Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vanlig av få av foreldrene i konfgave?


Strøssel
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk bunad av mamma og pappa med alt av "utstyr" som søljer, knapper, skjorter osv. Farmor broderte og monterte hele greia for meg, så den var litt fra henne og. Men hele sullamitten er tilsammen verdt nesten 30 000, og det er den fineste gaven jeg kunne fått tror jeg :wub: Priceless å ha sin egen bunad som man kan ha hele livet og som kan gå i arv.

Ellers er det jo vanlig (i alle fall i min familie) at foreldre gir penger til barna sine. En grei sum som kan gi barna mulighet til å kjøpe noe de virkelig ønsker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 10.000 av pappa og 5.000 av mamma...

Men det kommer selvsagt helt an på hvilken økonomi foreldrene har... Ei venninne fikk en hest til 500.000 av sin mamma til konfen :lol:

Bunad og en sum penger er vel det jeg anser som mest naturlig for foreldre å gi i konfegave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad men uten sølv hvis jeg husker riktig. Ønsket meg vell sølv til bursdag og jul før konfen og til selve konfen. Mulig jeg fikk noe sølv men er usikker. Har det nedskrevet en plass(hva jeg fikk av hvem). Så fikk jeg den beste gaven jeg noen sinne kunne fått og den beste gaven jeg noen sinne kommer til å få, nemlig han som er livet mitt, Ivo min kjære kjære hannhund :wub: Ingen kommer noen sinne til å komme med en bedre gave enn det, ikke at jeg visste det når jeg fikk han men etter hvert som årene går så har han blitt alt jeg ønsker meg og litt til, verdens fineste, beste treningskamerat og min aller beste venn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad og penger - men jeg fikk kun penger dersom jeg ville ha bunad... (Logisk, nei :lol:) Også fikk jeg selve konfirmasjonsselskapet da :P

Jeg tror de fleste når de står til konfirmasjon er såpass "voksne" i hodet at de forstår om familien har det trangt økonomisk eller ikke. Hadde vi hatt det så hadde jeg sikkert blitt like glad for et fint smykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hva jeg fikk jo dettror det var penger og en sovepose. Sønn fikk ikke selskap men en fjorten dagers tur til Irland med mange jenter og hester. Jeg har glemt pengene men han husker myyyyyyyyyyyyye av turen enda :w00t::D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tursekk, iPod, penger (husker ikke hvor mye, heh) og selskapet av mine foreldre. Bunad (vel, festdrakt for å være korrekt) fikk jeg av min farmor. Jeg har hatt litt lyst til å få trønderbunad, men nettopp fordi jeg har fått drakten av verdens beste farmor som ikke er her mer, tror jeg at jeg kommer til å beholde drakten i mange, mange år framover.

(iPoden er for lengst død, men sekken har jeg hatt mye glede av!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også konfirmert i forrige årtusen, og jeg husker godt hva jeg fikk av mamma og pappa - og er glad jeg fikk noe jeg kan huske. Foruten selskapet fikk jeg en stor rosemalt brudekiste (jeg elsket den stilen da, og den passer greit enda, og jeg vil alltid være glad i den fordi den er en gave og den har vært med meg i alle år - og inni lokket er selvfølgelig mine initialer og dato malt, slik at framtidige generasjoner kan glede seg over å vite hvor gammel den er. Jeg himlet med øynene da mine foreldre sa det da og jeg gjør det enda, for det blir ikke noen direkte nedarvet rekkefølge å gi denne videre til, men den dagen jeg dør kan jo et av mine tantebarn få den og ta med videre i sin eventuelle slektsgang). Da jeg var yngre brukte jeg den til å samle diverse tekstiler jeg opparbeidet meg - som en ekte brudekiste, hvor en samlet på det en skulle ta med seg inn i ekteskapet/voksenlivet. Jeg brukte den vel først til serviset jeg samlet på, men det ble for mye og måtte settes et annet sted.

I dag har jeg diverse i den - håndarbeid (! Det vil si en god del igangsatte og ikke avsluttede håndarbeid...), en del garn, sysaker, gardiner og litt sånn diverse jeg ikke fant et annet sted til mens jeg enda pakker ut og kommer meg på plass i mitt nye hjem.

Ellers husker jeg at jeg fikk penger, og det kjøpte jeg piano for - samt betalte flyttebilen, og jeg husker at pianoet ble kjøpt brukt i ei blokk i Halden, så flyttingen kostet mer enn selve pianoet. Pianoet skal også få en plass i stua mi, men i påvente av at jeg får råd til flytting (det koster 20.000 når en skal ha det over to fylkesgrenser, faktisk - men nei, det er ikke et tema å kjøpe et annet nærmere!) står det i et roterom hos pappa som vi har moro av å kalle for "klaverrommet" nå. For det høres bedre ut enn roterommet :D

Jeg fikk bunad i gave av mine besteforeldre, og i årene før konfirmasjonen fikk jeg søljene som hører til i bursdags- og julegave.

Som eier av en kropp som har endret seg mye fra konfirmasjonen, synes jeg det er en litt dum gave - ikke alle beholder konfirmasjonskroppen sin. På den annen side er det få andre begivenheter hvor det passer å gi. Det er selvfølgelig nok stoff til at det går an å gjøre en del endringer, men det koster penger, og jeg har ikke tatt meg råd til det - og det er strengt tatt ikke så ofte jeg har trengt bunad etter det. Også er det vel et håp om at kroppen enda skal endre seg som gjør at endringene ikke har vært initiert enda.

Ellers fikk jeg noen smykker jeg ikke har brukt senere (jeg har hittil ikke vært noe smykkemenneske), jeg fikk et stort håndmalt katolsk Mariaikon i gips - og jeg har aldri vært tilnærmelsesvis katolikk, og i dag er jeg så lite religiøs at jeg ikke ser for meg å henge det opp i mitt voksne hus, og jeg fikk sikkert andre ting som er glemt - men sirlig nedskrevet i en "min konfirmasjon"-minnebok som ligger et eller annet sted.

Men det jeg husker som beste minne fra konfirmasjonen er at min gamle oldemor satte seg i bilen og ble med mine besteforeldre på den 70 mil lange bilturen for å være med i konfirmasjonen min. Det betydde utrolig mye - det var så vidt jeg vet første gang hun tok den lange turen, og hun orket ikke å gjenta det tre år senere da min søster ble konfirmert om jeg husker riktig. Jeg har et bilde av fire generasjoner, og jeg har et klemmebilde av meg og oldemor, og jeg blir like rørt hver gang jeg ser de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 5000,- og selskap + de klærne jeg måtte ønske. Ble selvsagt litt smågaver i form av piercing (jeg bruker ikke smykker og ringer) utenom :) Minnene er det viktigste, den gang var hele slekten samlet, å ingen kranglet. Gode minner er verdt mer enn alle penger og gaver i verden :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg fikk språkkurs til England og ett lite selskap - helt etter eget ønske. Tror nok den varianten var langt billigere for mine foreldre enn f.eks. bunad. Jeg synes ikke mengden/kostnaden skal være ett tema på en sånn dag jeg da - jeg synes det viktigste må være at konfirmanten får noe han/hun setter pris på og vil huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...