Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å avslutte filmingen.

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

P.S. I love you strigråt jeg når jeg så på. Requiem for a Dream er fantastisk, men jeg også ble fysisk syk av å se den. The Divingbell and The Butterfly er også en film som har gjort veldig inntrykk på meg.

Skrevet

The boy in the striped pyjamas, American History X, Schindlers liste, P.S. I love you... Enig i alle de.

Sånne filmer som det var flaut å jobbe på da jeg jobbet på kontoret i USA. Og jeg ba pent om å slippe å jobbe på Marley and Me.

Skrevet

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag..

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

The boy in the striped pyjamas

Schindlers liste

Sleepers

After the promise (sikkert ikke så mange som har sett den, men den handler om en far som blir fratatt barna når moren dør og plassert på barnehjem - filmen er hjerteskjærende)

Skrevet

The Wrestler synes jeg er innmari trist.. Ellers er Requiem og Lilja sånne "miste troen på menneskeheten"-filmer for meg. Har også sett en del miljøvern-dokumentarer som tar fra en alt håp.

Skrevet

Pianisten og Anne Franks dagbok, går litt i kjelleren av begge to egentlig. Begge ganske sanne skildringer fra krigen...

...men den filmen jeg griner mest av, er faktisk Marley & Me. Slutten på den filmen tror jeg alle hundefolk sliter med :lol:

Skrevet

De filmene dere nevner har liksom aldri gått inn på meg.. tror det er noe med Hollywood-stilen som blir for uvirkelig. Jeg anbefaler ingen som sliter med schindlers liste å se feks Kom og se btw :-P

Skrevet

To av de skrekkeligste filmene jeg har sett er er laget av Bahman Ghobadi

En tid for fulle hester

og

Skilpadder kan fly - som ga meg mareritt i lang tid etterpå.

Begge filmene har barn i hovedrollene som spille fantastisk og gir vonde portrett av hvordan barn lever i fattige/krigsrammede steder i verden. Forferdelige filmer som burde sees.

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Skrevet

Jeg synes Lovely Bones er supertrist. Eller egentlig bare rørende. Men jeg begynner alltid å tute når jeg ser den, hver pokkers gang...

Skrevet

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Uff ja, samme her. Jeg har ikke sett den enda da, bare lest den. Purpurfargen orket jeg faktisk ikke se ferdig, jeg har en greie med overgrep og incest - tåler det bare ikke. Og derfor har jeg heller ikke sett Precious.

Skrevet

Off. Jeg ble skikkelig uvel etter å ha sett Requiem for a Dream... Og så ble jeg også litt lei meg av Trainspotting, egentlig.

Og Marley and Me, da. Kjære vene. Jeg var jo ikke klar over hva slags film det, var jeg. Jeg så den skulle gå på TV og tenkte at det var jo hyggelig med en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston, så jeg tok den opp på TV-boksen og sparte den til jeg skulle være alene hjemme en helg da mannen skulle på jobbreise. Så, samme uken som vi fikk bekreftet hvilken valp vi skulle få, satte jeg med ned med popcorn og rødvin og så filmen. Herregud, som jeg gråt! jeg tror aldri jeg har grått så mye av en film før, altså.

Skrevet

Åh en til som jeg syns er fæl og det er ikke noe håp i tunnellen; "Never let me go".

Denne har jeg faktisk på hardisken, men har bare ikke knødd meg til å se den enda.

Passer kanskje bra på en trist høstdag med regn og lave tåkeskyer...

Skrevet

Lilja forever er så trist helt fra begynnelse til slutt. Tristeste filmen jeg har sett. Den er knallbra den filmen :D anbefales.

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Herregud, jeg så Lilja 4-ever på "troll i eske" på filmklubben (dvs overraskelsesfilm) - det var litt i overkant å gå til den filme uforberedt...

Kompani Orheim er så vond som bok, så jeg psyker meg veldig opp til filmen...

Ellers husker jeg fortsatt "The Truman show" fra 1998. Måtte være litt stille etter den, gitt...

Griner som en idiot når jeg ser hester på film, og Hatchico burde jeg jo seff aldri ha begynt på. Burde jeg skjønt på forhånd.

jeg og samboer prøver titt og stadig å lete opp romantiske komedier, men ender som regel opp med grusomme drama hvor alt driter seg. Husker ingen navn akkurat nå, men de er ikke i fåtall...

... Egentlig liker jeg grine-filmer...

Skrevet

Requiem for a dream har jeg sett tre ganger. Første gang var skolekino på vgs, andre gang skulle jeg se den med samboeren, og tredje gang med ei venninne. Hver gang har jeg blitt fysisk dårlig, det er en vanvittig sterk film..

Og nå snubla jeg over "Man on fire" på nrk3, og da kom jeg til å tenke på denne tråden. Jeg hadde veeldig lyst å se den igjen, men sist gråt jeg så mye at samboeren satt og trøsta meg lenge etterpå.. :icon_redface:

Skrevet

One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet) - En av mine absolutte favoritter uansett sjanger, men en film jeg ikke makter å se mer enn èn gang i tiåret.

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Så den for ikke så lenge siden, syntes den var ganske trist ja. En film som jeg syntes burde vært pålagt å vise på barneskolen, sånn egentlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...