Gå til innhold
Hundesonen.no

Wippetix Benjamin og Anastasia, Tazman


Recommended Posts

Skrevet

Tazman er min nye hund ;) Han er 1år og blanding av pointer og breton(et uhell mellom pappa's hunder) Han manglet et ledd i det ene forbeinet så vi valgte å amputere det :wub: Har nå hatt han hjemme hos meg i ca 2uker, men han kjent han hele livet :wub: Jeg fikk han pga at jeg ville ha ny hund etter at mine to gikk bort for et par mnd siden.. Så nå har jeg en liten råtass i livet mitt :blink:

Beinet før det ble amputert :) her sammen med moren sin

IMG_3770.jpg

Legger ikke ut gamle bilder, men hvis det er av interesse, så kan jeg finne fram valpebilder osv ;)

IMG_3033.jpg

IMG_3057.jpg

IMG_3058.jpg

IMG_3078.jpg

IMG_3080.jpg

IMG_3102.jpg

IMG_3124.jpg

IMG_3107.jpg

  • Like 1
  • Svar 282
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På d4a som prøvde litt i standen til fame fikk også gavekort, så var i studio igår, men de kommer nok senere om jeg kjøper de å

Det gikk litt skeis med eiern av bcen, så jeg droppa det. Og jeg hadde jo egentlig falt for en hund i kullet til oppdrettern til Anastasia, som jeg falt for fra dag 1, men skulle egentlig ikke ha

Takker

Skrevet

Kjempe fin hund! Dette er vel den første tre beinete hunden på sonen? Hvert fall den første jeg vet om :blink:

takk :wub: jeg vet ikke, er en stund siden jeg var litt mer aktiv her :wub:

Skrevet

Så søt! :) Men hvordan syns du det er å ha en tre-beinet hund i det norske samfunnet? Er folk positive til det, eller reageres det negativt? I USA er det jo mer vanlig å amputere bein, mens her til lands er det ikke vanlig, så det hadde vært interessant å hørt hvilke reaksjoner du har fått hos folk?

Skrevet

Ser ikke ut som det legger noen demper på ham nei! På størrelse med en setter, omtrent? Utrolig fin ihvertfall. (Kanskje dere skulle satse på blandingsavl av den kombinasjonen?) :):)

Skrevet

Problemer tror jeg ikke han vet hva er engang :(

Så søt! :) Men hvordan syns du det er å ha en tre-beinet hund i det norske samfunnet? Er folk positive til det, eller reageres det negativt? I USA er det jo mer vanlig å amputere bein, mens her til lands er det ikke vanlig, så det hadde vært interessant å hørt hvilke reaksjoner du har fått hos folk?

Jeg har bare opplevd at noen sier; næmmen, dakkar litten, eller da jeg hadde dekken på; du ser vel at han har satt fast beinet i dekkenet?! sånn ellers så sier de fleste at han er så søt og vil hilse(noe han sjeldent vil :)) med andre ord, ikke fått no negativt ennå egentlig :)

Ser ikke ut som det legger noen demper på ham nei! På størrelse med en setter, omtrent? Utrolig fin ihvertfall. (Kanskje dere skulle satse på blandingsavl av den kombinasjonen?) :):D

nja... han er vel ca 25cm høy, en setter er vel større? :) haha, kan ikke akkurat si at den avlen ble så veldig vellykka, han fikk en søster, men ho døde med engang av navlebrokk.. også er det jo han med et deformert bein. Var bare de to.

Skrevet

nja... han er vel ca 25cm høy, en setter er vel større? :) haha, kan ikke akkurat si at den avlen ble så veldig vellykka, han fikk en søster, men ho døde med engang av navlebrokk.. også er det jo han med et deformert bein. Var bare de to.

En ES er vel rundt 60-70cm, så om han virkelig bare er 25cm så er det stor forskjell ja. Men regner med at han er litt større enn det, da min phalene er på litt over 30cm

Og bretonen ligger på ca. 50cm :)

Skrevet

Han er kjempesøt! :) Men jeg stiller meg svært tvilende til at han er 25 cm... :) En vanlig, "lang" linjal er 30 cm liksom, og Aiko er 38,5 cm høy. Etter bildene å dømme er Tazman betydelig større enn henne i alle fall. :)

Skrevet

Han er kjempesøt! :) Men jeg stiller meg svært tvilende til at han er 25 cm... :) En vanlig, "lang" linjal er 30 cm liksom, og Aiko er 38,5 cm høy. Etter bildene å dømme er Tazman betydelig større enn henne i alle fall. :)

Corgien min er jo 29. og hun er faktisk lav :)

Men fortsatt søt hund da :)

Skrevet

altså jeg vet ikke, bare tipper, i og med at det er drit vanskelig å få målt en som har lopper i blod :) og jeg er vant til hunder som er større enn han også er jeg helt utrolig sugen på øyemål.. :) men skal prøve å måle han nå, med hjelp av godbiter

52 ca er han :)

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

For en nydelig hund.

Merker du noe til at den har tre bein? i hverdagsliv, sosialt med andre hunder? Noe negativt med det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...