Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når vi bare hadde 1 og 2 så sov de alltid i sengen :P Med 3 blir det fryktelig trangt, og jeg er av typen som aldri ligger stille om natta. For når jeg har alle tre i senga har jeg en mellom bena, og en i hver armkrok, og DA er det ikke lett å snu seg :lol:

Så nå sover de bare i senga innimellom. Bali er den priviligerte, for hun kommer alltid opp i senga om morgenen når de andre står opp, så sover vi en times tid sammen ;)

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Så klar får ho sove i senga :D Minuset er vel det at ho kan ha ein tendens til å sparke meg i trynet i løpet av natta om ho ligger ved sidan av haudeputa :frantics:

Skrevet

Nei her får de ikke sove i senga. Med 4 hunder hadde ikke vi fått plass hehe.

Skrevet

Så sant jeg kan unngå det får han ikke sove i senga, dette gjelder både bikkja og kattene. Vist de av en eller annen grunn må sove i senga så blir det i fotenden oppå et teppe oppå dyna, og KUN der. Prøver de seg andre plasser blir de hevet/kommandert ned.

Har allergi + eksem så hår og sand osv er liiiite fristende å ha i sengen, og generelt på soverommet.

Skrevet

Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Støttes.

Jeg har Selma i senga. Jeg synes det er veldig koselig, men jeg blir jaggu litt gal av det også :lol:

562254_10151013594196458_1558353023_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Rart at ikke sonisene sliter mer i hundeholdet sitt altså, så mange av hundene som får ture frem som ledere i heimen..

Begge mine sover i senga, men jeg synes det ble litt mye hår etter at Blaze kom i hus. Vurderer derfor å skaffe noen gode hundesenger til de på soverommet istedet.

Skrevet

Jeg har alltid hatt hund i senga når de er valp, syntes det er lettere å hustrene dem på nattestid.. men etter de første ukene lærer de fort at sengen er off-limits med mindre jeg tillater det. Etter at valpen har lært at sengen er off-limits, er det plutselig mye friere. Da vet jeg at det ikke er noe problem å be dem om å gå ned.

F.eks. Yaris ligger som regel ute i gangen, gjerne i senga si, eller dørmatta, men det hender jeg ber han komme i senga for kos (noe som taes imot med masse logring). Men det kan jo bli mye, passer Chico og Iver for mamma, og da ble det mye, Chico skal jo ha hodepute, Iver er gigantisk, og Yaris har ikke ro i rumpa! At vi sov alle fem (ink samboer) godt den natten ser jeg nesten på som et under.

Skrevet

Jepp, men han ligger ikke der så mye lell, blir for varmt til ham. Kommer stort sett opp og koser når vi legger oss og når vi våkner, og ellers kan han sove en stund der iblant, men ikke hver natt.

Skrevet

Koselig bilde!

Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass ;)

Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en samboer som er mye bortreist pga jobben, så når han er borte sover hundene i senga :) Det er kjipt å sove alene, og de trives veldig godt under dyna, så hvorfor ikke :P

Skrevet

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Veeeel han skal eeeeeegentlig ikke sove i senga. Men både jeg og sambis klarer ikke holde regelen ved like og han ender som regel opp i senga når den andre er på jobb eller på skole :P Han skal ha det da, han er dritgod å kose på når man står opp om morgenen :wub:

Skrevet

Ja! :)

Som regel ligger han litt i armkroken før vi sovner og så flytter han seg ned til fotenden eller bak knehasen. Sølve ligger sjelden hele natten i senga, han flytter seg rundt fra min seng til hans seng til sofaen i stua eller gangen på varme netter. Nå på sommerstid finner jeg han alltid i sofaen på morgenen, der ligger han i solstrålen sin og slapper av. :)

Skrevet

Nei og ja. Hundene får komme opp når de vil (ihvertfall Mayah som hopper opp selv, gamla må hjelpes, og da er det ikke alltid hun får), men om natta har de sengene sine på gulvet.

Tidligere fikk Elwira sove oppi, men det ble så mye småstein, bøss og hår at jeg ikke orka å ha hu i senga hver natt. Også breier hun seg så fælt! :P Hun tar jo hele senga om hun har mulighet..

Guest Yellow
Skrevet

Hunden her sover enten i sin egen seng ved siden av vår, eller i sengen.

Hunden min verken røyter eller er skitten, så ser ikke noe problem med det overhodet.

Skrevet

Casper ligger stort sett alltid i sengen. Han fyller iblant mye, og har en tendens til å presse meg ut, men stort sett ligger vi behagelig. De gangene han ikke er i sengen savner jeg ham. Ville ikke hatt det på noen annen måte.

Startet faktisk med å ha ham på kjøkkenet da han var valp, skjønner ikke helt hvorfor jeg :lol: Men kanskje det hjalp mtp. alene-hjemme trening? Vet ikke jeg. Men nå er det iallefall helt uaktuelt å ikke ha ham på soverommet, livet er for kort til at vi skal være adskilt halve døgnet. Jeg har nok litt seperasjonsangst. Også finnes det ingen bedre måte å våkne opp på enn når han kommer krypende opp i armkroken, vifter med halen, og synes det er på tide å stå opp :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...