Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er viktigst- helse, eksteriør, bruksegenskaper..?


Recommended Posts

Skrevet

i valg av avlsdyr- hva legger du mest vekt på? Helse, eksteriør, gemytt og/eller bruksegenskaper (sistnevnte for de raser der det er aktuelt)?

For å begynne med meg selv. Jeg ser på hunden som en "pakke", der alle disse egenskaper er viktige. Ensidig fokus på bare eksteriør (eller bare bruksegenskaper uten hensyn til andre ting) blir ikke riktig i mine øyne. Hvis meg må fire på noe? vanskelig. men eksteriøret går nok først, så fremst det ikke er ting som gjør hunden ufunksjonell! Samtidig må jo individet være rasetypisk.

red: la til noe

Skrevet

Hvorfor spør du?

De fleste er vel enig i at ingen av delene er irrelevante. Det man vel kan lempe på er bruksegenskapene om man ikke skal ha brukshund og eksteriøret så lenge det ikke går på helsa og man ikke er interessert i utstilling.

Skrevet

Hvis jeg må rangere det, så setter jeg helse først. Jeg kan leve med en "stygg" hund, og jeg kan leve med en "ubrukelig" hund, men en sjuk hund vil jeg ikke ha.

Skrevet

Hvis jeg må rangere det, så setter jeg helse først. Jeg kan leve med en "stygg" hund, og jeg kan leve med en "ubrukelig" hund, men en sjuk hund vil jeg ikke ha.

Helt enig :) Også vil jeg heller ikke ha en hund med dårlig gemytt. Så hos meg kommer helse først, deretter gemytt, og så eksteriør.

Skrevet

Når jeg velger valp, vil jeg jo gjerne ha en hund etter friske foreldre med bra gemytt. Jeg vil også gjerne at de er fine... Valpen velger jeg ut etter utseende og gemytt, sykdom er ofte vanskelig å se hos en valp. Men jeg håper jo at den blir frisk som voksen og gammel også. Det viktigste, hvis man hadde kunnet bestemme det, er helse... Men utover å velge friske foreldre er det ikke så mye man kan gjøre med det. Og hvis hunden blir syk senere, så er det jo gjort, man er blitt glad i den og gjør det beste ut av det...

Så svaret mitt er at jeg ville valgt avlsdyr som var friske med bra gemytt og som i tillegg var fine.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Helse og gemytt først. Så bruksegenskaper og til slutt eksteriør. Grunnen til at eksteriør kommer langt etter alle de tre andre er at et sundt, funksjonelt eksteriør som ikke fører til belastningsskader osv regner jeg som en del av hundens helse :) Alle vil vel ha en pen hund, men når det kommer til et stykke betyr det veldig lite for meg i forhold til helse, gemytt og bruksegenskaper :)

Skrevet

For meg er det helt umulig å rangere disse egenskapene. Jeg har prøvd i mitt eget hode mange ganger. Ender alltid opp med å "krangle med meg selv" og kommer egentlig ingen vei.

For hva er viktigst av helse og gemytt? Uten god helse er jo hele hunden "ødelagt", men uten et godt gemytt er den ikke noe bedre.... Jeg kan godta både miniting ved helse og gemytt på hundene mine, som f.eks. litt dårlig pels uten en spesifikk diagnose, eller at hunden kanskje har et par sære "avvik". Men ingen av delene må være av en slik karakter at det går utover hundens livskvalitet eller min bruk av den.

For meg er helse OG gemytt grunnpilarer som bare må være der før du bygger resten av hunden. Om jeg velge så tar jeg heller litt avvik i gemytt enn i helse ved valg av avlsdyr. Med vekt på små avvik i forhold til det rasetypiske.

Eksteriør og bruk kommer under. Men uten et godt og funksjonelt ekteriør, ingen super brukshund. Et dårlig eksteriør vil hindre hunden i bruk. Bruksegenskaper er hva jeg anseer er det som former rasetypiske adferdsmønstre. F.eks. at SH'er vil trekke og at de har kort restitusjonstid.

Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhode. Men jeg ønsker hunder som både ser pene ut og som kan brukes, om ikke annet så til hobbybruk. Skulle jeg satset på å først og fremst kjøre med hundene mine så hadde jeg valgt annerledes.

Så jeg antar min rangering blir helse - gemytt - eksteriør - bruksegenskaper, men med små marginer for hvorfor de havner der de gjør.

