Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Guest lijenta

Det blir vel å svare noe sant ja, janei nei.

Ja kos

Nei fordi det var en "klatrer" og fordi en annen har innendørsallergi og fordi det er for liten plass i sengen til meg og to hunder.

Edit: Glemte janei som egentlig burde være neija. Atså hunden får ikke være i senga men jeg våkner med hunden i senga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini ligger i senga, gitt! Skulle aldri ha hund i senga, men den lille fisen der merkes ikke engang. :P Hun ligger helt stille, gjerne under dyna. Hun legger seg forøvrig i sin egen seng hver kveld, men får komme opp i løpet av natta. Sambo tar henne ikke opp. Men han fikk seg en overraskelse i går! Jeg var ikke hjemme, og Mini, som ikke vi trodde klarte komme opp i senga selv, lå og koste seg verre nettopp i senga da sambo våkna. Hehe.

Chessea får ikke ligge i senga. Hun vrir og vrenger på seg i ett sett, og det er slitsomt! Dessuten synes hun det er for varmt. Hun har fri tilgang inne, så hun ligger stort sett i lenestolene i stua eller i sin egen seng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, kelpien sover i seng. Nesten sånn at jeg har det som kriterium for rasevalg: "Må kunne ligge i seng uten å bli for varm". Tidligere hadde vi basenji som også i seng. Alle de andre hundene har vi hatt i senga når de var små valper (så mye lettere om natten det) men når de vokste til så ville de ikke ligge i seng lenger, ble for varmt tenker jeg.

I forhold til flokk-teori etc, så er det vel fullstendig naturlig at hundene også sover der menneskene sine er, synes jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken gjør alltid det, enten ved fotenden, under dyna, eller det beste - oppå puta med hodet på kinnet mitt, det er så utrolig koselig, Smeeelt :heart: :heart: Hender Grumpy kommer opp og skal kose litt om morgenen eller om kvelden, men han pleier som regel å ligge i stolen sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de sove i senga ja (gubben sier at han syns det er en uting, men jeg trur han liker at de ligger der :P ) :D Noen av dem liker å ligge der, mens andre liker best å purke på sofa'n aleine på natta.

Arja er den som liker det aller best, og helst skal hun ligge midt i mellom oss og kose hele natta :heart:

Det kan bli litt trangt om morgenen, med 2 voksne, en treåring, og opptil 4 bikkjer i senga på en gang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, 2 sover i senga hver natt. Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Resten av flokken sover rundt om i huset. om mannen er vanskelig å få opp en lørdags morgen slipper jeg hele gjengen inn på soverommet, det er så vidt plass til alle i senga :innocent:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaa ^^ Men han ligger der bare når vi har lagt oss, går ned og ligger i sin egen seng når han og vi skal sove.(han velger det selv) Også kommer han opp igjen om morgen for å vekke oss! :) Den mest populære måten å vekke oss på er å presse den kalde snuten under føttene våre! Han har nok skjønt att da får han reaksjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nop. Jeg HATER å ha grus, sand, hår ++ i senga. Til og med sambo får gjennomgå hvis han setter seg i senga med bukse på :P Liker det virkelig ikke når jeg legger meg og kjenner at det stikker fordi det er småstein i senga :P Dessuten er det dårlig nok plass der fra før ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, 2 sover i senga hver natt. Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Akkurat sånn tenker jeg også.

MEN - den dagen hunden ser på senga som sin egen ressurs, og begynner å forsvare den mot eier, DA kan man tenke på at det kanskje ikke er så smart å la hunden ha tilgang til senga. Da har man forøvrig med stor sannsynlighet andre problemer i hundeholdet også - men det er neppe fordi hunden tenker på å ta over verdensherredømmet.

Her i huset får hundene lov til å sove i senga om de vil, og gamlemor ligger gjerne i senga før jeg har lagt meg og ligger der ei stund på kvelden før hun hopper ned på gulvet. Hun kan finne på å ligge i fotenden hele natta dersom det er litt kaldt ute og i huset ellers. Willy legger seg alltid i hundesenga si som står på soverommet. Der ligger han stort sett hele natta, men han kommer gjerne opp i senga for litt kos om morgenen i helgene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har astma så å ha hund i senga er ikke aktuelt i det hele tatt. Dyr på soverommene er generelt fy-fy her i huset, pga min astma, og fordi ungene ikke har lov å ha dyrene med seg helt alene i lek (de er 6 1/2 og 4 år). Både hunden og katten (når hun vil sove inne da..) har tilgang til begge stuene, tre sofaer og egen korg, så det er ikke synd i de av den grunn :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...