Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Linux har en føflekk midt på tunga. Men da måtte jeg jo gått rundt og åpnet munner;p Han har dessuten en svart "ring" øverst på halen, som riktignok en del andre har, men det er ikke SÅ veldig vanlig på Kooiker (jeg ville ivertfall ha kunnet eliminert en del). Også er jo ikke kooikere ensfarget da, så de er vel egentlig ganske greie å skille fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz har underbitt, mangler venstre frambein, alltid noen sår på halen, så den er litt dårlig pelsa på tuppen :P

Anastasia har brukket hale, kommer egentlig ikke på noe mer der i farta :P

Benjamin har ingen spesielle kjennetegn ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok kjent igjen Caro, han er den som vil leke med alt og alle å "slår" andre hunder med fram labben for å "yppe", også har mest svart pels med en hvit flekk på nakken, hvit på brystet og hvite labber . ++ De største, søteste "puppy eyes" som blir helt svarte hvis han smisker eller noe ^^

Også løfter/bærer han halen sin litt høyere en andre bc har jeg lagt merke til...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har like avtegn som Chess. En stjerne på brystet, fire hvite sokker, hvitt på haka og litt på haletippen. Dessuten har hun en veldig uvanlig pels. :) og personligheten topper alt. Sliter ikke med å skille henne ut blant 30 portiser i alle fall. Trynet hennes kunne jeg kjent igjen hvor som helst.

Leja tror jeg også hadde vært enkelt å kjenne igjen. Ingen pap har helt like markeringer, så de kjenner jeg igjen. Vet så godt hvordan flekkene hennes er plassert så :) Personligheten hennes er nok ikke like lett å skille ut ennå, da de fleste pap er happy happy happy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ganske lett funnet igjen alle mine 5.

-Choco har en hjerteformet pigmentflekk i det ene øyet. Øynene er mye gulere en det de fleste red tricolorer har. Også stump halen da.

-Poppit kan vel være den som lettest kan forvekles, men hun har en mye dypere tanfarge en de fleste sort tricolorer. Stump hale hun også. (og hadde hun vært i en flokk på 100 andre Aussier hadde hun vært den som satt alene for seg selv og knurret på de andre ;) )

-Mia har "splitt face" og flekken er diluted. Hun er også endel lysere i merlingen (red merle) en de fleste andre.

-Dina har også split face, da i fargen blue merle, hun har store "pappører" + at hennes stump hale har knekk.

-Labbe har nerveskade i nakken, så hun har en litt spesiell hodeform. Like smal i skallen som det bredeste på snuten- mangler muskler i skallet ser det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er veldig enkel å kjenne igjen, og hadde lett gjenkjent han i en gjeng med hundre andre Havanaiser.

Men så klipper jeg jo hunden min, og alle har gjerne forskjellig type hårlag på noen måte, sveis eller fargekombinasjon. :) Samt min hund er stor for standarden, og har ikke helsort snute lenger (begynt å bli brunaktig med alderen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent igjen Ganzie blant 100 sheltier uten problem. Bliss, krage, poter og andre kjennetegn. I tillegg til mye pels både her og der, arr under begge øynene og andre småting hadde gjort at jeg hadde kjent henne igjen uten problemer.

Misty hadde jeg også plukket ut ganske enkelt. Bare plukk ut den sheltien med minst pels, kortkortkort i beina men like lang i ryggen som en stor sheltie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja.. My er ganske lang i ryggen, som regel mindre enn de fleste aussietisper man møter, og har en farge (svart bicolor) og tegninger som er ganske sjeldne, i forhold til mange av de andre fargene aussien kommer i. Også har hun en litt lang stumphale, og et veldig bamsete/søtt uttrykk i ansiktet pga kraftig stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er den som løper rundt og ser sånn ut:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jpg

Dessuten har hun en V i panna:

389665_10150867020736327_335067040_n.jpg

(Den syns kanskje ikke så godt på det bildet der pga skygger, meeen :P )

293585_10150395062666327_1651042936_n.jpg

Det er liksom det uttrykket, det glimtet i øynene.. Det er det som er min Norris :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris har arr på hasene og en hvit flekk på ene siden som hadde avslørt han. + hvit flekk i brystet med en sort flekk midt inni.