Guest Gråtass
Skrevet

Tja alt henger jo sammen da, så man kan ikke utelukke det ene fremfor det andre tenker jeg. En hund som er syk får problemer, en hund som er rævva mentalt får problemer, en hund som ikke innehar de rasetypiske bruksegenskapene blir problematisk og en hund som har en bedriten anatomi vil aldri fungere uten problemer. Så det hjelper ikke om bikkja har fantastiske bruksegenskaper om den bare blir to år. Det hjelper ikke om hunden er aldri så frisk om mentaliteten gjør at pelsen ikke bikker 18 mnd. Det er uintressant om hunden har aldri så bra eksteriør om den er så skrudd i pæra eller resten av kroppen at den ikke virker uansett. Det er like problematisk om hunden har en super mentalitet om eksteriøret hindrer hunden i å utføre sine arbeidsoppgaver.

Så sett fra et avlsperspektiv så sier jeg ja til alt og har jeg ikke ja til alt, så bør kanskje ikke hunden gå i avl?!

Skrevet

På mops som er en rase uten helsekrav velges det etter ekstriør. Sett at å sjekke for PL blir mer og mer populært i andre land, håper dette blir en selvfølge i Norge også etterhvert.

Jeg sjekker mine avlsdyr for PL før avl, samt at om jeg mistenker noe blir de seff sjekket og ikke avlet på før det er avklart.

De med amerikansk blod blir også testet for PDE.

Så for meg velges det etter ekstriør, siden det ikke er helsekrav.

Skrevet

Nå ble dette med gemytt lagt til etter at jeg svarte, jeg svarte ut fra hva man rangerte av helse, bruksegenskaper og eksteriør. Jeg vil vel rangere gemytt sammen med helse, dvs de må gjerne mangle ønskede bruksegenskaper, de må gjerne være stygge, så lenge helsa og gemyttet er bra.

Selvsagt ønsker man seg full pakke, en hund som er vakker, brukbar, med godt gemytt og god helse, men til nå så har ikke jeg hatt noen hund som har vært full pakke.

Skrevet

eksteriør er det eneste som er helt ubetydelig for meg, men helse har betyding. Jeg tenker at hvis hunden er frisk, så er den også funksjonelt bygget. Men om den har markert stopp, krøll på halen eller lange bein har ingen betydning.

Det viktigste er bruksegenskapene for min del (og selvfølgelig gemytt, men det ser jeg på som en del av bruksegenskapene). Jeg vil jo ha alt, men heller en hun som fungerer optimalt i noen få år enn en som er frisk men helt ubrukelig på alle andre måter. Jeg ville ikke hatt noen av delene, men bare sånn for å poengtere hva jeg mener...

Skrevet

Som andre også skriver her så henger alt sammen - til en viss grad. Helse og gemytt er egentlig som hånd i hanske. I hvert fall er gemyttet en del av helheten når det gjelder helse. En hund med et dårlig gemytt vil ofte ikke ha det så bra.

Eksteriør er også viktig så fremt man tenker et funksjonelt eksteriør i henhold til rasens bruksområdet.

Men når dette skrives her blir jeg veldig uenig: "Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhodet". Da har man trekt eksteriøret alt for langt selv om man dekker seg bak ordet funksjonelt. Dette fordi på denne rasen (SH) det her henvises til vet man at utstillingslinjene oftest ikke har et funksjonelt eksteriør til å jobbe foran en slede. I stedet vektlegges ofte andre mer kosmetiske detaljer som ikke er funksjonell med tanke på rasens bruksområdet.

Skrevet

Jeg syns alle tre tingene er viktige, særlig hvis man har interesse for utstilling og avl slik som meg :) Er mange oppdrettere av min rase som avler på foreldredyr med dårlig gemytt og hd bare fordi de er de mestvinnende hundene på utstilling.

Er mange kull som tiltrekker meg med tanke på flotte foreldredyr eksteriørt, men jeg hadde aldri kjøpt valp fra de allikevel fordi en eller flere har hd eller dårlig gemytt..

Så når jeg ser på det sånn, så står jo helse og gemytt først, men eksteriøret må også være der.

Skrevet

Men når dette skrives her blir jeg veldig uenig: "Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhodet". Da har man trekt eksteriøret alt for langt selv om man dekker seg bak ordet funksjonelt. Dette fordi på denne rasen (SH) det her henvises til vet man at utstillingslinjene oftest ikke har et funksjonelt eksteriør til å jobbe foran en slede. I stedet vektlegges ofte andre mer kosmetiske detaljer som ikke er funksjonell med tanke på rasens bruksområdet.

Siden det er meg du siterer så svarer jeg.

De som sier at showhunder ikke kan trekke, er ofte folk med hunder som eksteriørmessi er utenfor standard, men har trekkhode. Så jeg vet ikke jeg hva som er best av å ha en hund med et eksteriør som følger slik 90% + av verden tolker standarden som fint kan dra på 3-4 mils turer trekkende, og de som har en hund som løper fortere og lengre, men som 90% av hundeverden tolker er utenfor standarden eksteriørmessig?

