Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lenge hatt lyst på hund, men har en i familien som er allergisk. Har sett litt på goldendoodle og det virker som en veldig flott rase/blandingshund i og med at den ikke røyter (så mye) og er en blanding av to veldig snille og intelligente hunderaser. Men jeg har jo lest at det er mange som er imot oppdrett av denne hunden og at de ikke er like flotte som de virker.

Vil gjerne ha litt tips fra folk som har goldendoodle eller som kjenner noen som har det :)

Skrevet

Ville vel kanskje satset på puddel, bedlington terrier eller andre allergivennlige raser pga. at en blanding av golden og puddel slett ikke nødvendigvis er så fryktelig allergivennlig eller røytefri! Vi har også hundeallergi i familien, men allergikeren tåler av en eller annen merkelig grunn irsk setter, men ikke en hel del andre raser. Poenget mitt er vel at uansett hvilken rase du ender opp med så ville jeg helst hatt en hund på prøve en stund/møtt mange individer for å være helt sikker på at du tåler rasen.

Lykke til! :)

Guest Yellow
Skrevet

Det er ikke en rase, men en blandingshund, og som nevnt vet man aldri hvordan det slår ut.

Mange av denne blandingen vil nok gjerne få en blanding av den røytende pelsen til en Retriever, og den vanskelige pelsen/hårene til en Puddel (om krever mye oppmerksomhet for å ikke bli flokete). Det blir en vanskelig pels.

Er overhodet ingen garanti for at denne blandingen blir allergivennlig heller, og du vet ikke hvordan gemyttet blir overhodet.

Anbefaler deg å lete etter en allergivennlig rasehund istedet, er jo så mange raser vi har å velge mellom. Velg heller en rasevalp fra en seriøs oppdretter er iallefall mitt tips.

Hvorfor en blandingshund?

Skrevet

Hvorfor vil du ha en blanding av golden og puddel når det finnes mange flotte allergivennlige renrasede hunder? De koster jo til og med like mye som en renraset med stamtavle.

Skrevet

Fordelen med å satse på en renraset hund er også at da har du et rasemiljø å støtte deg til. For de fleste raser vil du ha mange oppdrettere å velge blant, så du kan finne en som har frambrakt friske hunder med godt gemytt, kanskje i flere tiår. En valp kan alltid utvikle seg i mange retninger, men med en renraset hund fra en god oppdretter er du likevel relativt trygg på å ende opp med en hund som svarer til forventningene dine.

Skrevet

Hvorfor vil du ha en blanding av golden og puddel når det finnes mange flotte allergivennlige renrasede hunder? De koster jo til og med like mye som en renraset med stamtavle.

De koster mer faktisk...

Og det eneste som er garantert er en vanskelig og flokete pels.

Det finnes mange flotte allergivennlige raser, jeg har selv en og ingen av allergikerne i min familie reagerer på henne.

Jeg er selvfølgelig nøye på å vaske henne ofte for å holde allergenene til et minimum.

Skrevet

Enig med de over her - sats på en renraset allergivennlig hund. Det viser seg jo (desverre) at en del av doodleblandingene slettes ikke blir allergivennlige - selv om de selges som nettopp det.

Skrevet (endret)

Jeg har to goldendoodle- blandinger i bekjentskapskretsen min. Den ene er omtrent som en puddel, men pelsen er et rent *******. den vokser like fort og blir like lang som puddelpels, men røyter noe helt ekstremt og floker bare du ser på den. Den andre ser ut som en veldig bustete golden, med tjukke, strie hår som står i alle retninger. Pelsen er grusomt fettete selv om den vaskes ofte, og den røyter som en golden. Jeg finnes ikke allergisk mot hund (ikke på allergitester heller), men denne siste reagerer jeg faktisk litt på.

Jeg har også familiemedlemmer med allergi, og nettopp derfor ville jeg aldri tatt sjansen på en slik blanding. Man kan selvfølgelig være heldig og få akkurat det man ønsker seg. Men man kan også få "det verste" fra begge sider, eller alt i mellom.