Ellers har han ett helt herlig uttrykk som sier alt, han er brei i trynet og lager verdens mest furtne tryne om jeg prøver gå ifra han. :lol:

kan ikke glemme at Boris har blankpolerte baller heller..

Hector mangler venstre ulveklo. Ellers har jeg den dag idag aldri slitt med å skille han ut i en flokk på 47 mopser, 100 er neppe noen forskjell. Er noe med uttrykk og oppførsel, han minner igrunn om en liten apekatt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris kan være vanskelig å skille og senest for en uke la mamma ut et bilde av ham med følgende tekst "Gratulerer med 8års dagen Chico! Du er blitt veteran"

Men jeg ser forskjell i øyeglimtet, Yaris lyser mer ramp, mens Chico har et mye mer sofistikert ytre som man ser fra bildene under.

Yaris;

post-4874-13434589798743_thumb.jpg

Chico:

post-4874-13434589973489_thumb.jpg

Yaris er også født med tallet 13 på siden og selvom det er mindre synlig nå så skimter jeg det jo. Også hadde han vel vært den som var HELT vill i nickersen.

post-4874-13434588773908_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde antagelig klart å kjenne henne igjen etter de hvite tegningene på potene hennes (og hvis det var akkurat nå det hadde skjedd, så har hun 2 røde striper under magen og en flåttmunn i høyre øre) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tussmørket, eller på badebilder, forveksler jeg Solo og Fibi innimellom, enda de ikke er like i det hele tatt. Men sånn helt alvorlig, ville jeg nok ikke hatt noen problomer med å finne dem igjen, uanettt hvor mange tollere de sto sammen med, hvis jeg bare fikk sett litt på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita tror jeg ville gått greit. Hun har en karakteristisk hvit flekk i brystet, hvit flekk på halen, og har blitt grå på haka si :)

Uva er mye verre. Hun har arr på begge øreflippene sine, og er ei ganske stor tispe, så med litt flaks hadde jeg kanskje funnet henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror dere vil slite med å finne pittesmå hvite år, feilstilte tenner og hvite øyehinner i en flokk på 100 ellers like hunder om du ikke skal sjekke hver og en av dem nøye og da er det vel ikke helt å "kjenne igjen" hunden?

Heldige meg, jeg ville kjent igjen Noah på 100 meters avstand i en flokk på 100 fordi han er MIN hund. Pluss at han har en lett gjenkjennelig maske og måten å løpe på - han har flytak innimellom *ler*

Hermine - vel, hun har spesielle tegninger og ville antagelig også vært den som løp og løp og løp.

De eneste gangene jeg har slitt med å skille ut mine hunder var når jeg hadde Lilli og hun løp med slektninger (søsken og mor) - da sleit jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt nok det. Plukk den dårligst bygde Border Collien som ser ut som en mutert huskyblanding. :rofl:

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

*ler* Ja, det er jeg ganske sikker på ;-)

Tror faktisk at jeg kunne slitt en del med å kjent igjen Zima blant hundre RR'er, noen er sikkert like liten å lett som henne, og kanskje noen er like slank og muskuløs også.. hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumrik har ganske kule tegninger som det er veldig lett å kjenne igjen. Han har tykk hvit krage på venstresiden som stopper helt loddrett midt på nakken og fortsetter mye tynnere på høyresiden. På bena er han motsatt, helt hvit på høyrebenet og sobel på ventrebenet. Hadde nok lett kjent han igjen i en flokk soble sheltier pga det.

post-10426-0-54048800-1343471185.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...