At hunder langt over maksmål, krøllhale og dårlig pels kan bli gitt gode resultater på rasespesialer er greit nok, men mange hadde blitt 0 eller suff på en typisk internasjonal utstilling (eller på en annen spesial dersom den dommeren har andre meninger om rasen). Selvsagt ikke alle - men helt klart noen. Det finnes fine og rasetypiske brukshunder, og det finnes brukanes showhunder.

Det er mange av utstillingslinjer som har gått igjennom kravene til FIN UCH (trekk test), at de ikke engang gidder å prøve i Sverige er fordi de kun måler fart og ikke noe annet.

Men det er jo helt håpløst å si til "bruksfolket" av showhunder kan trekke. 3x gjennomført PD er ikke bra nok, fordi det ikke gikk fort nok for de. Selv om forutsetningene er totalt ulike for vinneren og føreren av showhundene (utover selve hundene). Og at mange med brukshunder brøt har heller ikke noe å si.

Ja til og med å gjennomføre Iditarod er ikke bra nok for enkelte, fordi det ikke går fort nok (og dette er brukshunder!).

Så om mine hunder drar på flerdagstur på vidda (når jeg har grodd 2 valper og har et 4-spann) så regner jeg ikke med at de kan trekke allikevel i "deres" øyne. Og det kan sikkert ikke den hunden av showlinjer som gikk til Nordpolen heller, eller de som kjører løp med hundene sine som jeg kjenner til i Russland, Belgia, Danmark osv. Og i alle fall ikke de som bare kjører for egen del. For vi med showhunder gidder selvsagt å ha hunder som ikke kan bevege seg i løssnø eller som ikke trekker en meter bare fordi vi mener øra bør være små og tette som standarden beskriver. Nei selvsagt gidder vi ikke det! selv om det høres sånn ut fra bruksfolket både titt og ofte.

Ja, jeg velger rasetypisk og eksteriørmessig innen for standard eksteriør fremfor fart og godt arbeidshode. Jeg sa ingenting om at arbeidshodet ikke er en del av helheten!

  • Like 1
Skrevet

Spot- helse er mer enn psykisk helse. Øyesykdommer, allergi, hd/aa feks. Synd å ha en super trekkhund, om den må avlives som 8 åring pga grønn stær feks.

Snøfrost- dine valg er velgjennomtenkte! Stor respekt for dette! jeg synes ikke det er så "greit nok" sånn egentlig at hunder med krøllhale (feil) og over maksmål (som egentlig er diskvalifiserende feil..) får god bedømming, da. Men jeg skjønte poenget :)

JEG synes det er TRIST at størstedelen av hundeverden har glemt hva en SH egentlig skal brukes til, og i stedet avler en fullblods utstillingshund der trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke akkurat prioriteres. Samtidig synes jeg det er trist de tilfellene der en faktisk må spørre om "er det en SH" (fordi man lurer på om det kan være en AH).

Diskusjonen var tenkt mer generell enn rettet mot "min" rase- men man får jo ikke styrt diskusjonen da.. :)

Skrevet

Spot- helse er mer enn psykisk helse. Øyesykdommer, allergi, hd/aa feks. Synd å ha en super trekkhund, om den må avlives som 8 åring pga grønn stær feks.

Snøfrost- dine valg er velgjennomtenkte! Stor respekt for dette! jeg synes ikke det er så "greit nok" sånn egentlig at hunder med krøllhale (feil) og over maksmål (som egentlig er diskvalifiserende feil..) får god bedømming, da. Men jeg skjønte poenget :)

JEG synes det er TRIST at størstedelen av hundeverden har glemt hva en SH egentlig skal brukes til, og i stedet avler en fullblods utstillingshund der trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke akkurat prioriteres. Samtidig synes jeg det er trist de tilfellene der en faktisk må spørre om "er det en SH" (fordi man lurer på om det kan være en AH).

Diskusjonen var tenkt mer generell enn rettet mot "min" rase- men man får jo ikke styrt diskusjonen da.. :)

Ja, selvsagt er helse mer enn psykisk helse. Jeg har faktisk ikke skrevet det. Men jeg skrev at gemytt er en del av helheten når det gjelder helse. Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det er negativt at folk avler utstillingshunder hvor trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke prioriteres. Jeg er også enig i at man ikke skal lure på om det er en AH eller en SH.

Men jeg har ingen respekt for folk som bevisst avler på en brukshund rase hvor først og fremst eksteriøret prioriteres, og at dette kommer foran f eks et godt trekkhodet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...