Begge hundene jeg snakker om er snille og smarte hunder, men på grunn av allergien til broren min bestemte jeg meg tidlig for å "safe", og heller kjøpe en (billigere) reinrasa hund som garantert kommer til å ha ikke- røytende pels. Disse veit jeg nemlig at han ikke reagerer på, og jeg vil jo ikke ha en hund som aldri kan være med på familiesammenkomster!

De rasene det står mellom for meg er bedlington terrier og mellompuddel. Jeg var også innom storpuddel, lagotto romagnolo, spansk vannhund og portugisisk vannhund. Alle disse har krøllete eller bølgete pels som garantert ikke røyter, så jeg hadde definitivt sett på noen av disse, hvis jeg var deg. :)

Utseendet på både bedlington og puddel virket veldig avskrekkende på meg i starten, på grunn av utstillingsklippen. Heldigvis er det ingen som tvinger deg til å ha en bestemt klipp på hunden din, så uansett hvilken rase du velger, kan du selvfølgelig klippe den akkurat som du vil - om det så er maskinkort over hele bikkja. ;)

Endret av Vims
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Først: prøv om dere faktisk tåler disse "allergivennlige" rasene. Ikke alle gjør det :)

Så ville jeg enten gått for en renrasa hund fra en av disse rasene, eller om dere vil ha blanding; en blanding av to allergivennlige raser. Det er et rent sjangsespill å blande en puddel med en retriever og prøve å få valper som er allergivennlige. Det funker ikke sånn at valpene automatisk arver de egenskapene man ønsker når man blander så forskjellige pelstyper... Så om du skal ha blanding, bør du velge blanding av to allergivennlige raser med noen lunde samme type pels og gemytt.

Skrevet

Jeg møter innimellom 2 goldendoodler og de er helt nedklipt hele tiden. Den ene er med lys pels og røyter helt forferdelig pels. Den andre er sort og har omtrent som puddelpels med underull. Det er nesten umulig å børste helt inn til huden. Hvor allergivennlige de er vet jeg ikke.

Skrevet

Faren min har en labradoodle. Han er allergisk mot hunder og katter, men reagerer ikke på henne. Hun er aktiv, lettlært, og kjempesnill.

men ja, personlig ville jeg heller gått for en puddel enn å støtte blandingsavel. Hva har goldendoodle/labradoodle som ikke en puddel har?

  • Like 1
Skrevet

Har møtt en del labra/godlen/cocka-doodle, og felles for de alle er at de har bedriten pels. Noen røyter som et uvær, et par røyter ikke, men samtlige har en grusom pels som er vanskelig å holde flokefri. En del av de er også ikke allergivennelige for de som ikke har reagert på puddel.

Syntes også det var litt morsomt når en kunde skulle ha bilbur til valpen sin. Hun hadde fått beskjed om at hunden kunne bli "Mellom 20 og 50kg og mellom 50 og 70cm høy"..

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en kunde innom forrige helg som ble blodig fornærmet på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde og hun svarte "Det er en minidoodle"... Jeg rynket jo litt på brynene, for neimen om JEG vet hva slags blanding en minidoodle er. Det eneste jeg vet er at det ikke finnes noen raser som heter det :P

Men over til tema:

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor disse labradoodlene og andre doodles liksom skal være så fantastiske. Siden de blandes i tide og utide med alle slags raser om dagen, så føler jeg kanskje at det har mistet litt sin opprinnelige hensikt, nettopp å avle frem allergivennlige førerhunder. Puddelen innehar jo så mange gode egenskaper som renraset hund, at jeg bare ikke kan fatte og begripe hva vi skal med alle blandingene. Man vet, som flere andre har nevnt, aldri hva man får. Jeg har sett dem i alle tenkelige hårlagsvarianter, størrelser og kroppstyper. Felles for dem alle er at jeg personlig synes de alltid ser ut som kjøtere - skikkelig rufsete og fæle.

