Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer nok veldig ann på økonomien til foreldrene :)

Noen får mange tusen, andre får smykker til en tusenlapp, noen får førerkort, bunad osv.

Skrevet

Jeg fikk bunad av mamma og pappa med alt av "utstyr" som søljer, knapper, skjorter osv. Farmor broderte og monterte hele greia for meg, så den var litt fra henne og. Men hele sullamitten er tilsammen verdt nesten 30 000, og det er den fineste gaven jeg kunne fått tror jeg :wub: Priceless å ha sin egen bunad som man kan ha hele livet og som kan gå i arv.

Ellers er det jo vanlig (i alle fall i min familie) at foreldre gir penger til barna sine. En grei sum som kan gi barna mulighet til å kjøpe noe de virkelig ønsker seg.

Skrevet

Datterbarnet får puddelvalp, guttebarnet fikk bassgitar, og hva jeg fikk, husker jeg ikke, for det var i forrige årtusen en gang :aww::P

Skrevet

Jeg fikk 10.000 av pappa og 5.000 av mamma...

Men det kommer selvsagt helt an på hvilken økonomi foreldrene har... Ei venninne fikk en hest til 500.000 av sin mamma til konfen :lol:

Bunad og en sum penger er vel det jeg anser som mest naturlig for foreldre å gi i konfegave.

Skrevet

Jeg fikk bunad men uten sølv hvis jeg husker riktig. Ønsket meg vell sølv til bursdag og jul før konfen og til selve konfen. Mulig jeg fikk noe sølv men er usikker. Har det nedskrevet en plass(hva jeg fikk av hvem). Så fikk jeg den beste gaven jeg noen sinne kunne fått og den beste gaven jeg noen sinne kommer til å få, nemlig han som er livet mitt, Ivo min kjære kjære hannhund :wub: Ingen kommer noen sinne til å komme med en bedre gave enn det, ikke at jeg visste det når jeg fikk han men etter hvert som årene går så har han blitt alt jeg ønsker meg og litt til, verdens fineste, beste treningskamerat og min aller beste venn. :wub:

Skrevet

Jeg fikk bunad og penger - men jeg fikk kun penger dersom jeg ville ha bunad... (Logisk, nei :lol:) Også fikk jeg selve konfirmasjonsselskapet da :P

Jeg tror de fleste når de står til konfirmasjon er såpass "voksne" i hodet at de forstår om familien har det trangt økonomisk eller ikke. Hadde vi hatt det så hadde jeg sikkert blitt like glad for et fint smykke :)

Guest lijenta
Skrevet

Hva jeg fikk jo dettror det var penger og en sovepose. Sønn fikk ikke selskap men en fjorten dagers tur til Irland med mange jenter og hester. Jeg har glemt pengene men han husker myyyyyyyyyyyyye av turen enda :w00t::D hehe

Skrevet

Jeg fikk tursekk, iPod, penger (husker ikke hvor mye, heh) og selskapet av mine foreldre. Bunad (vel, festdrakt for å være korrekt) fikk jeg av min farmor. Jeg har hatt litt lyst til å få trønderbunad, men nettopp fordi jeg har fått drakten av verdens beste farmor som ikke er her mer, tror jeg at jeg kommer til å beholde drakten i mange, mange år framover.

(iPoden er for lengst død, men sekken har jeg hatt mye glede av!)

Skrevet

Jeg ble også konfirmert i forrige årtusen, og jeg husker godt hva jeg fikk av mamma og pappa - og er glad jeg fikk noe jeg kan huske. Foruten selskapet fikk jeg en stor rosemalt brudekiste (jeg elsket den stilen da, og den passer greit enda, og jeg vil alltid være glad i den fordi den er en gave og den har vært med meg i alle år - og inni lokket er selvfølgelig mine initialer og dato malt, slik at framtidige generasjoner kan glede seg over å vite hvor gammel den er. Jeg himlet med øynene da mine foreldre sa det da og jeg gjør det enda, for det blir ikke noen direkte nedarvet rekkefølge å gi denne videre til, men den dagen jeg dør kan jo et av mine tantebarn få den og ta med videre i sin eventuelle slektsgang). Da jeg var yngre brukte jeg den til å samle diverse tekstiler jeg opparbeidet meg - som en ekte brudekiste, hvor en samlet på det en skulle ta med seg inn i ekteskapet/voksenlivet. Jeg brukte den vel først til serviset jeg samlet på, men det ble for mye og måtte settes et annet sted.

