Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Huff, så ekkelt! Enig med Lill, ring og hør med lege :hug:

Kan slå fast at disse tvillingene ikke har noen planer om å bli født prematurt hvertfall. Det er jo vel og bra! Lurer på å droppe hele keisersnittet bare for å se hvor lenge de holder seg inne :lol: "Week 43, still no sign...."

  • Like 1
Skrevet

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Skrevet

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Da tror jeg du bare skal ta det med ro :hug:

Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Skrevet

Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten og hører på en liten jente som hyler fordi hun skal ta blodprøve. Sikkert rundt to år gammel og var helt hysterisk. Ikke godt å høre på, men hun har roet seg nå. Stakkars små som blir syke og må gjennom slikt.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Takk.

Nei syntes å huske at hun var stille faktisk.

Ellers var kommentarene alltid at jøss så mye hun sparker. (Jeg tok jo masse ctg) Og det har stemt på utsiden og gitt! :lol:

Skrevet

Jeg husker jeg ble spurt om jeg kjente liv mens riene holdt på, tror ikke jeg kjente så mye til henne, men CTGen var fin. På et tidspunkt fikk hun lav puls, da tok de blodprøve av henne for å se om hun var stresset.

Det er faktisk to måneder siden i dag! Hurra! Tiden flyr avgårde!

  • Like 1
Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Her ble hun helt sprø hver gang det kom en rie (også alle de maseriene jeg hadde i 2 uker). Vi var jo på sykehuset en gang og sjekket hvordan hun hadde det under riene og det var MYE aktivitet. Et godt tegn, sa jordmødrene til meg. :)

Skrevet

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

  • Like 2
Skrevet

Samme her som hos Malin, de var veldig redde for henne og det stod folk klare til å løpe avgårde med henne om nødvendig. Heldigvis var hun helt fin!

Åå det å få henne på brystet - (vet at ikke alle føler det sånn, så må legge til at det er helt normalt og greit det også), men for meg var det virkelig så fantastisk som man drømmer om. Hun skrek ingenting, bare lå og kikket på verden med store øyne. Også var hun så vakker og fin fra første stund! Dere er heldige som snart skal få oppleve å møte barna deres for første gang, det er magisk! :wub:

Skrevet

Ask snudde seg under fødselen uten at jeg merket noen ting. Det er så mye annet man kjenner liksom...

Heldigvis var det jordmorskifte i det pressriene kom for hun første fikk det heller ikke med seg...

Skrevet

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

Åh, hvis det er snakk om under selve fødselen så merket jeg heller ikke noe, hadde det akkurat som deg, et minutt på og ett minutt av. Da hadde jeg andre ting å tenke på :lol:

Skrevet

Idag fikk jeg sove til klokken 10 med lille baby, spiste frokost (frokost nr to til Sophia hehe, hun og pappa var oppe klokken 6.30 og var i stallen :P ) og nå har hun dratt avgårde igjen med pappa for å finne en hest på beite hun kan få ri på :) Jaran har begynt å ligge mer og mer på gulvet og virkelig begynt å interesse seg for lekene! Det var så himla morsomt igår, når han og Arya lå på gulvet sammen og han hadde en leke i hendene, og hun dro den forsiktig ut av hendene hans og over til seg.. Han ble skikkelig overasket, og tok den tilbake, og hun dro den tilbake og han begynte å le og le og le :) Skulle ønske jeg hadde tlf så jeg fikk filmet det, utrolig morsomt å se at han nå "våkner" mtp hundene!

Ja, tlf min badet den.. Storesøsteren mente den var varm... :P

  • Like 6
Skrevet

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden......

  • Like 3
Skrevet

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden...

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!!!!! Saaaaatto!! Desse!!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Skrevet

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Ser bare på A her, frem til han rundet året var det bare kos å være med søskenbarna, han brydde seg jo ikke om det samme som dem og tok de fra han noe aksepterte han det.

Nå er det 3 unger i alderen 2 til 6 år som sloss om de samme lekene... De elsker hverandre, men jeg har ingen problemer med å kjøpe påstanden om at søsken krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt :lol:

I går ble det så mye krangling om et fordømte kart i baksetet at jeg bråstoppet bilen , tok fra de kartet og kastet det.... :gaah:

Skrevet

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

  • Like 7
Skrevet

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!! Saaaaatto! Desse!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Skrevet

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Vi kommer hjem senest tirsdag! Du drar onsdag/torsdag? Vi drar nok tilbake, men usikker på når! Eller så drar vi evt på hytta :D men ja, da må vi finne på noe! Begge bøllene samlet på ett sted :D dere kan uansett bli med på hytte/til Sverige, men sistnevnte blir nok dyrt mtp alle hundene. Det slipper vi jo på hytta :)

Og det "bare vent til ....." greiene er irriterende altså. Har hørt det fra E ble født. "Bare vent til hun får egne meninger og ikke vil sove/spise/sett inn det som passer". "om et år er det E som ikke hører" blabla.. E sovner lett som bare det, spiser når hun er sulten og hører stort sett. De gangene hun ikke hører takler vi helt fint. Så nei, jeg gidder faktisk ikke å vente på problemer, jeg... Kommer de, så kommer de.

Skrevet

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

Åååh jeg hater sånne "bare vent til.." kommentarer - og siterer med vilje ikke loke, for syns ikke hun er ille på det, er vel første gang jeg kan huske å ha lest det fra henne. Kos deg med det du har! Gode og dårlige perioder vil komme og gå, helt klart. Jeg hadde veldig mye glede av min bror, selvsagt kranglet vi og var uvenner og bråka og styra, men han var en enorm støtte for meg frem til han ble tenåring. Og har vært det etterpå (vi hadde noen år der i mellom vi ikke tålte trynet på hverandre - men det gikk over det og).

Martine: huff :( Få en ordentlig sjekk på den hånda når dere kommer hjem igjen?

Vært rolig i magen min i natt, så jeg har sovet. Våknet med kaktus i halsen og tømmermann i hodet da, men DET er ikke baby sin feil. :lol:

Skrevet

Åååh jeg hater sånne "bare vent til.." kommentarer - og siterer med vilje ikke loke, for syns ikke hun er ille på det, er vel første gang jeg kan huske å ha lest det fra henne. Kos deg med det du har! Gode og dårlige perioder vil komme og gå, helt klart. Jeg hadde veldig mye glede av min bror, selvsagt kranglet vi og var uvenner og bråka og styra, men han var en enorm støtte for meg frem til han ble tenåring. Og har vært det etterpå (vi hadde noen år der i mellom vi ikke tålte trynet på hverandre - men det gikk over det og).

Martine: huff :( Få en ordentlig sjekk på den hånda når dere kommer hjem igjen?

Vært rolig i magen min i natt, så jeg har sovet. Våknet med kaktus i halsen og tømmermann i hodet da, men DET er ikke baby sin feil. :lol:

Hun bruker den helt normalt altså, ingen tegn til smerte, men jeg er så redd for at det skal skje igjen. Får ringe en lege og høre hvor lenge etterpå det er risiko for at det skjer igjen.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...