Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Vi prøver den :D

"jeg vil ha mere HUND!!!"

Siden vi sto opp. For en formulering.

Det var visst ikke helt det samme å stå opp uten Kiyomi og Yari.

Jeg sliter med å være pedagogisk om morgenen kjenner jeg, men det spiller ingen rolle. Jeg når ikke inn.

Så nå kjører jeg litt ignorering faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Huff, så ekkelt! Enig med Lill, ring og hør med lege :hug:

Kan slå fast at disse tvillingene ikke har noen planer om å bli født prematurt hvertfall. Det er jo vel og bra! Lurer på å droppe hele keisersnittet bare for å se hvor lenge de holder seg inne :lol: "Week 43, still no sign...."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Da tror jeg du bare skal ta det med ro :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten og hører på en liten jente som hyler fordi hun skal ta blodprøve. Sikkert rundt to år gammel og var helt hysterisk. Ikke godt å høre på, men hun har roet seg nå. Stakkars små som blir syke og må gjennom slikt.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Takk.

Nei syntes å huske at hun var stille faktisk.

Ellers var kommentarene alltid at jøss så mye hun sparker. (Jeg tok jo masse ctg) Og det har stemt på utsiden og gitt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg ble spurt om jeg kjente liv mens riene holdt på, tror ikke jeg kjente så mye til henne, men CTGen var fin. På et tidspunkt fikk hun lav puls, da tok de blodprøve av henne for å se om hun var stresset.

Det er faktisk to måneder siden i dag! Hurra! Tiden flyr avgårde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Her ble hun helt sprø hver gang det kom en rie (også alle de maseriene jeg hadde i 2 uker). Vi var jo på sykehuset en gang og sjekket hvordan hun hadde det under riene og det var MYE aktivitet. Et godt tegn, sa jordmødrene til meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her som hos Malin, de var veldig redde for henne og det stod folk klare til å løpe avgårde med henne om nødvendig. Heldigvis var hun helt fin!

Åå det å få henne på brystet - (vet at ikke alle føler det sånn, så må legge til at det er helt normalt og greit det også), men for meg var det virkelig så fantastisk som man drømmer om. Hun skrek ingenting, bare lå og kikket på verden med store øyne. Også var hun så vakker og fin fra første stund! Dere er heldige som snart skal få oppleve å møte barna deres for første gang, det er magisk! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask snudde seg under fødselen uten at jeg merket noen ting. Det er så mye annet man kjenner liksom...

Heldigvis var det jordmorskifte i det pressriene kom for hun første fikk det heller ikke med seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

Åh, hvis det er snakk om under selve fødselen så merket jeg heller ikke noe, hadde det akkurat som deg, et minutt på og ett minutt av. Da hadde jeg andre ting å tenke på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag fikk jeg sove til klokken 10 med lille baby, spiste frokost (frokost nr to til Sophia hehe, hun og pappa var oppe klokken 6.30 og var i stallen :P ) og nå har hun dratt avgårde igjen med pappa for å finne en hest på beite hun kan få ri på :) Jaran har begynt å ligge mer og mer på gulvet og virkelig begynt å interesse seg for lekene! Det var så himla morsomt igår, når han og Arya lå på gulvet sammen og han hadde en leke i hendene, og hun dro den forsiktig ut av hendene hans og over til seg.. Han ble skikkelig overasket, og tok den tilbake, og hun dro den tilbake og han begynte å le og le og le :) Skulle ønske jeg hadde tlf så jeg fikk filmet det, utrolig morsomt å se at han nå "våkner" mtp hundene!

Ja, tlf min badet den.. Storesøsteren mente den var varm... :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden......

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden...

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!!!!! Saaaaatto!! Desse!!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Ser bare på A her, frem til han rundet året var det bare kos å være med søskenbarna, han brydde seg jo ikke om det samme som dem og tok de fra han noe aksepterte han det.

Nå er det 3 unger i alderen 2 til 6 år som sloss om de samme lekene... De elsker hverandre, men jeg har ingen problemer med å kjøpe påstanden om at søsken krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt :lol:

I går ble det så mye krangling om et fordømte kart i baksetet at jeg bråstoppet bilen , tok fra de kartet og kastet det.... :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!! Saaaaatto! Desse!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...