Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Ja... De tok det jo veldig seriøst på volvat, og det stresser meg litt ekstra. Hadde jo en blødning rundt uke 6 også, men det er mye mer nå. Det er fortsatt ikke MYE, men... Litt ømt i magen er det også, men ikke direkte vondt. Hadde vondt i stad, men det var nok mer pga burgeren jeg spiste i går... :P Jaja, vet i allefall at det er liv akkurat nå. Også skal jeg ringe sykehuset i kristiansand om det blir noe mer.

Jeg vet iallefall hvordan den følelsen er, hadde blødninger med de tre første. Og hadde sagt til meg selv at jeg skulle ta det helt kuli dersom det ble blødninger i 3. sv.skap. For jeg visste jo at det var "ingenting" med de to første. Men den som fikk panikk, det var meg, endte opp på legevakten umiddelbart og innleggelse på føden. (uke 22). Men så viste det seg at det var en polypp på livm.hals. Fikk den fjernet med det samme, slapp å stå i helsekø og fikk en overnatting på gyn. Det var faktisk ganske deilig å få sove lenge en morgen :P

Veldig greit å få sjekket opp i saker og ting, er ekkelt å gå med uroen murrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men det hadde vært mer beroligende om de sa jeg skulle slappe av fordi alt er bra :P I stedet sa de jeg skulle komme ned med én gang liksom. Men såklart, jeg skjønner hva du mener :)

Jeg reiser til kristiansand med tog etterpå. Også skal jeg tilbake til fredrikstad (med bil) neste fredag for å gå i begravelse. Det blir en fæl fæl begravelse, vet jeg. Og mannen mener det blir for stressende. Men jeg vet jeg kommer til å ha dårlig samvittighet resten av livet om jeg ikke drar. What to do? Kan tvillingene ta skade av at jeg drar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:
Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:
Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!
Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.
Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D
Og jeg fødte helt selv! Glad!
3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!
Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:
Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D
Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg
Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Tusen takk for alle gratulasjoner, får ikke quotet dere alle på tlf. :)

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Grattis med bebis :D

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Tror dere vet hvilken side jeg noterer de to tingene på :lol:

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:

Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:

Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!

Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.

Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D

Og jeg fødte helt selv! Glad!

3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!

Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:

Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D

Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg

Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

:heart::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er helt drepen å sitte å lese når man er på jobb og skal være seriøs og fattet (og ikke rørt og grinete og fortsatt litt mammahormonell)

Gratulerer igjen med søt jente:)

Og Soelvd; Jeg tror helsesøstre er vant til det meste når de besøker nybakte foreldre:) Så bruk tiden med lille bebiss du:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Loke: Jeg synes løsningen din høres veldig lur ut! Ikke noe dikkedarier, slik er det bare. Krysser fingre for dere!

Wed: Håper alt går fint, blødninger er som sagt ikke helt uvanlig. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Sånn gjorde jeg det med barna i barnehagen. Bestemt og konsekvent :P Og jeg var ansatt i barnehagen! Må si jeg lettere irriterte meg over foreldre som dikket for mye med barna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke: Tror ikke det gjorde noe dårlig inntrykk altså. Som tidligere ansatt i barnehage synes jeg det er veldig greit å se foreldre som er avslappet og bestemte i sånne situasjoner!

Marie: Hun er nyydelig altså, bare helt perfekt jo! Så vakre babyer dere sonenfrøkner får!!

ElZorro: Gratulerer SÅ mye! Tuva er et kjempefint navn, jeg har en kusine som heter det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Hun skal ikke bedømme dere utifra hvor ryddig det er :) kos dere masse med bebis

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...