Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Raseklubben har vel en oversikt/formening?

Raseklubben(e) er et kapittel for seg selv, så det er ikke sikkert.

Men for å være ærlig så synes jeg ikke alderen på de jeg kjenner sine portiser har imponert meg mye. Men det har, når jeg tenker over det, vært sykdommer og uhell som har vært årsaken til det. Alt fra spondylose til PRA og drukningsulykker. Men hadde vært gøy med en oversikt, helt klart. Og Chessea skal bli gammel, hun. Det har jeg bestemt :D

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Skrevet

Jeg kan heller ikke se hvorfor en repeat skulle være dårligere enn en originalkombinasjon, og kan heller ikke se noe som helst bevis for at det skulle være sånn. Tilbake til spørsmålet så håper jeg jo jeg har noe å bygge videre på når jeg etterhvert starter opp eget oppdrett, så foreløpig må svaret bli nei. På generelt grunnlag ville jeg sagt det kommer helt an på kombinasjon og linjer, er det for meg en veldig spennende kombinasjon så ser jeg ikke bort i fra at jeg ville hatt to helsøsken :)

Skrevet

For min egen del, som oppdretter, så hadde det nok ikke vært interessant å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Men jeg skjønner godt at oppdrettere gjør om kombinasjoner dersom de er veldig fornøyde med både temperament, helse og eksteriør.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre om kombinasjoner selv, da jeg er foreløpig fersk som oppdretter. Men foreløpig så tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det, men skal aldri si aldri.

Skrevet

Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes)

Jeg er ambivalent til å gjøre kombinasjoner om igjen, fordi jeg har så veldig ofte sett at resultatet ikke blir like bra andre gangen - og om det første gangen blir veldig bra, bør jo det kunne brukes videre i stedet.

Men en gjenparing blir så og si aldri like bra som første utgaven - om den var bra (av en eller annen grunn...)

Jeg er DYPT indignert på Imoutos vegne! :lol:

Men fra spøk til alvor - dersom en har en hund fra kull nr to, mener jeg at det i alle fall blir spesielt viktig å være nøktern og ærlig dersom en vurderer å avle på hunden sin. Dersom kombinasjonen gjentas, er det jo selvsagt fordi den blei ansett for å være såpass bra at det burde lages flere hunder rundt samme genetiske lest, og da er de jo nærliggedne å tru at disse flotte "førsteløperne" går i avl. Jeg er enig med Bernerklubbens vurdering når de velger å se to kull fra samme kombinasjon under ett, og det er jo flott at det kommer såpass mange bra hunder at flere fra et (eller to) kull kan gå avl. Men det blir jo "småsøsknenes" svøpe å leve opp til de flotte hundene fra første gang kombinasjonen blei gjort. Hvis Imouto skal gå i avl, skal det være fordi hun har noe helt unikt og eget å tilføre avlen, som ingen av de flotte søstrene har (og foreløpig ser det meget lovende ut). :)

Skrevet

Poenget med at kombinasjonen andre gang ofte blir dårligere er fordi det er knallkombinasjoner som gjøres om igjen - den helt greie kombinasjonen er det sjelden like stort ønske om å gjenta (med mindre det er valpeprodusenter - men nå fokuserer jeg på de oppdretterne som har et mål med sitt virke utover lommeboka). Fallhøyden blir derfor større, og det andre kullet har så mye å leve opp til - og etter min erfaring på min rase er det sjelden at andregangskombinasjonen klarer å innfri. Kullet kan være bra isolert sett, men det står ikke i stil til sine eksepsjonelle storesøsken, og virker derfor enda "dårligere".

Skrevet

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Skrevet

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Skrevet

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

  • Like 1
Skrevet

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

Leja i et nøtteskall! Hehe. Jeg har jo sagt hun er til utlån. :P

  • Like 1
Skrevet

Nei. Kort sagt.

Ikke var foreldrene spesielt imponerende på noe vis, selv om de var greie nok. Men jeg ville aldri hatt noe med den hobbyoppdretteren å gjøre igjen (det var det første kullet hennes).

Sånn er det med den saken.

Skrevet

Å ja, hadde hatt veldig lyst på en hund etter foreldrene til pelsen min. Hadde jeg bare sett og visst om potensialet som bor i hunden min litt før. Går selvfølgelig utifra at ny valp hadde blitt prikk lik min :no:

Skrevet

Nei, det hadde jeg ikke. Jeg synes det mangler flere ting på både mentalitet og helse. Dessuten er moren død.

Ville heller ikke hatt de samme linjenene.

Skrevet

Ellie; moren har seperasjonsangst og er redd mennesker, og faren er en utstillingscampion som er brukt alt for mye i rasen etter min smak, så nei. Selv om jeg er kjempefornøyd med henne og syntes hun er over gjennomsnittet trenbar for rasen, samt at hun har vokst veldig med alderen og nå egentlig er helt perfekt. :wub:

Balrog; jeg elsker han og begge foreldrene så ja det kunne jeg gjort i teorien.

(Men det er jo bare Balrog som er Balrog, så en forsøksvis erstatter hadde jo bare blitt rart. )

Skrevet

Nei det ville jeg ikke.

Skal ikke påstå at det ble undersøkt noe voldsomt når jeg skulle skaffe han (viste ikke hva dogweb var fornoe en gang). Han er fin og flott og alt det der, men har PL grad 1 og er litt for liten.

Blir uansett ikke en JS til på meg. :)

Skrevet

Tja, hva skal man si? Man får jo aldri igjen DEN hunden liksom, selv om samme foreldre brukes omigjen...

