Gå til innhold
Hundesonen.no

Id tags - nødvendig eller bortkastet?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg, nødvendig. Sjansen er minimal for at hun skal sette seg fast, og for meg veier fordelene med merket hund opp for den lille risikoen. Jeg ønsker å bli nådd så fort som mulig om hun skal kom

Jeg har alltid på merke, har på hver eneste sele og halsbånd. Jeg har aldri hørt om noen som har satt seg fast, og jeg antar at det hører til sjeldenhetene. Han har ikke på seg halsbånd inne, Og ikke

Signerer 100% Jeg er ikke enig med deg i det hele tatt, jeg. Jeg bor i et "setter-strøk", og jeg møter løse hunder veldig ofte på tur. De fleste har på seg halsbånd uten noen form for informasj

Denne uken tenkte jeg iallefall at jeg er glad min alltid er synlig merket. Hunden til en bekjent stakk av, og ble borte i 7-8 timer. Politi ble ringt, men de hadde ikke fått inn noe. Utpå natten kommer hunden hjem igjen, knusktørr (det regnet hardt hele den dagen), og med kulemage. Sannsynligheten er stor for at noen rett og slett har plukket ham med seg, hatt ham inne, forså å slippe ham løs etter flere timer. De har vel tenkt det var synd for den stakkars hunden, og som jeg har nevnt tidligere er det langt i fra alle som vet at de kan kontakte politiet (eller gidder gjøre det), så hadde eier hatt på telefonnummer hadde nok hunden vært hjemme igjen mye raskere. Min teori iallefall. Mange folk som ikke tenker så langt der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er på tur har hundene på seg halsbånd og sele, stort sett (av og til kløv også). Jeg har id-tag på alle mine med telefonnr tilgjengelig. Vi er på tur litt her og der i de to-tre nordligste fylkene og det er ikke bare bare å springe hjem for hundene når vi er 80-100mil unna "hjem". Jeg vil heller at de som får tak i de, om de skulle forsvinne og bli funnet, kan ringe meg snarest, i stedefor å ringe hvert politidistrikt i bygdene rundt om, hvor ingen av de tar inn hund. Når hundene derimot "bare" er på tur for å leke med andre hunder, og de herjer med andre så tar jeg av halsbånd og sele slik at de ikke setter seg fast i hverandre. Med andre ord er det egt bare ridgebacken som går uten halsbånd/sele når hun er i fri utfoldelse med noen av "sine". Det er ingen av de andre som liker sånn herjelek og de går heller ikke "i" hverandre under lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Safehalsbånd fra Non-Stop. ;)

Hvor finner man det, da? Var på ene dyreklinikken i byen i dag og så etter og der så de bare ut som et stort spørsmålstegn når jeg spurte etter det...

EDIT: Etter å ha googlet det ser jeg jo at det er det halsbåndet jeg stod og så på, jo! Men hvordan kan det være sikkert, synes det var rimelig så solid, jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner man det, da? Var på ene dyreklinikken i byen i dag og så etter og der så de bare ut som et stort spørsmålstegn når jeg spurte etter det...

EDIT: Etter å ha googlet det ser jeg jo at det er det halsbåndet jeg stod og så på, jo! Men hvordan kan det være sikkert, synes det var rimelig så solid, jeg?

Det er to ringer på det, og strikk imellom dem. Så du må feste kobbelet i begge, ellers blir det bare elastisk (ryker?) :-)

SafeHals2_medium.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner man det, da? Var på ene dyreklinikken i byen i dag og så etter og der så de bare ut som et stort spørsmålstegn når jeg spurte etter det...

EDIT: Etter å ha googlet det ser jeg jo at det er det halsbåndet jeg stod og så på, jo! Men hvordan kan det være sikkert, synes det var rimelig så solid, jeg?

De har det på Canis, i hvert fall. :) Det er en elastisk strikk mellom ringene som gjør at hunden lett rygger seg ut av det (jeg snakker av erfaring. :lol:) om det skulle sette seg fast. Kaaanskje ikke det beste kobbelet å ha på for vanlig tur, for om du har en rygger, kommer hunden lett ut av det. Om jeg vet at jeg skal slippe hundene et sted, tar jeg bare med begge halsbåndene og setter de på i stedet (har de i retrieverkobbel inntil da), sånn i tilfelle.

Det er to ringer på det, og strikk imellom dem. Så du må feste kobbelet i begge, ellers blir det bare elastisk (ryker?) :-)

Det blir elastisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ok. Kanskje det hadde vært noe noie-meg kunne leve med :P Har sett de på begge dyreklinikkene her og på en dyrebutikk, så da får jeg kanskje prøve det på Eine.

