Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er i det tenkende hjørnet idag, og legger inn enda en spørsmål jeg! Vet heller ikke om det er en tråd for dette, så ikke skyt meg om det er det.

Men dere med hund/hunder, hva tror dere skjer med hundene deres om dere dør brått? Overtar samboer/mann/kjæreste? Foreldre? Søsken? Omplassert? Avlivet?

Jeg vet faktisk ikke hva som hadde skjedd med Nora. Pappa liker jo henne veldig godt, selv om hun kødder en del, og han ikke liker det, men han tilbyr seg å passe henne i sommer og slike ting. Men han har jo 4 hunder selv, der i blant Ani(13 år) som Nora ikke går sammen med. Min mor er redd(usikker) Nora, så det er neppe noe alternativ. Og min søster har nok ikke tid til å overta henne. Noen som vil tilby seg det? haha :rofl:

Pappa sine hunder hadde nok jeg overtatt, og jaktkompisser av pappa hadde nok vært behjelpelige med avlastning og tatt de med på treninger/jaktturer. Mulig jeg hadde satt noen av de bort, da 5 hunder er mye, når jeg har Nora. Hadde jeg og samboer derimot kjøpt hus da, så hadde jeg nok kunne hatt alle.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Guest lijenta
Skrevet

Enkelt og greit. Maja er sønnen sin og hun hadde så klart blitt med han Urbi er min og hun hadde blitt omplassert siden sønn og vorsteh er feil kombinasjon. Og dem begge burde nyte godt av livet.

Skrevet

Mamma og pappa hadde tatt hånd om Tinka. De er kjempeglade i henne, og det er jo faktisk pappa som står som eier av henne. De hadde nok ikke vært i tvil om at de skulle ha Tinka og gi henne noen siste fine år om jeg hadde dødd brått nå.

Geo regner jeg med hadde gått tilbake til oppdretter, som hadde funnet et passende hjem for ham.

Skrevet

Hvis det bare hadde vært meg, så hadde jo bare samboeren tatt de. Ellers så hadde Mamma tatt Boris og søsteren min hadde tatt Kuma. De har liksom valgt seg hver sin favoritt fra før og samboeren til mamma og søsteren min har faktisk blitt enige om at det er sånn det skulle vært hvis jeg hadde dødd. :P

Skrevet

Samboeren min hadde beholdt Trym og Tuva, men jeg har bedt han om å omplassere Bodil siden jeg mener at han ikke har nok tid til 3 hunder. Ja, vi har prata om det :lol:

Skrevet

Jeg har for lengst tenkt på saken, og Sandra blir Marvins verge om jeg går bort. Dany har jeg hatt så kort tid at jeg ikke har fått tenkt tanken ennå før nå. Så hvis det mot all formodning skulle skje, håper jeg at Jeanette vil ta henne tilbake og sørge for at hun kan få et nytt, supergodt hjem :)

Skrevet

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og jobber gjerne 10-11 timer om dagen.

  • Like 1
Skrevet

Vi måtte plutselig tenke på akkurat det scenarioet i fjor vår, da jeg brått ble alvorlig syk og hadde et og et halvt bein i grava i en ukes tid. Enten hadde gubben overtatt Ganzie, eller så hadde foreldrene mine tatt henne. Kaninene hadde foreldrene mine tatt.

Med tanke på pelsstell så håper jeg virkelig at jeg overlever Ganzie, for ingen av dem er hverken flinke eller glade i pelsstell :lol:

Skrevet

Samboer! Men hvis vi begge døde, så hadde mora til samboer tatt Bamse tenker jeg. Hvem som hadde tatt Shensi aner jeg ikke! Veldig mange som elsker og digger den hunden, men å ha henne i hverdagen er ikke bare bare altså. Ikke at hun er vanskelig å ha, men krever "litt" mer enn feks Bamse :lol:

Mamma og pappa hadde nok ikke tatt henne. Ingen av søsknene mine heller. Vet heller ikke av noen venner som kunne tenkt seg å ta henne. Så kontaktet oppdretter hadde vel vært det lureste, så tenker jeg hun hadde hentet henne, evt funnet et nytt hjem til henne.

Vi har allerede avtale med ei venninne om at ene hunden hennes kommer til oss om det skulle skje henne noe :)

Skrevet

Da hadde jeg nok ønsket at moren min skulle finne et fint hjem til Selma. Hun kjenner Selma godt og vet hva slags hjem hun hadde trivdes best i. Selma er tøff i trynet, men fryktelig myk på innsiden, så hun hadde trengt litt myke og rolige eiere. Og selvfølgelig masse oppmerksomhet!

Skrevet

Valpen hadde nok (pr i dag) gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre kunne nok ha tatt Ailo, men mest sannsynlig hadde han blitt avlivet. Han er langt i fra den enkleste å omplassere, dessverre.

