Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne do

Skrevet
Jeg har ofte tenkt mye frem og tilbake når det gjelder forsikring. Skal, skal ikke? Men så er det jo kjekt å ha NÅR det førs skjer noe, OM det skjer. Men så sparer man jo også mengder med penger om det IKKE skjer noe.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Skrevet

I utgangspunktet så er ikke vepsestikk det minste alvorlig, men når hunden har en allergisk reaksjon så kan det bli det. Jeg tar heller en tur for lite, enn en for mye til veterinæren, men det er fordi jeg syns folk generelt er alt for hysteriske når det kommer til hundens helse. Du går ikke til lege selv om du har omgangsjuke, men folk flyr til veterinæren så fort bikkja har litt sprutbæsj. Det ropes så mye "ulv ulv" på hundehelse i dette landet at det er ikke rart at veterinærene også tror det skal være slik.

Takk !

Jeg går ikke til dyrlegen med mindre bikkja virker skikkelig syk eller halter uforklarlig over lengre tid. Diaré etc fikser jeg selv takk , biola gjør susen. Det er normalt for både hunder og mennesker å slå seg litt, være forkjølet etc. Jeg flakser ikke til legen hver gang ungen hoster , blør litt eller spyr. Folk ville tro jeg var gal og jeg ville blitt stemplet som en hysterisk og dårlig mor. Men med hunder er det motsatt tydeligvis. Der er du gal hvis du ikke blir hysterisk om hunden har vært dårlig i magen et par dager.

  • Like 4
Skrevet

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Skrevet

Det hadde faktisk ikke falt meg inn å dra til veterinæren om Casper hadde fått vepsestikk, med mindre det ble en forandring i almentilstanden hans selvsagt. Er det vanlig å dra til veterinær for dette?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett. Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å bestemme meg for om jeg skal ha forsikring eller ikke. Og har vurdert å sette opp egen hundekonto. Men jeg tror jeg kommer til å forsikre nå som lønna kommer. Det er greit å ha - havner alltid på den tanken. Og tenker kanskje ikke så mye på pengene jeg kunne spart om hunden aldri ble syk.

Skrevet

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. :) Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle.

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett.

Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie.

Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Skrevet

Bikkja mi har røket korsbånd og fikk operasjon til 25,000NOK som gjør henne mer eller mindre 100% frisk (det er mange bakenforliggende tilstander som gjør at hun halter noe/er stiv enda). Poenget er at forsikringen har dekket ALT av undersøkelser, røntgen, titan og hva det måtte være. Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Forsikringen har for oss også dekket ultralyd og veterinær-akutt time ved livmorsbetennelse, vepsestikk i snute som måtte opereres ut (brodden) og ørebetennelse med medisiner.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har fått beskjed om at det er ganske så alvorlig, spesielt i området rundt hode/snute/hals. Men mulig det er feil. :)

Joda, folk er hysteriske, men jeg syntes fortsatt det er en dum ting å si. Det er mange hunder som ikke får veterinærbehandling når det trengs, fordi eier ikke mener det er alvorlig nok, som går ut over hunden.

Jeg foretrekker ihvertfall en tur for mye i stedet for en tur for lite :) Men jeg drar ikke til veterinær pga litt sprutbæsj av den grunn. :)

Hva er en dum ting å si? At vepsestikk i utgangspunktet ikke er farlig? Det er jo ikke det, med mindre man får en allergisk reaksjon. Det er ikke farlig å bli brent av brennesle eller brennmanet heller om man ikke reagerer på det.

Jeg er fundamentalt uenig med deg at det er mange hunder i dette landet som lider fordi eiere ikke går ofte nok til veterinær. Jeg er faktisk tilbøyelig til å si at det er ganske mange hysteriske hundeeiere i dette landet som har finansiert store flotte dyre dyreklinikker. Og det er jo bra, for da kan de bruke pengene sine på enda mere ubrukelige prøver som ikke sier hundeeieren noe som helst.

Jeg snakket akkurat om dette med vår veterinær, han var oppgitt over nyutdannede veterinærer som tok så masse prøver, ikke for å bekrefte mistanke som han sa, men for å få svar. Da har man gjort for dårllig jobb i eliminasjonsprosessen ved undersøkelse altså. Dette bidrar til å holde veterinærprisene oppe og selvfølgelig øke forsikringssummene og hundeeierne betaler villig vekk, uten å mokke. I hvertfall enkelte.

Skrevet
Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

  • Like 9
Skrevet

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det kan jeg være enig i. Sannheten er vel oftere at man enten

* vurderer sjansene for at den skal bli 100 % frisk som for dårlige

* ikke KAN betale

* ikke synes det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hunden gå gjennom en smertefull og/eller langvarig rekonvalesens

For øvrig betyr ordet kynisk "som en hund", altså ikke det verste man kan bli kalt!

Skrevet

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

  • Like 1
Skrevet

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

neida. tannbehandling dekkes ikke med mindre det er pga skade. Forsikringsselskapene har mye i liten skrift!
Skrevet

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

Skrevet

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere?

Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men..

Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom..

Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc.

Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine.

Susanne

  • Like 3
Skrevet
Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

De akutt regningene jeg har fra Amiga er ingenting i forhold til hvor mye vi har brukt på Issi over tid nå. En dag her og der på klinikken, undersøkelse, blodprøver, medisiner og for.. Vi er vel på 20 Tusen nå for å finne ut hva som er galt.

