Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder bør være i aktivitet 3-4 timer hver dag


Poter
 Share

Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, synes ikke det høres så oppsiktsvekkende ut. For min del kan det variere fra dag til dag, men i snitt blir det nok rundt 4 timer om dagen.

Å si at en Chihuahua ikke trenger aktivitet, det er som å si at det aldri snør i Norge!Jeg fikk inn en Chitispe som var 3 år gammel. Hun hadde bodd i et stort bur, med do i ene enden og seng i andre.

0.5 +0.5 +1 = 2. Ikke 3.

Er bare det at jeg passet ei stressa Border Collie tispe som fotfølgte meg sånn derfor jeg får litt fnatt av det!Det er jo veldig lite her (40 kvadrat) så veldig oversiktlig ser at er jeg borte til folk med store hus følger frøkena etter meg om jeg går i et annen rom så går nok litt på at ser hvor jeg går her hjemme også.

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Det var en hund hun passet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Nei. Det er ikke sånn alltid. Mulig at verden er sånn med gjeterhunder, det har jeg ikke erfaring med, men heldigvis er ikke verden med en "annen type hund" så svart/hvit. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Margrethe sier var det en hund jeg passet ja!Helt feil hund til eieren som nesten ikke går turer og ikke noe annent på hun derfor bruker jeg ta hun med endel på turer.Endel år siden hun forfølgte sånn ekstremt nå blir hun 14 år til sommeren og har heldigvis roet seg litt ned på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på startinnlegget: 4 timer pr dag høres helt greit ut. Jeg løper med mine ca 1 time pr dag,i tillegg er døra til hagen åpen når vi er hjemme,og selv de to gamle er i litt akivitet (dvs rusler litt rundt,leker litt med løsdriftvenninne etc) i minst såpass hver dag,den tid de får bestemme selv. De stresser ikke rundt men er på beina i flere timer hver dag når de får gå inn og ut selv. Er døra stengt,så ligger de stille inne,men får de velge så holder de heller på med litt småting ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Margrethe sier var det en hund jeg passet ja!Helt feil hund til eieren som nesten ikke går turer og ikke noe annent på hun derfor bruker jeg ta hun med endel på turer.Endel år siden hun forfølgte sånn ekstremt nå blir hun 14 år til sommeren og har heldigvis roet seg litt ned på det området.

Skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer er ikke mye da. En halvtime tur på morgen og kveld, en time hovedtur, og du har alt brukt 3 av de 4 timene, liksom. Så jeg syns jo at det høres riktig ut, samme hva slags rase vi snakker om, egentlig.

Man har vel strengt talt bare brukt 2 av de 4 timene, hvis man gjør det du skisserer. Og mange gjør jo det :)

Personlig syns jeg det er vanskelig, men prøver å presse det opp i 3 t med faktisk tur hver dag.. Merker at hun blir mer urolig hvis hun kun får 2t med faktisk tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk har jo forskjellige preferanser. Min første hund var en sånn en som lå når vi var innendørs, om han ikke sov så slumra han ihvertfall. Jeg hadde fått fnatt om de hundene jeg har nå, hadde vært sånn. Jeg liker de jo nettopp av den grunn, at de er engasjerte og nysgjerrige, at det jeg gjør er viktig for dem, samme hvor ubetydelig det er.

Sånn utenom det, en halvveis videreføring av det Marie skreiv (var det ikke Marie?), det er forskjell på stress og aktivitet. Det er tydeligvis vanskelig å se forskjell på det, kanskje fordi at en stressa hund kan være aktiv (kan - den er ikke nødvendigvis det), og folk kan bli stressa av aktive hunder. Det er ikke noe mål i seg selv at bikkja skal være usynlig når vi er innendørs, og det er noen mellomting mellom å ligge og sove hele tiden, og trave formålsløst rundt hele tiden.

Veldig enig. Jeg føler at det trengs en motvekt til alt dette med for mye stress, tvangsroing osv osv.

En nysgjerrig hund som lurer på hva du gjør er da helt riktig og sånn det skal være, og jeg er (ihvertfall i disse tider) redd for at normale hunder skal bli stemplet som stresset helt uten grunn.