Skrevet

Begge to hadde nok blitt i familien, mamma hadde nok tatt de. Ellers hadde det blitt mormor og morfar. Hundene har jo på en måte vært mammas i to år nå, siden jeg bare er hjemme på ferier, så jeg har ingen tvil overhodet om at hun hadde beholdt begge :)

Skrevet

Slike ting er litt viktige å tenke igjennom, og gjerne avtale på forhånd, syntes jeg. Også mtp at hunden faktisk går inn i boet om man dør og da er det arvingene som "bestemmer" hva som skal skje med dem. Jeg vet at mine arvinger vil gjøre det jeg har bedt dem om, men fx de jeg deleier hund med, vil deres arvinger gjøre som vedkommende vil? For selvom man er deleier blir man ikke automatisk heleier om deleier går bort, det er opp til arvingene om man ikke har en "kontrakt" på det. Og hvorvidt en slik "kontrakt" overstyrer boet vet jeg faktisk ikke. Er det noen som kan noe om det her ville jeg blitt glad for svar :)

Guest Maritus
Skrevet

Helt ærlig så er jeg usikker. Mitt ønske hadde vel vært at hun ble innad familien, helst. At foreldre skulle tatt over Vesla er uaktuelt for min del, men kunne godt tenkt meg at den ene onkelen min kunne tatt over henne i så fall. Da hadde hun fått sine år ute på landet med gode skogsturer hver eneste dag og skulle heller ikke sett bort i fra at hun hadde fått gått mye fritt rundt på eiendommen da det er dette hun får gjøre når hun er der oppe. Eneste minuset jeg ser er at hun lett kunne blitt overviktig da både mormor og onkel er utrolig glad i å gi henne mat og jeg må ved flere anledninger komme med pekefingeren å si at nå er det nok :ahappy:

Ellers så skulle jeg ønske at min ene venninne kunne tatt over Vesla, men jeg er nå usikker på om det er noe hun selv hadde ønsket. Ellers så begynner jo Vesla å bli eldre, så kanskje hadde avliving vært ett alternativ, men dog veldig usikker. Satser nok på at mormor og onkel ville tatt over henne, det tror jeg de hadde hatt veldig godt av alle mann. I tillegg så ser jeg både på mormor og onkel hvor glade de blir når jeg spør dem om å passe henne, de skal ha henne de 3 ukene jeg er i USA i sommer og det sa de ja til uten å nøle.

Skrevet

Kan ikke akkurat snakke for meg selv, da jeg snart er hundeløs.

Men dersom mamma og pappa hadde dødd er jeg svært sikker på at jeg hadde tatt Chico (munsterlander) og min søster Iver (engelsk setteren). Siden min søster fortsatt er slik at hun vil leve livet litt uten å måtte ha hovedansvaret for en hund, hadde jeg nok endt opp med å passe Iver en god del. Evt. hadde nok tanten min tatt han, da hennes eldste ES synger på de siste versene.

Skrevet

Jeg har skrevet testamente hvor det står hva jeg ønsker at skal skje med hundene.

Må huske å skrive det om nå, siden jeg har fått kjæreste/snart samboer.

Om jeg dør ønsker jeg at Toya (11år) skal avlives og at Amigo (4år) skal tilfalle Kenneth.

Før Kenneth så hadde jeg et ønske om at han skulle selges, men med noen krav - ikke noen hundegårdshund, dvs stå 24t i hundegård og det må være noen som hadde jaktet med han. Men nå slipper jeg å bekymre meg for det, siden Kenneth vil ha han om noe skulle ha skjedd.

Synes det er viktig å tenke over sånne ting. Hundene mine er det kjæreste jeg har og skulle noe skje meg har jeg et behov for å vite at de får det bra.

Skrevet

Jeg ville håpet på at en av mine venner som kan hund/dyr hadde tatt seg bryet med og finne et godt hjem.. Tror det er heller tvilsomt at mamma hadde tatt noen av de.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har skrevet det ned jeg - i ett slags "last will"

Hermine går tilbake til oppdretter - hun er fôrvertshund. Noah - vel, han havner hos Tone eller hos oppdretter - i den rekkefølgen. Om Tone ikke vil ha han så går han til oppdretter.

Guest Michellus
Skrevet

Om jeg plutselig dør, så går Angus til sambis. Vi er nå begge eiere da. Om vi begge plutselig dør.. Vel, jeg tror ikke mamma har kapasitet til å takle han, og pappa ville nok ikke hatt han, så jeg tror han hadde blitt omplassert.

Dette var egentlig veldig trist og rart å tenke på :hmm:

Skrevet

Mannen hadde beholdt alle sammen tror jeg faktisk om jeg hadde dødd. Tror det hadde blitt en ny sorg for han om han måtte kvittet seg med hundene.

Hadde vi begge dødd så ja... Det har jeg ikke helt tenkt på. Danskene hadde nok dratt til Danmark mens Lyra og Ivy hadde svigers/min far tatt.

Skrevet

Bella hadde gått til mamma og samboeren, uten tvil! Jeg er 100% sikker på at de hadde tatt imot henne med åpne armer. Men hadde de av en eller annen grunn ikke kunnet hatt henne så hadde jeg faktisk ønsket henne avlivet. Jeg kunne evnt. gått med på å gitt henne til de med Fredrik, men de ønsker ikke å ha tispe (selv om jeg nok tror de hadde tatt Bella om det var det eneste alternativet). At hun skal havne hos noen ukjente er totalt uaktuelt.

Helst skulle jeg sett at også Oliver havnet hos mamma, men siden han ikke går sammens med ene hannhunden deres så hadde nok det blitt litt vanskelig. Også han kunne jeg sendt til de med Fredrik om de ville hatt han. Hvis ikke hadde han nok endt opp midlertidig hos enten mamma eller oppdretteren min fram til de hadde funnet et passende hjem til han. Jeg føler meg helt trygg på at begge hadde sørget for at han hadde fått noen supre nye eiere. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...