Babs: Eksteriørt og helsemessig ville jeg definitivt gått for samme HUND igjen, men jeg synes nok kullet som helhet - og Babs som enkelthund - var for veike mentalt til at jeg ville hatt samme kombinasjon igjen. Stort sett har det nok vært greie hunder å ha - men ikke helt det jeg er ute etter pr i dag. Jeg hadde nok ikke sagt nei takk til valp etter hennes pappa igjen - han var en fantastisk hund og hadde mange fantastiske avkom i andre kombinasjoner, men sammen med Lotta ble det vel ikke sånn 100% bra egentlig.

Willy: Jeg ville svært gjerne hatt hans mammas arbeidskapasitet og pappans eksteriør igjen, men i akkurat den kombinasjonen så har nok mamma'n preget avkommene vel mye med sitt eksteriør også *ler*, og hun var ingen høydare i mine øyne. Bra bevegelser og overlinje, men mange eksteriøre detaljer som skulle vært bedre. Willy er antakelig den av hans pappas avkom som faktisk er minst lik sin pappa eksteriørt og mentalt *ler*. Jeg er dog veldig glad han ikke har arvet pappans arbeidsvilje - den er omtrent fraværende, så jeg er jo redd for at en ny valp med samme pappa IKKE vil ha samme humør og arbeidsvilje og -evne som det Willy har og som jeg setter så stor pris på hos Willy.

Skrevet

Mitt svar er ja.

Hermes har herlig temperament og er en nydelig hund, søsknene gjør det veldig bra på utstilling. Både moren og faren har hatt andre vellykkede kull. Hermes er krypt, -det er ganske vanlig i rasen. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han ikke var det, men ellers har jeg ingenting å utsette.

  • Like 1
Skrevet

Hva kunne du tenke deg?

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kunne kun tenke seg valp med samme mor?

Kunne kun tenke seg valp med samme far?

Hvis du ikke ville ha hatt noen av de alternativene over, hvorfor ønsker du ikke det?

Dersom kombinasjonen til Cane hadde blitt gjort om igjen, så hadde jeg kjøpt ja - uten tvil. Det kommer dog ikke til å skje, faren døde nettopp og moren er vel omtrent 10 år gammel snart. Jeg har imidlertid kjøpt ei tispe etter moren, hvor faren en halvbror av Cane (farssiden til Cane), så det blir vel omtrent så nær man kan komme. Jeg er meget fornøyd med det jeg har sett så langt i den tispen, hun har mange av de gode kvalitetene jeg så i Cane samt slekten hans. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg har rett til kull på den tispen, spesielt med tanke på at Cane ble borte så alt for tidlig.

Ida sin kombinasjon kunne jeg glatt kjøpt etter dersom jeg ville ha en trenings/-konkurransehund, men sett fra et avlssynspunkt så trenger jeg jo ikke en tispe med nøyaktig samme stamtavla som hun jeg allerede har. :)

Så har jeg jo hatt et par hunder til, jeg hadde ikke kjøpt verken av kombinasjonen til Zofia eller Nik. Førstnevnte var en gjeng med veldig trivelige hunder, men diverse helseproblemer på linjene samt fraværende arbeidsvile og samarbeidslyst gjør at det negative ikke veies opp av det positive i mine øyne. Når det gjelder Nik, så var hun en fantastisk treningshund og pen nok var hun og, men det hjelper jo ikke når helsa ikke holder, så jeg hadde nok ikke kjøpt der heller.

Jeg er fornøyd med de to tispene jeg har mulighet til å ha kull på nå, så jeg synes jeg har vært heldig med de. 2 av 4 innkjøpte tisper er jo bra, jeg er kresen, så det var ingen selvfølge. :) Så gjenstår det å se hva de gir videre. Jeg ser ikke for meg at jeg selv kommer til å kjøre samme kombinasjon flere ganger, men man skal aldri si aldri.

I løpet av sommeren skjer det en del ting som gjør at jeg kan finne meg selv som eier av to tisper som ikke kan brukes i avl, og jeg vil dermed se etter ny valp fra annet steds - og da vil linjene til de to jeg har være særdeles interessante å se på, fordi de representerer mye jeg liker - med mindre det dukker opp kunnskap om noe som overhode ikke bør brukes videre i avl på linjene.

Kan jeg spørre hvorfor?

Skrevet

Både ja og nei. Hadde det ikke vært for katarakten så hadde jeg tatt valp fra samme kombinasjon, fordi, så vidt jeg vet, er det meget godt gemytt på valpene etter chili og benny.

Skrevet

Jeg kunne hatt valp fra samme kombinasjon om det hadde vært en kombinasjon jeg likte veldig godt, men det beste er og få inn litt nytt blod så halvsøsken eller avkom av søsken og ny partner e.l. hadde vært mer interessant.

Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor?

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg valp igjen fra samme kombinasjon ..

Begge foreldre er supre , men sammen ble ikke resultat helt som man håpet ...

Valp fra samma oppdretter blir det væl , men ikke fra de samme linjene som jeg nå ..

Guest Michellus
Skrevet

Farslinjene til Angus liker jeg godt. Morslinjene kjenner jeg egentlig ikke så veldig godt til annet enn at moren til Angus er en snill og bare rett gjennom god tispe. Angus er jo en herlig hund på alle måter, heldigvis ikke vist noen helseplager. Så harr helsen til hans søsken ikke har vært super, stakkars lille Nik.. Ellers har vel også broren til Angus demodex også. Også har et avkom fra et tidligere kull fra moren til Angus fått påvist epilepsi pga anfall. Så jeg ville nok ikke kjøpt fra samme kombinasjon igjen av rent helsemessige grunner. Nå begynner vel også både faren og moren til Angus å bli gamle så det hadde nok ikke skjedd uansett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...