Det var egentlig bare det jeg skulle skrive, at de har det på Tropehagen Zoo og på begge dyreklinikkene. Men ja. :P

Mozza har et sånt, og hun vrir seg lett ut av det når ingenting holder ringene sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig bare det jeg skulle skrive, at de har det på Tropehagen Zoo og på begge dyreklinikkene. Men ja. :P

Mozza har et sånt, og hun vrir seg lett ut av det når ingenting holder ringene sammen.

Ja, vrir de seg virkelig lett ut av det? Mozza har jo et lite hode, så det ser jeg for meg går greit. Eine har jo et litt mer bredere hode og lange ører som jeg ser for meg fort kan stoppe ting... tjah *usikker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vrir de seg virkelig lett ut av det? Mozza har jo et lite hode, så det ser jeg for meg går greit. Eine har jo et litt mer bredere hode og lange ører som jeg ser for meg fort kan stoppe ting... tjah *usikker*

Pøbel (flat) kommer seg lett ut av det. Han har 55 cm, selv om han er 50 cm rundt halsen. Kamar (basenji) er brei rundt hodet og hørene, men smal rundt halsen. Han har 35 cm, og er rundt 29-30 cm rundt halsen og vrir seg også lett ut av det i str. 35. To vidt forskjellige hoder på de to, Pøbel kommer seg lettere ut enn Kamar, men begge klarer det fint. Det er bare å ta en størrelse større enn han trenger om du er redd han ikke kommer seg ut av det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel (flat) kommer seg lett ut av det. Han har 55 cm, selv om han er 50 cm rundt halsen. Kamar (basenji) er brei rundt hodet og hørene, men smal rundt halsen. Han har 35 cm, og er rundt 29-30 cm rundt halsen og vrir seg også lett ut av det i str. 35. To vidt forskjellige hoder på de to, Pøbel kommer seg lettere ut enn Kamar, men begge klarer det fint. Det er bare å ta en størrelse større enn han trenger om du er redd han ikke kommer seg ut av det. ;)

Ok. Men hvis det er større og slarker litt rundt halsen hans, er det ikke da større fare for at han setter seg fast? Eller slarker det ikke, altså henger løst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Men hvis det er større og slarker litt rundt halsen hans, er det ikke da større fare for at han setter seg fast? Eller slarker det ikke, altså henger løst?

Yaris sitt satt ihvertfall stramt og godt rundt halsen, men om jeg prøvde å holde ham fast i det så tok det under et sekund før han var fri. Noe pappa erfarte på den litt dummere måten, med resultat av en fri münsterländer som fikk boltre seg rundt på et jorde :P

Strikken er veldig elastisk, og jeg anbefaler å velge et halsbånd som sitter akkurat passe rundt halsen, jeg valgte en str for stor på Yaris (altså han kom seg også ut av det om et kobbel var festet i de to ringene med litt jobb) men selv denne satt godt rundt halsen når han var løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på Nico siden han stakk av mye før. hoppet over gjerder like høye som meg osv.. etter jeg satt på idtags har han ikke stukket av :P takk for den liksom 200 .- rett i dass :innocent:

Syntes 200,- var billig jeg, for at bikkja slutter å stikke av. :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Theo har på seg halsbånd da vi er borte medd ID-merke, og ute på tur. Han går nå ekstremt sjelden løs da han ikke har 100% innkalling i orden.

Han er chippet, men chippen er ikke blitt registrert på meg enda. Har sendt inn papirer, men ting tar tid.

Har brukt over 1år på å få forrige eier til å skrive under på omregistrerings papirene.

Hjelper ikke med chipp da den står på henne, og hun er umulig å få tak i, i perioder...

Min mors onkel hadde en harehund som satt seg fast i ett gjerde da de var på jakt 50mil hjemme fra. Den hadde IKKE på seg halsbånd, men hadde prøvd å komme seg igjennom ett hull i gjerde å satt seg bom fast.

Den satt der i nesten 2uker før noen fant den,og var nesten utslultet. Eneste grunnen til at den levde var at det hadde regnet litt, så den fikk i seg litt vann fra bakken.

Dette er ca.20år siden, og jeg husker hvordan stakkars "onkel" Asbjørn lette etter hunden sin i skog og fjell.

Han hadde nesten gitt opp da noen ringte å sa de hadde funnet han. Alle i området viste at hunden var savnet, og var en bonde som skulle sjekke etter sauene sine som fant han.

Hunden var så tynn og stakkarslig da den kom hjem. Husker den fikk rømmevafler og fløte for å fetes opp igjen. Å ble pensjonert fra jakt da den aldri ble 100% igjen, men levde i mange år som kose hund. Noe ingen hund har gjort i det huset verken før eller siden.

Så er man ytterst uheldig kan hunden sette seg fast både med og uten halsbånd, men sjansen for noen av delene er så liten at jeg velger å ha det på selv. Da Theo ikke hadde hatt nerver til å havne hos politi-falcken osv...

