Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldendoodle?


annafred
 Share

Recommended Posts

Jeg har lenge hatt lyst på hund, men har en i familien som er allergisk. Har sett litt på goldendoodle og det virker som en veldig flott rase/blandingshund i og med at den ikke røyter (så mye) og er en blanding av to veldig snille og intelligente hunderaser. Men jeg har jo lest at det er mange som er imot oppdrett av denne hunden og at de ikke er like flotte som de virker.

Vil gjerne ha litt tips fra folk som har goldendoodle eller som kjenner noen som har det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vel kanskje satset på puddel, bedlington terrier eller andre allergivennlige raser pga. at en blanding av golden og puddel slett ikke nødvendigvis er så fryktelig allergivennlig eller røytefri! Vi har også hundeallergi i familien, men allergikeren tåler av en eller annen merkelig grunn irsk setter, men ikke en hel del andre raser. Poenget mitt er vel at uansett hvilken rase du ender opp med så ville jeg helst hatt en hund på prøve en stund/møtt mange individer for å være helt sikker på at du tåler rasen.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er ikke en rase, men en blandingshund, og som nevnt vet man aldri hvordan det slår ut.

Mange av denne blandingen vil nok gjerne få en blanding av den røytende pelsen til en Retriever, og den vanskelige pelsen/hårene til en Puddel (om krever mye oppmerksomhet for å ikke bli flokete). Det blir en vanskelig pels.

Er overhodet ingen garanti for at denne blandingen blir allergivennlig heller, og du vet ikke hvordan gemyttet blir overhodet.

Anbefaler deg å lete etter en allergivennlig rasehund istedet, er jo så mange raser vi har å velge mellom. Velg heller en rasevalp fra en seriøs oppdretter er iallefall mitt tips.

Hvorfor en blandingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å satse på en renraset hund er også at da har du et rasemiljø å støtte deg til. For de fleste raser vil du ha mange oppdrettere å velge blant, så du kan finne en som har frambrakt friske hunder med godt gemytt, kanskje i flere tiår. En valp kan alltid utvikle seg i mange retninger, men med en renraset hund fra en god oppdretter er du likevel relativt trygg på å ende opp med en hund som svarer til forventningene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/15/2012 at 8:44 PM, soelvd skrev:

Hvorfor vil du ha en blanding av golden og puddel når det finnes mange flotte allergivennlige renrasede hunder? De koster jo til og med like mye som en renraset med stamtavle.

De koster mer faktisk...

Og det eneste som er garantert er en vanskelig og flokete pels.

Det finnes mange flotte allergivennlige raser, jeg har selv en og ingen av allergikerne i min familie reagerer på henne.

Jeg er selvfølgelig nøye på å vaske henne ofte for å holde allergenene til et minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to goldendoodle- blandinger i bekjentskapskretsen min. Den ene er omtrent som en puddel, men pelsen er et rent *******. den vokser like fort og blir like lang som puddelpels, men røyter noe helt ekstremt og floker bare du ser på den. Den andre ser ut som en veldig bustete golden, med tjukke, strie hår som står i alle retninger. Pelsen er grusomt fettete selv om den vaskes ofte, og den røyter som en golden. Jeg finnes ikke allergisk mot hund (ikke på allergitester heller), men denne siste reagerer jeg faktisk litt på.

Jeg har også familiemedlemmer med allergi, og nettopp derfor ville jeg aldri tatt sjansen på en slik blanding. Man kan selvfølgelig være heldig og få akkurat det man ønsker seg. Men man kan også få "det verste" fra begge sider, eller alt i mellom.

Begge hundene jeg snakker om er snille og smarte hunder, men på grunn av allergien til broren min bestemte jeg meg tidlig for å "safe", og heller kjøpe en (billigere) reinrasa hund som garantert kommer til å ha ikke- røytende pels. Disse veit jeg nemlig at han ikke reagerer på, og jeg vil jo ikke ha en hund som aldri kan være med på familiesammenkomster!

