å lage muffins, begge svigers er søtmonser delux, og invitere dem på kaffe og muffins en ettermiddag. Litt sånn at JEG tar initsiativet også innimellom. For selv om jeg kan irritere meg grønn og fillete av gamle og satte mennesker, så er både svigermor og svigerfar (spesielt han - den mannen er verd sin vekt i gull) i grunnen flotte mennesker som er verd å bli kjent med og sette pris på. Selv om jeg glemmer det litt når jeg er sliten og frustrert. Vet ikke hvor lenge vi har noen av dem, helsa til Svigerfar går ganske bratt nedover - og Svigermor går det gradvis nedover med også, og når utgangspunktet er såpass skrøpelig som det er så er det viktig å sette pris på dem mens vi har dem.

Så jeg tror at jeg må fortsette å svelge noen kameler og hoste litt hårballer - og velge mine kamper med omhu. Regner i grunnen med at spesielt svigermor også svelger endel kameler.

[Mari]

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Heljar har vært på kino mange ganger. Et par ganger har vi gått før filmen var ferdig, men flesteparten har han sittet gjennom. Han synes det er kjempestas. Kjærlighet på pinne er å anbefale. Helt til de skjønenr at de kan tygges iallfall.

Så ja, klart man tar med en treåring på kino! Blir det trøblete så er det bare å gå. Man velger barnefilmer og folk er vant med at det er litt urolig.

[Mud]

Han er jo ikke noe særlig god på å se på tv lenge av gangen til vanlig, men han har faktisk sett knerten gifter seg 2 ganger og fulgt med på nesten alt. En kinosal blir sikkert enda mer spennende.

Jeg er bare litt usikker på om vi rekker. Denne helgen er det pappahelg, neste helg bursdagsfeiring. Den går kanskje ikke lenge nok på kino. ..

[Mari]

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt.

[ida]

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Han er jo en skikkelig flørt, jo

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Vi begynte iallfall tidlig med teater. Ia satt på Trollkrittet og var totalt oppslukt, 2,5 år gammel. Da det var slutt nektet hun å gå, for hun skulle se hajepusen en gang til.( Hvor var repeatknappen?)

[Symra&Pippin]

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse?

[Aslan]

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse?

Folk og røvere i Kardemomme By var min! Og guri som jeg ble redd når det brant i tårnet til Tobias!

[Symra&Pippin]

Min første kinofilm var Marens lille ugle. Norsk film med Grete Kausland som barn.

[Anette]

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse?

vi dro på løvenes konge, jeg var livredd hyene og hylgråt også sov jeg resten av filmen

[AnnChristin]

Jeg husker ikke, men første jeg husker er fri willy. En borti gata tok med meg og vennina mi, hu satt å hylgrein under hele filmen og klenget på han, jeg derimot, meget skeptisk til hu

[Mud]

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt.

Det kan jeg og det gjør jeg Han kommer nok til å elske det ja..Gleder meg jeg nå!