Jeg har sett en stresset hund og det er milevis mellom siklingen og det tomme blikket, og det at mine hunder lurer på hva jeg skal på kjøkkenet, eller begynner å leke inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på startinnlegget: 4 timer pr dag høres helt greit ut. Jeg løper med mine ca 1 time pr dag,i tillegg er døra til hagen åpen når vi er hjemme,og selv de to gamle er i litt akivitet (dvs rusler litt rundt,leker litt med løsdriftvenninne etc) i minst såpass hver dag,den tid de får bestemme selv. De stresser ikke rundt men er på beina i flere timer hver dag når de får gå inn og ut selv. Er døra stengt,så ligger de stille inne,men får de velge så holder de heller på med litt småting ute.

Sånn skulle jeg gjerne hatt det! Men, blir det ikke mye skit når de går inn og ut hele tiden?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Jeg føler at det trengs en motvekt til alt dette med for mye stress, tvangsroing osv osv.

En nysgjerrig hund som lurer på hva du gjør er da helt riktig og sånn det skal være, og jeg er (ihvertfall i disse tider) redd for at normale hunder skal bli stemplet som stresset helt uten grunn.

Jeg har sett en stresset hund og det er milevis mellom siklingen og det tomme blikket, og det at mine hunder lurer på hva jeg skal på kjøkkenet, eller begynner å leke inne.

Ja, det er sant. Jeg ser stor forskjell på den hunden min som spratt opp som en rakkett bare vi bevegde oss og på Eine nå som bare lurer på hva vi gjør, hvis han ikke sover som en stein :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er Hallgren som er utgangspunktet for denne diskusjonen, synes jeg det er greit å forholde seg til det Hallgren omtaler som stress og aktivitet i forhold til stimuli. I boken Problemhund og hundproblem beskrives stress i kapitlet om "hur en hund blir problemhund" som

"kroppens reaktion vid en påfrestning. Det är samma för de flesta däggdjur. Då en människa eller en hund råkar ut för nogot överraskande, kanske hotfullt eller retsamt, mobiliseras extra krafter gjennom att stresshormoner insöndras in i blodet (se s 22). Man tål ett visst mått av dagliga stressupplevelser, men inte för mycket. Då kan nämnligen binjurarna, som produserar stresshormoner, anpasse sig till att alltid ligga på ett högre nivå av produktion. Till och med kan de växa i storlek. Resultatet blir en individ som har svårt att slappna av, som får ett starkt og häftigt temperament och som är lättirriterad."

Så fortsetter han med beskrivelse av hvilke situasjoner som utløser stress, og kommer med teorier om hvor mye stress en hund tåler: "så ofta som vargar i genomsnitt blir stressade, så ofta tål våra hundar också att bli det. Men tyvärr utsätts våra hundar för stressfaktorer betydligt oftare än vad vargar gör. Och det blir en belastning som ofta leder till problembeteenden"

Hallgren mener at både overstimulering i form av for mye jakt-og kamplek, revirforsvar i hjemmet (varsling) og brunstrelatert stress, og understimulering i form av for mye hvile er årsaker som medfører problemadferd.

Den undersøkelsen Hallgren gjorde i 1977 var et empirisk studie hvor Hallgren ba 200 familiehundeiere svare på et spørreskjema om hvor mye deres hund var i aktivitet i løpet av en dag, og samtidig om de hadde problemadferd på hunden, og hvor alvorlige de oppfattet denne adferden. Aktivitet = "på promenad, rörde sig på tomten och var i rörelse inne"

Resultatene viste at 34 % av hundene var aktive minst 6 timer per døgn, 27 % var aktive 4-6 timer per døgn og 39 % hvilte minst 20 timer per døgn. Problembelastningen var ulik i de ulike gruppene. I den aktive gruppen opplevde 47 % av eierne "lindriga problem", I mellomsjiktet svarte 75 % at de hadde problem, hvoran ca 50 % av disse svarte at problemene var "svåra". I den passive gruppen svarte 82 % at de opplevde problemadferd og de aller fleste oppgav disse problemene som "svåra".