Han er ikke trygg på fremmede og synes sånt er kjempe skummelt.

Å enda værre vist han må stå helt alene på en kennel i mange timer eller dager med mennesker han ikke kjenner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har krøpet til korset og kjøpt tags til jentene. Oppdaga en utilsikta bonus: Imouto klirrer når hun freser rundt, så jeg veit jo alltid hvor hun er! :lol: Aiko har slutta å løpe så veldig, så hun ser jeg alltid. Ikke spretter hun så fælt som søstra heller, så hun er mye mer lydløs. Kjipt for Imouto, kjekt for meg og alle dyra hun prøver å finne. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett og slett en metallplate som er "boltet" fast i halsbåndet. PÅ denne står mitt og bedre halvdels telefonnr samt "chipmerket". Kjøpt herfra: https://www.dogbooti...ble-dog-collar/ Det tok 10 dager fra bestilling til halsbåndet (pluss noen sokker) kunne hentes på posten! Imponert

Enkle, ufôrede halsbånd, som er praktisk for utehunder fordi de tørker fort. Litt sånn typisk "hundekjører"halsbånd, praktiske men ikke akkurat kule.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta diskusjonene på genrelt grunnlag og ikke i tråden til PIM så starter jeg en egen tråd.

Bør eller bør man ikke ha id tags på hunden når den er løs på tur?

Jeg har hørt myter om hunder som setter seg fast i halsbånd/sele etc - men er det noen som kjenner hunder som har gjort dette?

Før slapp jeg alltid hundene løse uten noe, men etter at noen venniner mistet sine hunder og de var borte flere timer så startet jeg med å slippe hundene med "sikkerhetsbånd"

Ikke halsbånd, men tynt orange bånd som hunden kan rive av om den skulle sette seg fast

I vinter kjøpte jeg Safe båndet til Non stop. (på vintertid benytter jeg alltid safe båndet og har på lys, for at både jeg og andre lettere skal se hunden) Mine hunder løper mest utenfor sti, så greit at de synes i mørket.

Har aldri opplevd at hundene har satt seg fast, til tross for at mine hunder løper mest utenfor stien.

Grunnen til båndet er at om de skulle bli borte vil jeg gjerne at de som finner hundene ringer og at hundene ikke blir kasteball mellom politi, falken, veterinær osv

Ofte leser man her inne om at politiet sier at man bare skal slippe hunden løs igjen og mange gjør nok nettopp dette pga det er minst brydderi. Ikke alle er like engasjerte og opplyste som oss på sonen.

Båndet jeg bruker ser sånn ut (tar av refleksen og skriver med tusj mitt mobilnr + at meket med chip)

amigo-hode4.jpg

Det eneste som er litt "dumt" er at alle bilder blir med det orange båndet og det er ikke allitd like fint, men men. Sikkerhets først.

Ikke helt uvanlig at jakthunder setter seg fast. Har selv opplevd det med en av mine, og en kamerat opplevde det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Innlegget må nok redigeres av noen om noen vil lese;)

Frøkena her har aldri satt seg fast i halsånd før og de er litt store så tenkte at de falt av om hun gjorde det.I dag på så jeg hun løp etter en måse det er jo ikke nå nytt hun bruker alltid komme raskt tilbake.I dag gjorde hun ikke det så etter 5 minutter gikk jeg for se etter hun der hun løp.Satt fast i et gjerde!Ble overlykkelig når så meg ja.Var nok pga det var et skinnhalsbånd med kjetting halvstrup var kjettingen hun satt fast i.Tror ikke har skjedd om hatt på "vanlig" halsbånd men,får nå litt skrekken da!Så vurderer kjøpe safe halsbåndet fra non-stop eller bruke refleks med strikk i.

Sjelden hun er utenfor syns feltet mitt og jeg er jo så glad i fine halsbånd men,dette var litt skummelt syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ordner jeg en ID-tag som Pim IKKE klør av? Jeg har en slik vanlig, liten metalldings med gravert navn og nummer, men hun klør veldig mye av den og hovner opp i halsen.

Halsbånd med påsydd telefonnummer fungerer såklart, men det blir veldig dyrt i lengden siden hun ødelegger i snitt ett halsbånd i mnd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ordner jeg en ID-tag som Pim IKKE klør av? Jeg har en slik vanlig, liten metalldings med gravert navn og nummer, men hun klør veldig mye av den og hovner opp i halsen.

Halsbånd med påsydd telefonnummer fungerer såklart, men det blir veldig dyrt i lengden siden hun ødelegger i snitt ett halsbånd i mnd :P

Er taggene kanskje av nikkel? Eller er hun allergisk mot rustfritt stål og?

Det finnes jo tagger laget av plastikk, men jeg er ikke sikker på hvor man får tak i det. Men det går jo an å sjekke ebay.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...