Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg din bunad!


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Jeg valgte min bunad ut i fra hvor hele slekta mi er i fra, både på mor og fars siden. Men jeg savner litt å ha bunad i fra hjemplassen min, Rogaland.

Dere med to bunader, får dere bruk for dem? Eller er det liten vits med to... Bruker den jo som regel ikke mer enn 2 ganger i året, og da blir plutselig 30-40 tusen litt mye å betale for en ekstra bunad..

Jeg arvet svigermor sin etter at hun arvet sin svigermor sin, hun fikk ikke bruk for begge 2 og brukte kun den "nye" så da ville hun gjerne at jeg skulle overta hennes. Man får liksom ikke brukt bunad så veldig mye i løpet av et år. Jeg har også lyst på en til fra der mamma og pappa er fra og vi har hytter, men kommer nok ikke til å kjøpe det selv. (Kommer dog til å arve mamma sin om mange år da) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 362
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da kan vi matche både på 17 Mai og når vi gifter oss 

@Lunatic Funfact: jeg lager faktisk sølvet til jubileumsdrakten til oslo

Sånn, fikk til datan. Grønn nordlandsbunad, samme som mamma og mormor. (Og ja..gliset gikk rundt den dagen. Bare stoppet av ørene.)

Posted Images

Hvilken bunad velger man om mormor er fra sture, øygarden? 

Og om jeg velger utfra min mor, som er oppvokst på landås, hvilken blir det da? 

 

Bunad, ikke festdrakt. 

Sotra eller bergensbunad?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig stolt!

For første gang på noen år passer konfirmasjonsbunaden min, den jeg skrev om her i 2012. Dessverre har alle søljene mine forsvunnet i en eller annen flytteprosess, noe som er ubeskrivelig trist da de var konfirmasjonsgaven fra min mor og fulle av affeksjonsverdi, blir jeg likevel å bruke den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nytt" bilde av bunaden min fra ifjor :)

946370_672493306096053_456474463_n.jpg

Synes ikke på bildet men jeg har røde strømper (bytter til svarte når jeg er gift) skulle egentlig ønske jeg hadde skaut også, men spørs hvor mye det hadde blitt brukt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst på rød trønderbunad, jeg. Mamma snakket om det i fjor faktisk, at det burde ordne seg så jeg får det en gang. Kanskje når jeg er ferdig som student. :) Syns det er en flott bunad! Litt annerledes enn mange andre bunader. I Trondheim er det jo flust av blå trønderbunader på 17. mai (litt færre røde, enda færre grønne og svart gloria), men her på Østlandet er det færre. Det er nesten enda viktigere for meg å få trønderbunad på sikt dersom jeg blir boende på Østlandet. Jeg er stolt av å være trønder og vil veldig gjerne vise hvor røttene mine er fra. (Festdrakten min er også designet i Trøndelag, men den er jo ikke så lett å kjenne igjen for folk som ikke er Stjørdalinger.)

Untitled-23.png

For meg hadde det blitt helt feil å velge bunad ut fra hvor mor og mormor (og hennes slekt) kommer fra. Det gjorde ikke moren min da hun fikk seg bunad heller. Hun valgte ut fra farsslekta og fikk seg trønderbunad da hun var på min alder selv om hun aldri hadde bodd i Trøndelag selv. For meg hadde det ikke vært noe alternativ til å ha bunad/drakt fra Trøndelag. Det er der jeg er født og oppvokst og føler min tilhørighet. :)

Skulle jeg fulgt mors og mormors slekt hadde det blitt Oslobunad. Det hadde vært helt merkelig for meg om jeg skulle gått rundt i det.

Damebunad1_large.jpg?388

Det var hva jeg på sikt ønsker meg og hva jeg kunne ha hatt - det jeg har er en bergdrakt som jeg fikk til konfirmasjonen min, designet og sydd på Husfliden i Stjørdal. Gleder meg til å gå med den på lørdag. :)

IMG_0223_medium.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har postet bilde tidligere, men husker ikke om det var et bra et eller ikke :P
Jeg har i hvert fall mørk blå Ørskog bunad. (Også kalt sunnmørsbunad), søljer i sølv med gull blad samt røde stener på cape låsen og på halssølja. Røde strømper enn så lenge. :)
Passet ikke inn i min bunad i år, ikke så rart siden jeg fikk den til komfen. Er blitt litt brystfager kan man si, og fått noen kilo ekstra på kroppen. Skjorta er også i grenseland, armene er sydd litt for korte på undersiden. :/
Så i år ble det å bruke mamma sin bunad og forkle og min egen skjorte, cape, veske og søljer. (Mamma hadde gull)

Fra komfen:
1433_44948955422_2928_n.jpg

Noen som aner om man kan bytte til sorte strømper om man f.eks ikke ønsker å gifte seg, men er i et fast partner/samboerskap? (Blir nok giftermål etterhvert her altså så egentlig ikke relevant spørsmål for meg, men jeg er nå nysgjerrig da :P )

EDIT: Er vel også i arverekka til en Ørstabunad, men jeg håper min søster får den for hun har skikkelig lyst på den. :) Hun er også en av de elste så er nok enten hun eller det elste søskenbarnet mitt som arver den. (Håper dog det blir mangen år til enda, 86 er ingen alder for min farmor! Sprek som bare det enda. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Da har jeg funnet ut hvilken bunad jeg skal ha :) Det ble Øst-Telemarksbunaden, etter farfaren min som er oppvokst i Kjølebrønn på en gård jeg er ufattelig glad i som nå er hytta vi har i familien :)

Da var det bare å spare :P 40 000 kr for bare drakta var veeeldig i overkant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tilbud om bunad da jeg skulle konfirmere meg, men sa nei, da jeg syntes det ble altfor dyrt. Fikk låne min avdøde bestemors grønne nordlandsbunad til konfirmasjonen. Nå angrer jeg på at jeg takket nei til å få en egen :P Kanskje man kan ønske seg en i bryllupsgave, når den dagen kommer? Da blir det grønn nordlandsbunad i alle fall :)

Untitled-117.png

Bilde lånt fra norskebunader.no :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg funnet ut hvilken bunad jeg skal ha :) Det ble Øst-Telemarksbunaden, etter farfaren min som er oppvokst i Kjølebrønn på en gård jeg er ufattelig glad i som nå er hytta vi har i familien :)

Da var det bare å spare :P 40 000 kr for bare drakta var veeeldig i overkant...

Jeg har lyst på beltestakken derfra! Den er sååå fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre inne noe bilder av min, men skal sørge for noen så snart jeg får sydd den om (ble feilsydd sist).

Jeg har altså blå nordlandsbunad, selvom jeg egentlig ønsket meg grønn, men idag er jeg veldig takknemlig siden resten av familien har blå. Men jeg skiller meg ut med hvitt gull på søljene.

Vurderer nå sterkt å gifte meg i bunad når den tid kommer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt lyst på bunad merker jeg! Men hva er vanlig i forhold til valg av bunad? Tenker da på område. Jeg har hørt at det er vanligst å velge bunad fra der morsiden kommer fra (aner ikke om det stemmer), men der sliter jeg litt da min mor er født i England og min mormor er født i Tyskland.

Jeg har samme problem, så jeg valgte bunad fra der min far kommer fra (som også er der jeg er født og oppvokst).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har lyst på beltestakken derfra! Den er sååå fin.

Den er definitivt kjempefin! :D Veldig mye dilldall på den, men kjempefint dilldall :)

Jeg har samme problem, så jeg valgte bunad fra der min far kommer fra (som også er der jeg er født og oppvokst).

Perfekt! Da er det jo ingen sak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...