Hallgren forklarer resultatene med at hundene blir understimulerte. Det naturlige for en flokk er at "Alla ska vila samtidigt och vara aktiva samtidigt. Då är alla lika fulla med energi eller lika trötta - på samma gång. Det är hunddjurens oskrivna lag. Då de lämnat "valpstadiet" bakom sig, blir de passiva. De fleste aktiviteter rättas efter ledarparet. Då ledarparet lägger sig, lägger sig de andra flockmedlemmarna. Då lederparet rör sig, då är de andra aktiva. Samordningen är ett faktum."

Etter hvert som familiehunden vokser til vil den oppdage at vi "är tråkiga innomhus. Vi går till olika platser i hemmet, men det leder inte till något spennande för hundens sätt att se det." Så hunden slutter å engasjere seg i våre aktiviterer - de slumrer gjennom større og større deler av døgnet. For å motvirke at hunden skal bli understimulert må vi derfor aktivisere hunden.

"Man kan lätt innse at hundar inte tröttas nämnvärdigt av fysisk motion. Det är de psykiska uppgifterna som medför trötthet. (...) För at finna vad naturlig aktivering är, utgick jag från vad vilda hunddjur gör under dygnets 24 timmar och vilka typer av aktiviteter de sysslar med. (...)

1. nosarbete

2. innlärningsuppgifter

3. problemlösning

4. balans"

Ut fra dette avleder jeg mitt standpunkt til at "inaktiv bevegelse", altså aktivitet som verken inneholder 1 av de 4 gruppene eller aktiv fysisk mosjon, ikke kan regnes med i de minimum 4 timene med bevegelse som Hallgren anbefaler.

Det må videre være riktig som 2ne og Marie er inne på, at det er forskjell på stress og aktivitet, i den forstand at en hund som tasser i beina på oss ikke nødvendigvis er stresset. Om den er det beror på en tolkning av resten av hundens adferd og aktivitetsmønster: Får den nok hvile i forhold til stressbyggende aktivitet, eller går den med et forhøyet stressnivå i kroppen? For hunder som leker og herjer mye, belønnes med heftig lek eller aktiviseres med mye ballkasting etc, eller trenes i belastende aktivitet som gjeting, IPO osv, kan uro være tegn på stress. For hunder som jevnt over svimer rundt i en kjedelig tralt mellom turer, vil en nærliggende konklusjon være at hunden kjeder seg og har behov for mer aktivitet.

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man kan lätt innse at hundar inte tröttas nämnvärdigt av fysisk motion. Det är de psykiska uppgifterna som medför trötthet. (...) För at finna vad naturlig aktivering är, utgick jag från vad vilda hunddjur gör under dygnets 24 timmar och vilka typer av aktiviteter de sysslar med. (...)

1. nosarbete

2. innlärningsuppgifter

3. problemlösning

4. balans"

Ut fra dette avleder jeg mitt standpunkt til at "inaktiv bevegelse", altså aktivitet som verken inneholder 1 av de 4 gruppene eller aktiv fysisk mosjon, ikke kan regnes med i de minimum 4 timene med bevegelse som Hallgren anbefaler.

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Deg om det. Min dobermann med gode kjever fortærer sin 300 g porsjon ribbe/høne/skank etc meget effektivt og fullstendig uten å besvære seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deg om det. Min dobermann med gode kjever fortærer sin 300 g porsjon ribbe/høne/skank etc meget effektivt og fullstendig uten å besvære seg :)

300g, det er jo knapt 1/4 høne? Det går på fem min her også det, på den som er treg og tygger nøye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300g, det er jo knapt 1/4 høne? Det går på fem min her også det, på den som er treg og tygger nøye..

Her går det på ca 90 sekunder. Og etter siste svelg har hunden glemt at hun har spist. Så hjernetrim? Neppe :D Snakker vi chihuahua eller tannløs bisk vs ei hel høne, da er jeg tilbøyelig til å være enig med deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det på ca 90 sekunder. Og etter siste svelg har hunden glemt at hun har spist. Så hjernetrim? Neppe :D

Jeg ser på det som trivelig tidsfordriv. Spesielt hvis bikkja må søke opp høna først, for så å få legge seg ned og nyte livet mens den arbeider med maten sin.