Betalte ikke mye når jeg var på akutt vakt med Amiga der fult operasjons team stod klart tilfelle de måtte inn der og da. Dvs da 8 personer kom dit midt på natta og bilene dems stod og gikk når jeg kom dit. Var der 1,5 time og betalte litt over tusen kr..

Guri jeg er glad mine er forsikret.

Skrevet

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Følsom, much? Jeg refererer ikke til deg SPESIFIKT, om det var det du (og den hærskare med liker-knappen-tanter som medfulgte) trodde.

Fint for deg at du har kreditt i høye baner, lykke til med kredittkortgjelda! Det er ikke en bane jeg vil gå, når jeg slipper unna med 2400 kr/året ganget med 4 = 10,000NOK minus det forsikringa har gått opp de siste årene = 9500 kr.

9500 kr har jeg betalt til onde, grusomme, fæle Agria. Og la oss si veterinærutgiftene på bikkja på disse 4 år har vært ca 65000 NOK. De har altså dekket over 50,000NOK (gitt egenandel på 20%). 5 ganger så mye som jeg har betalt inn til dem.

Ergo - jeg ser ingen god grunn til at jeg IKKE skal ha forsikring.

Og poenget med posten min - som ble skrevet fra mobil og dermed ble kortere enn jeg nødvendigvis hadde lyst at den skulle være - var følgende:

Jeg synes det er kynisk å la være å ha forsikring om du faktisk har råd til å ha det (ergo at du har en prinsipiell stand mot forsikring, eller noe i den leia), og går hen og utelar en operasjon på hunden din som faktisk kan bedre dens helse 100%. Restore its health. Fordi du ikke har forsikring og du dermed ikke har råd til den vanvittig svære enkeltutgifta, pluss alle ettersjekkene. Det sier jo egentlig bare at man er så sær og prinsippsta at man heller lar bikkja lide og evt dø, enn å gjøre det logiske.

Men meg om det, selvsagt. Det er en fri verden.

Skrevet

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Med årene og erfaring har jeg blitt mer og mer ' kynisk '. Både med hvor mye jobb og penger jeg vil legge i en hund og hvor mye jeg vil la den gå igjennom av operasjoner etc.

Skrevet

Jeg har alltid hatt forsikring på mine hunder, men i løpet av 21 år med rasen jeg har nå, har jeg brukt forsikringen EN gang (beløpet var så lite at jeg var usikker på om jeg skulle ta det på forsikringen eller ikke). De gangene det har vært noe å løpe til veterinæren med, har summen vært under egenandelen for forsikringen, så jeg hadde strengt tatt spart ganske mye på å ikke ha mine hunder forsikret.

Og jeg vet sannelig ikke jeg... Er man "mer glad i" dyret sitt om man bruker titusenvis av kroner på å operere og reparere en hund som trenger lang rekonvalesens og ikke engang blir helt frisk av det, enn om man faktisk sier at nei - operasjon og plager av dette i etterkant er ikke verdt det - FOR HUNDENS SKYLD?

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Det er det samme her. Den hunden som har kostet meg mest i veterinærregninger, var Dina, og siden hun ikke hadde noen klare symptomer og ikke fikk noen diagnose før hun ble obdusert, så ville jeg ikke fått igjen stort. Jeg behandlet henne allikevel, så kynisk var jeg liksom, og beslutningen om å avlive henne hadde ingenting med at hun ble dyr i drift å gjøre - jeg orket ikke å se henne engstelig hele tiden, uten å kunne gjøre noe med det.

Om det nå viser seg at Nora har allergi, så kan det være at jeg angrer på at jeg ikke har forsikret henne. Det er i så fall den første hunden jeg har hatt hvor det har vært et behov. Dvs 20 år med egen hund, 7 forskjellige hunder (om vi later som at forsikring i snitt ville kostet meg 1500 kr i året - det var tross alt litt billigere før enn det er nå - så har jeg med andre ord spart 30.000 kr på å ikke ha forsikring). Om det skulle være allergi, og om det skulle gå så langt at jeg avgjør at jeg må avlive henne, så er heller ikke det basert på økonomi. Hun har til nå blitt kjørt på ganske høy dose kortison (20 mg om dagen uten at det hjalp, og ikke engang jeg, som revmatiker, går fast på sånne doser, det er en krisedose jeg tar over max 3 dager). Med tanke på hvor desperat sulten og tørst hun blir, og hvor skadelig kortison i så høye doser er, så er det ikke spesielt aktuelt å la henne gå på det over veldig lang tid. Hvis det er å være kynisk, så er det helt greit, da kan jeg godt være kynisk.

EDIT: Måtte rette opp en litt rar setning :P

Endret av 2ne
Skrevet

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Skrevet

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Ja? Og hva er poenget ditt, egentlig? At du har hatt behov for å bruke forsikringa di, derfor bør alle andre ha forsikring også?

Skrevet

jeg har forsikret fire av ni hunder (forsikret fra de var valper). og ikke hatt bruk for forsikring en eneste gang. 1600 kr per hund i året... . Jeg kan ha noen veterinærbesøk for den summen...så jeg vurderer å si opp alt sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...