Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ja... De tok det jo veldig seriøst på volvat, og det stresser meg litt ekstra. Hadde jo en blødning rundt uke 6 også, men det er mye mer nå. Det er fortsatt ikke MYE, men... Litt ømt i magen er det også, men ikke direkte vondt. Hadde vondt i stad, men det var nok mer pga burgeren jeg spiste i går... :P Jaja, vet i allefall at det er liv akkurat nå. Også skal jeg ringe sykehuset i kristiansand om det blir noe mer.

Jeg vet iallefall hvordan den følelsen er, hadde blødninger med de tre første. Og hadde sagt til meg selv at jeg skulle ta det helt kuli dersom det ble blødninger i 3. sv.skap. For jeg visste jo at det var "ingenting" med de to første. Men den som fikk panikk, det var meg, endte opp på legevakten umiddelbart og innleggelse på føden. (uke 22). Men så viste det seg at det var en polypp på livm.hals. Fikk den fjernet med det samme, slapp å stå i helsekø og fikk en overnatting på gyn. Det var faktisk ganske deilig å få sove lenge en morgen :P

Veldig greit å få sjekket opp i saker og ting, er ekkelt å gå med uroen murrende.

Skrevet

Ja. Men det hadde vært mer beroligende om de sa jeg skulle slappe av fordi alt er bra :P I stedet sa de jeg skulle komme ned med én gang liksom. Men såklart, jeg skjønner hva du mener :)

Jeg reiser til kristiansand med tog etterpå. Også skal jeg tilbake til fredrikstad (med bil) neste fredag for å gå i begravelse. Det blir en fæl fæl begravelse, vet jeg. Og mannen mener det blir for stressende. Men jeg vet jeg kommer til å ha dårlig samvittighet resten av livet om jeg ikke drar. What to do? Kan tvillingene ta skade av at jeg drar?

Skrevet

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:
Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:
Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!
Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.
Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D
Og jeg fødte helt selv! Glad!
3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!
Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:
Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D
Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg
Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

Skrevet
Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Tusen takk for alle gratulasjoner, får ikke quotet dere alle på tlf. :)

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Skrevet
Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Grattis med bebis :D

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Tror dere vet hvilken side jeg noterer de to tingene på :lol:

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:

Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:

Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!

Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.

Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D

Og jeg fødte helt selv! Glad!

3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!

Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:

Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D

Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg

Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

:heart::heart:

Skrevet

Denne tråden er helt drepen å sitte å lese når man er på jobb og skal være seriøs og fattet (og ikke rørt og grinete og fortsatt litt mammahormonell)

Gratulerer igjen med søt jente:)

Og Soelvd; Jeg tror helsesøstre er vant til det meste når de besøker nybakte foreldre:) Så bruk tiden med lille bebiss du:)

  • Like 2
Skrevet

Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Skrevet

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Loke: Jeg synes løsningen din høres veldig lur ut! Ikke noe dikkedarier, slik er det bare. Krysser fingre for dere!

Wed: Håper alt går fint, blødninger er som sagt ikke helt uvanlig. :hug:

Skrevet
Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Sånn gjorde jeg det med barna i barnehagen. Bestemt og konsekvent :P Og jeg var ansatt i barnehagen! Må si jeg lettere irriterte meg over foreldre som dikket for mye med barna..

Skrevet

Loke: Tror ikke det gjorde noe dårlig inntrykk altså. Som tidligere ansatt i barnehage synes jeg det er veldig greit å se foreldre som er avslappet og bestemte i sånne situasjoner!

Marie: Hun er nyydelig altså, bare helt perfekt jo! Så vakre babyer dere sonenfrøkner får!!

ElZorro: Gratulerer SÅ mye! Tuva er et kjempefint navn, jeg har en kusine som heter det!

Skrevet
Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Hun skal ikke bedømme dere utifra hvor ryddig det er :) kos dere masse med bebis

  • Like 1
Skrevet

Sånn gjør jeg også det, Loke, barnehagen synes sikkert det er null stress. :)

For ei nydelig lita jente, Marie! Gratulerer igjen! :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...