At mat kan brukes til å få inn variasjon, sunn og hyggelig tidsfordriv er jeg helt enig i, men hjernetrim er vel litt i overkant å kalle det. Ja, basert på de dyrene jeg har matet da. *leter litt i hukommelsen* Altså, jeg har gitt kalkunhals til en hund som mente det var så kostbare greier den hadde fått, at den måtte gjemmes på ett par titalls steder først, med iherdig "nedgraving", utstudering av hvor godt dette var blitt gjort, grubling over om den skulle ta sjansen, for så å finne fram kalkunhalsen for å lete etter en ny plass å gjemme herlighetene... Det var litt ekstra tridsfordriv det da, for det tok jo sin tid før hunden resignerte og satte tenne i kyllingshalsen og startet med tygginga. Det fjeset på den hunden etterpå fortalte meg at det var uvant og noe slitsomt med slike herligheter servert :innocent: At den hadde hatt de små grå i aktivitet en liten stund var det liten tvil om... men dette er jo ikke helt den mentale utfordringen vi etterspør, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ligger på sofaryggen og vinduskarmen og følger nøye med på verden utenfor. Hun er våken, men ikke i aktivitet. :P

Min tolkning av ordet "aktivitet" kan være påvirket av å ha en hund som blir mer sliten av å studere verden fra balkongen i en time enn å jogge i en time :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Jeg er så enig med deg på dette her. Begge mine hunder blir mer slitne av å jobbe med mat i en halvtime/time enn å gå tur i skogen i 5 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med deg på dette her. Begge mine hunder blir mer slitne av å jobbe med mat i en halvtime/time enn å gå tur i skogen i 5 timer.

Jeg synes det er litt problematisk dersom folk begynner å måle kvaliteten på aktiviteten i hvor lenge hunden sover etterpå. Jeg sier ikke at du gjør det, men sett at late mennesker får med seg den artikkelen som er utgangspunktet for denne tråden, og letta tenker at fordi bikkja jo bruker lang tid på maten, følger etter eier på do, med stor interesse følger med på katten eller liker å ligge og tannfekte med nabohunden, så er det ikke så farlig med den fysiske fostringa, fordi alt jo er å "være i aktivitet"?

Det skulle ikke forundre meg om det blir brukt på den måten. For meg er den fysiske aktiviteten viktig fordi jeg reint estetisk liker god muskeldefinisjon på hundene mine, fordi det er viktig for dem begge (men selvsagt mest den eldste) at de er sterke og funksjonelle, og ikke minst fordi det gir et mye rikere liv å bruke mange timer ute i verden enn å ligge og gnage på en kjøttstump i en time. Da blir det litt poengløst for meg å flisespikke hva som er aktivitet og ikke, egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt problematisk dersom folk begynner å måle kvaliteten på aktiviteten i hvor lenge hunden sover etterpå. Jeg sier ikke at du gjør det, men sett at late mennesker får med seg den artikkelen som er utgangspunktet for denne tråden, og letta tenker at fordi bikkja jo bruker lang tid på maten, følger etter eier på do, med stor interesse følger med på katten eller liker å ligge og tannfekte med nabohunden, så er det ikke så farlig med den fysiske fostringa, fordi alt jo er å "være i aktivitet"?

Det skulle ikke forundre meg om det blir brukt på den måten. For meg er den fysiske aktiviteten viktig fordi jeg reint estetisk liker god muskeldefinisjon på hundene mine, fordi det er viktig for dem begge (men selvsagt mest den eldste) at de er sterke og funksjonelle, og ikke minst fordi det gir et mye rikere liv å bruke mange timer ute i verden enn å ligge og gnage på en kjøttstump i en time. Da blir det litt poengløst for meg å flisespikke hva som er aktivitet og ikke, egentlig.

Dette var for flott til at det holdt å trykke liker. Så enig, så enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...