I dag har jeg diverse i den - håndarbeid (! Det vil si en god del igangsatte og ikke avsluttede håndarbeid...), en del garn, sysaker, gardiner og litt sånn diverse jeg ikke fant et annet sted til mens jeg enda pakker ut og kommer meg på plass i mitt nye hjem.

Ellers husker jeg at jeg fikk penger, og det kjøpte jeg piano for - samt betalte flyttebilen, og jeg husker at pianoet ble kjøpt brukt i ei blokk i Halden, så flyttingen kostet mer enn selve pianoet. Pianoet skal også få en plass i stua mi, men i påvente av at jeg får råd til flytting (det koster 20.000 når en skal ha det over to fylkesgrenser, faktisk - men nei, det er ikke et tema å kjøpe et annet nærmere!) står det i et roterom hos pappa som vi har moro av å kalle for "klaverrommet" nå. For det høres bedre ut enn roterommet :D

Jeg fikk bunad i gave av mine besteforeldre, og i årene før konfirmasjonen fikk jeg søljene som hører til i bursdags- og julegave.

Som eier av en kropp som har endret seg mye fra konfirmasjonen, synes jeg det er en litt dum gave - ikke alle beholder konfirmasjonskroppen sin. På den annen side er det få andre begivenheter hvor det passer å gi. Det er selvfølgelig nok stoff til at det går an å gjøre en del endringer, men det koster penger, og jeg har ikke tatt meg råd til det - og det er strengt tatt ikke så ofte jeg har trengt bunad etter det. Også er det vel et håp om at kroppen enda skal endre seg som gjør at endringene ikke har vært initiert enda.

Ellers fikk jeg noen smykker jeg ikke har brukt senere (jeg har hittil ikke vært noe smykkemenneske), jeg fikk et stort håndmalt katolsk Mariaikon i gips - og jeg har aldri vært tilnærmelsesvis katolikk, og i dag er jeg så lite religiøs at jeg ikke ser for meg å henge det opp i mitt voksne hus, og jeg fikk sikkert andre ting som er glemt - men sirlig nedskrevet i en "min konfirmasjon"-minnebok som ligger et eller annet sted.

Men det jeg husker som beste minne fra konfirmasjonen er at min gamle oldemor satte seg i bilen og ble med mine besteforeldre på den 70 mil lange bilturen for å være med i konfirmasjonen min. Det betydde utrolig mye - det var så vidt jeg vet første gang hun tok den lange turen, og hun orket ikke å gjenta det tre år senere da min søster ble konfirmert om jeg husker riktig. Jeg har et bilde av fire generasjoner, og jeg har et klemmebilde av meg og oldemor, og jeg blir like rørt hver gang jeg ser de.

Skrevet

jeg håper bare at mormor og morfar kommer, da hadde egentlig alt vært perfekt. det tar over 20 timer og kjøre..har ikke sett de på 3 år , og før det hadde jeg ikke sett de på 10 år.

Skrevet

Bunad :heart: Verd rundt 35 000, pluss selskap i ett fantastisk herskapshus og limosin som hentet oss utenfor Grieghallen (oss= min fetter, kusine og meg, som hadde trippel konfirmasjonsfeiring sammen)

Skrevet

Jeg fikk 5000,- og selskap + de klærne jeg måtte ønske. Ble selvsagt litt smågaver i form av piercing (jeg bruker ikke smykker og ringer) utenom :) Minnene er det viktigste, den gang var hele slekten samlet, å ingen kranglet. Gode minner er verdt mer enn alle penger og gaver i verden :heart:

Skrevet

Jeg fikk en tusenlapp.

En annen i klassen fikk 30 tusenlapper.

Tror man skal være forsiktig med å anta og ønske noe, det kan bli veldig veldig annerledes enn man hadde sett for seg. :)

Skrevet

Jeg fikk hund (Amira!) og omsydd bunad. Den har tilhørt min oldemor, så vi fikk den sydd om og byttet ut en del stoff. Jeg ville absolutt ikke hadde ha bunad, men er glad for det idag. Hunden ville jeg ha, da ;)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg fikk språkkurs til England og ett lite selskap - helt etter eget ønske. Tror nok den varianten var langt billigere for mine foreldre enn f.eks. bunad. Jeg synes ikke mengden/kostnaden skal være ett tema på en sånn dag jeg da - jeg synes det viktigste må være at konfirmanten får noe han/hun setter pris på og vil huske.

Skrevet

Jeg fikk kystdrakten og 5000 kr av mamma også fikk jeg 10000 av pappa, de bor ikke sammen lengre. Og så klart selskapet da. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...