De rasene det står mellom for meg er bedlington terrier og mellompuddel. Jeg var også innom storpuddel, lagotto romagnolo, spansk vannhund og portugisisk vannhund. Alle disse har krøllete eller bølgete pels som garantert ikke røyter, så jeg hadde definitivt sett på noen av disse, hvis jeg var deg. :)

Utseendet på både bedlington og puddel virket veldig avskrekkende på meg i starten, på grunn av utstillingsklippen. Heldigvis er det ingen som tvinger deg til å ha en bestemt klipp på hunden din, så uansett hvilken rase du velger, kan du selvfølgelig klippe den akkurat som du vil - om det så er maskinkort over hele bikkja. ;)

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Først: prøv om dere faktisk tåler disse "allergivennlige" rasene. Ikke alle gjør det :)

Så ville jeg enten gått for en renrasa hund fra en av disse rasene, eller om dere vil ha blanding; en blanding av to allergivennlige raser. Det er et rent sjangsespill å blande en puddel med en retriever og prøve å få valper som er allergivennlige. Det funker ikke sånn at valpene automatisk arver de egenskapene man ønsker når man blander så forskjellige pelstyper... Så om du skal ha blanding, bør du velge blanding av to allergivennlige raser med noen lunde samme type pels og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter innimellom 2 goldendoodler og de er helt nedklipt hele tiden. Den ene er med lys pels og røyter helt forferdelig pels. Den andre er sort og har omtrent som puddelpels med underull. Det er nesten umulig å børste helt inn til huden. Hvor allergivennlige de er vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min har en labradoodle. Han er allergisk mot hunder og katter, men reagerer ikke på henne. Hun er aktiv, lettlært, og kjempesnill.

men ja, personlig ville jeg heller gått for en puddel enn å støtte blandingsavel. Hva har goldendoodle/labradoodle som ikke en puddel har?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/16/2012 at 6:15 PM, jma skrev:

Faren min har en labradoodle. Han er allergisk mot hunder og katter, men reagerer ikke på henne. Hun er aktiv, lettlært, og kjempesnill.

men ja, personlig ville jeg heller gått for en puddel enn å støtte blandingsavel. Hva har goldendoodle/labradoodle som ikke en puddel har?

Jo sett deg her så skal jeg fortelle. En liten dæsj med labrador i seg.h020.gif

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en del labra/godlen/cocka-doodle, og felles for de alle er at de har bedriten pels. Noen røyter som et uvær, et par røyter ikke, men samtlige har en grusom pels som er vanskelig å holde flokefri. En del av de er også ikke allergivennelige for de som ikke har reagert på puddel.

Syntes også det var litt morsomt når en kunde skulle ha bilbur til valpen sin. Hun hadde fått beskjed om at hunden kunne bli "Mellom 20 og 50kg og mellom 50 og 70cm høy"..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en kunde innom forrige helg som ble blodig fornærmet på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde og hun svarte "Det er en minidoodle"... Jeg rynket jo litt på brynene, for neimen om JEG vet hva slags blanding en minidoodle er. Det eneste jeg vet er at det ikke finnes noen raser som heter det :P

Men over til tema:

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor disse labradoodlene og andre doodles liksom skal være så fantastiske. Siden de blandes i tide og utide med alle slags raser om dagen, så føler jeg kanskje at det har mistet litt sin opprinnelige hensikt, nettopp å avle frem allergivennlige førerhunder. Puddelen innehar jo så mange gode egenskaper som renraset hund, at jeg bare ikke kan fatte og begripe hva vi skal med alle blandingene. Man vet, som flere andre har nevnt, aldri hva man får. Jeg har sett dem i alle tenkelige hårlagsvarianter, størrelser og kroppstyper. Felles for dem alle er at jeg personlig synes de alltid ser ut som kjøtere - skikkelig rufsete og fæle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hva du vil bruke hunden til og finn en rase som passer til det. Prøv å få låne denne rasen enten det er allergivennlig rase eller ikke. Det er verdt å prøve da folk reagerer på forskjellige ting.

