Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)?

Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet.

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Guest lijenta
Skrevet

Denne hunden er det ikke aktuelt med. Om jeg skulle gjort det så ble det vel med folk jeg kjenner også må hunden være av et slikt kaliber at den vil vise seg fram med hvilket som helst menneske i ringen

Skrevet

Jeg hadde aldri sendt bort mine. Jeg reiser ikke en gang på ferier så lenge jeg ikke kan ta med meg hundene. Skal jeg ut på noe så blir han levert til mine foreldre og plukket opp igjen så fort jeg kommer hjem, om det så er kl 20 eller 04 på natta så vil jeg ha han hjemme når jeg er hjemme. Jeg er nå syk og har veldig lyst å prøve meg på en utstilling men jeg vet ikke om jeg klarer det så da står jeg mellom valget å la være eller reise og få noen andre til å gå i ringen med han hvis jeg skal bli dårlig og jeg liker ikke tanken på det en gang. Så nei han blir ikke sendt bort. Mitt nye litt håp blir kommer jeg ikke til å sende med noen andre heller tror jeg.

Det er mine hunder og jeg er faktisk annsvarlig for dem uansett hva og i mitt hode så er det faktisk ingen jeg stoler så mye på at jeg kunne sendt med hundene med. Rett og slett fordi om det skulle hendt hundene noe så hadde jeg aldri tilgitt dem som hadde fått det store annsvart med å ha dem med seg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv som å ha sendt de med noen andre.

Skrevet

Dina har vært med tanteungen min ( voksen ) på trippel i Lofooten siden vi var bortreist med de andre hundene.

Kjempeløsning.

Men ellers, nei.

Jeg vil stille hundene selv, synes det er hele vitsen med utstilling for min del.

Det er resultatene JEG får ( eller min datter, eller samboer om det kræsjer fullstendig ) som teller.

Skrevet

Jeg kunne aldri sendt hundene mine avgårde for lange perioder. Hverken for utstilling eller andre ting. Men folk jeg kjenner kunne jeg nok til nød la ha med seg hunden en kort periode. Med de måtte overlevd nærmest konstant gnåling fra min side om hvordan det gikk med hunden min.

Det å la noen jeg kjenner, noe jeg vet hvordan behandler hundene, som jeg har vært hjemme hos og møtt flere ganger. Ha hunden i noen dager (selv på en utstilling el.l.) er jo egentlig ikke verre enn å la mine foreldre eller min søster passe hunden mens jeg drar en eller annen plass.

Men det å overlate hunden i ukesvis til en mer eller mindre profesjonell som gjør det for pengene, det hadde jeg aldri gjort! Jeg hadde rett og slett ikke turt. I tillegg til at jeg helst vil være der selv når mine hunder stilles ut. Jeg gjør det jo ikke for bokstavene som kan bli en følge av utstillingen, jeg gjør det fordi jeg synes det er moro.

Nå er det mulig Freke drar på et lite opphold til Tyskland neste år. Ikke fordi jeg ønsker titler (han kan ikke engang bli Tysk CH uten at det går minst 1 år mellom første og siste poeng/CAC), men fordi oppdretter er så fornøyd med ham at han ønsker å vise ham frem også i Tyskland. Jeg betaler selvsagt ikke noe. Og jeg kjenner jo oppdretter. Vet hvordan hundene har det, hvordan hundene blir behandlet både hjemme og på utstillinger osv. Men om jeg lar han bli der en kort periode så er det absolutt maks av hva jeg tillater!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke noe problem med å sende mine hunder med folk jeg stoler på og kjenner. F. Ex til Danmark ville jeg prøvd å ta turen selv evnt om han ikke kunne være med.

Men jeg sender de ikke med ukjente på lang tid ol.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

Med veldig gode venner, så har jeg ingen problemer med det. Jeg stoler på dem. Men jeg kunne aldri ha sendt hundene vekk for en lengre periode over flere uker/mnd og heller ikke til fremmede/bekjente som jeg ikke kjente i den forstand at de er gode venner.

Skrevet

Jeg kommer nok aldri til å melde på en hund og planlegge sende den med noen andre.

Men om jeg er påmeldt til en utstilling og det viser seg at jeg blir forhindret fra å reise, så kanskje med noen jeg virkelig kjenner og stoler på at behandler hunden slik jeg ville behandlet den. Og klarer håndtere den.

Men samtidig så forventer jeg å få låne hunder som jeg har ute på för til enkelte store utstillinger (selvsagt etter avtale) og til kull. Så takk og lov for at noen går med på utlån til andre. :purple:

Skrevet

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

  • Like 1
Skrevet

For en helg eller kortere rundttur (en uke el to), med kjentfolk, javisst. Sende bort for et år eller så? Ikke med de jeg har nå, men med en hel flokk hunder å velge i, så kanskje? Det ville jo ev resultert i at jeg lettere fikk brukt hanner/kjøpt valper i utlandet.

Skrevet

I bruksen og lydigheten ville jeg ikke drømt om det engang - der tenker jeg også som deg, at det handler om hva vi får til sammen. Men akkurat det der med handling i showringen..? Mulig det bare er for at jeg ikke tar utstilling seriøst? Men det er vel også litt annen kutyme rundt det med handling på show, kontra andre konkurranser? Ingen som tisker og hvisker for at man ikke handler hunden sin selv i showringen vel, i motsetning til de som sender bikkjene til utlandet for å få skyddstitler på championene sine..? Men når det kommer til sistnevnte der handler vel tiskingen og hviskingen egentlig om noe annet enn hvem som handler?

Tror rett og slett ikke jeg har noen sterke følelser knyttet til det der, jeg :) Det viktigste er vel, i avlssammenheng, at hunden har vunnet titlene sine på ærlig vis, ikke hvem som evt har gått som fører? Så da går det jo mer på spørsmålet om man selv synes det er kjipt at bikkja tar hjem tittelen sammen med noen andre. Og det blir jo liksom noe annet igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

  • Like 3
Skrevet

Hector er nå hos oppdretter i nesten 2 uker for han skal på utstilling. Til neste år er det mulig han skal en tur til Irland. Så ja.. Men ikke mer enn en Mnd av gangen og ikke hos ukjente :)

Skrevet

Jeg kunne sendt med Geo på vinnerutstillinger som jeg ikke hadde mulighet til å dra på selv (f.eks. utstillinger som er midt i eksamenstiden - da er det ikke bare å reise bort en langhelg). Forutsetningen er at den som skal ha ham med behandler ham ordentlig og takler ham både i og utenfor ringen. En vinnertittel er en vinnertittel, uansett om det er jeg eller noen andre som holder i lina.

Jeg kunne aldri sendt ham bort over lengre tid (uker/måneder) for å stilles ut. Han er IKKE først og fremst utstillingshund - jeg ville ikke gitt slipp på turer og treninger med ham over lengre tid "bare" for en tittel eller to.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne sendt Symra med oppdretteren. Hun er et varmt menneske og kjempeflink med hunder. Symra ville helt klart ha hatt det kjempefint hos henne. Bortsett fra oppdretteren er det bare Sara som får låne henne! :aww:

Skrevet

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem.

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til.

Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon.

Trur jeg.

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Skrevet

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)
  • Like 4
Skrevet

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

  • Like 1
Skrevet

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...