Jeg venter nå på storpuddel sommeren 2013 og jeg kan ikke komme på en annen rase som er så mye alltmulighund som det puddelen er. Det er en brukshund uten like og passer til mer enn å bare stå på utstillingsbord.

Disse doodlene blir det flere og flere av til omplassering. Bare den siste tiden har tallet gått opp og grunnen er jo at "oppdretterene" garanterer allergivennlige hunder, men det er noe som overhodet ikke kan loves enten det er en allergivennlig rase eller sånn her tåpelig blanding.

Finn rasen som passer deg og se hvordan ditt familiemedlem reagerer litt over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen min er allergisk mot både katter og hunder, og jeg er veldig glad i dyr og maste i flere år på pappa om å få en katt eller hund. Til slutt (da jeg var 17) bestemte han seg endelig for at okey, vi kunne skaffe oss en hund. Men den skulle være allergivennlig, mellomstor/stor, voksen, billig, og helst ikke være fra så veldig langt unna. Så det var ikke lett nei!

Det endte med at vi skaffet oss en 10mnd gammel Goldendoodle tispe fra Drøbak Hundehotell, hun var jo ikke voksen, og ikke billig heller (kostet 10000 og nå koster jo disse blandingshundene opp mot 15000!). Men det ble altså henne. Og hun var perfekt for oss! Eneste problemet vi har hatt med henne var at hun sleit mye med å være alene fordi hun aldri hadde vært alene i en alder av 10 mnd. Men etterhvert gikk det fint, og for meg er hun den beste hunden i verden. Nå er hun snart 5 år gammel og hun bor hos pappaen min i Larvik, men skal mest sannsynlig flytte til meg (i Steinkjer) til sommeren.

Hun er allergivennlig (for pappa), men uansett hva slags hund det er man tror/får høre er allergivennlig så kan man aldri vite, folk reagerer på forskjellig ting hos hunder, og hundene er forskjellige (spesielt disse blandingene av puddel og en annen rase). Så man burde ikke bare skaffe seg en og tro den er allergivennlig nei. Men vår er altså det for pappa, og hun røyter ikke. Hun får lett floker i pelsen når den er lang, men vi klipper henne 3-4 ganger i året, og da går det fint (er pelsen litt lang bør man nok børste hvertfall en gang i uka).

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

Legger med et bilde av meg og Gina, bare sånn for å vise hvor glad jeg er i min Goldendoodle!

post-10897-0-36107200-1332367363_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/21/2012 at 10:03 PM, rosann skrev:

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 3/21/2012 at 11:56 PM, SaraS skrev:

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. Å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

I tillegg er Drøbakk hundehotell en av de siste plassene jeg ville kjøpt meg hund i Norge, uavhengig av rase eller blanding...

  På 3/22/2012 at 12:33 AM, julnil skrev:

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/22/2012 at 8:28 AM, madam mim skrev:

Det jeg reagerer på er Drøbak hundehotell og deres "Doodle-butikk" på Finn.

De selger ikke blandinger av puddel og labrador/golden. Neida, de selger Rasen xxxxdoodle og de lover gull og grønne skoger, blant annet røytefrie hunder.

Er det ikke herlig det, da!? Det kan jo love noe sååå bra :D

Men ok.. Det jeg reagerer på er at disse doodlene alltid markedsføres som allergivennlige og ofte er argumentet for "2. generasjons" avl at hundene er sååå snille og gode og greie mot alle. Altså - jeg har to velig ulike raser, men jamme er de snille og gode mot alle begge mine også. Min eldste er så snill som dagen er lang. Men avle på henne? Nei - det må mer til enn som så!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/22/2012 at 8:15 AM, -Therese- skrev:

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Det er derfor det er så interessant at det er "allergivennligheten" de avler på, og ikke egenskapene som apporterende jakthund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...