Skrevet

Finn ut hva du vil bruke hunden til og finn en rase som passer til det. Prøv å få låne denne rasen enten det er allergivennlig rase eller ikke. Det er verdt å prøve da folk reagerer på forskjellige ting.

Jeg venter nå på storpuddel sommeren 2013 og jeg kan ikke komme på en annen rase som er så mye alltmulighund som det puddelen er. Det er en brukshund uten like og passer til mer enn å bare stå på utstillingsbord.

Disse doodlene blir det flere og flere av til omplassering. Bare den siste tiden har tallet gått opp og grunnen er jo at "oppdretterene" garanterer allergivennlige hunder, men det er noe som overhodet ikke kan loves enten det er en allergivennlig rase eller sånn her tåpelig blanding.

Finn rasen som passer deg og se hvordan ditt familiemedlem reagerer litt over tid.

Skrevet

Pappaen min er allergisk mot både katter og hunder, og jeg er veldig glad i dyr og maste i flere år på pappa om å få en katt eller hund. Til slutt (da jeg var 17) bestemte han seg endelig for at okey, vi kunne skaffe oss en hund. Men den skulle være allergivennlig, mellomstor/stor, voksen, billig, og helst ikke være fra så veldig langt unna. Så det var ikke lett nei!

Det endte med at vi skaffet oss en 10mnd gammel Goldendoodle tispe fra Drøbak Hundehotell, hun var jo ikke voksen, og ikke billig heller (kostet 10000 og nå koster jo disse blandingshundene opp mot 15000!). Men det ble altså henne. Og hun var perfekt for oss! Eneste problemet vi har hatt med henne var at hun sleit mye med å være alene fordi hun aldri hadde vært alene i en alder av 10 mnd. Men etterhvert gikk det fint, og for meg er hun den beste hunden i verden. Nå er hun snart 5 år gammel og hun bor hos pappaen min i Larvik, men skal mest sannsynlig flytte til meg (i Steinkjer) til sommeren.

Hun er allergivennlig (for pappa), men uansett hva slags hund det er man tror/får høre er allergivennlig så kan man aldri vite, folk reagerer på forskjellig ting hos hunder, og hundene er forskjellige (spesielt disse blandingene av puddel og en annen rase). Så man burde ikke bare skaffe seg en og tro den er allergivennlig nei. Men vår er altså det for pappa, og hun røyter ikke. Hun får lett floker i pelsen når den er lang, men vi klipper henne 3-4 ganger i året, og da går det fint (er pelsen litt lang bør man nok børste hvertfall en gang i uka).

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

Legger med et bilde av meg og Gina, bare sånn for å vise hvor glad jeg er i min Goldendoodle!

post-10897-0-36107200-1332367363_thumb.j

Skrevet

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

  • Like 1
Skrevet

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. Å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

I tillegg er Drøbakk hundehotell en av de siste plassene jeg ville kjøpt meg hund i Norge, uavhengig av rase eller blanding...

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Skrevet

Det jeg reagerer på er Drøbak hundehotell og deres "Doodle-butikk" på Finn.

De selger ikke blandinger av puddel og labrador/golden. Neida, de selger Rasen xxxxdoodle og de lover gull og grønne skoger, blant annet røytefrie hunder.

Er det ikke herlig det, da!? Det kan jo love noe sååå bra :D

Men ok.. Det jeg reagerer på er at disse doodlene alltid markedsføres som allergivennlige og ofte er argumentet for "2. generasjons" avl at hundene er sååå snille og gode og greie mot alle. Altså - jeg har to velig ulike raser, men jamme er de snille og gode mot alle begge mine også. Min eldste er så snill som dagen er lang. Men avle på henne? Nei - det må mer til enn som så!

  • Like 1
Skrevet

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Det er derfor det er så interessant at det er "allergivennligheten" de avler på, og ikke egenskapene som apporterende jakthund..

Skrevet

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Strengt tatt er det jo akkurat det samme som veldig, veldig mange oppdrettere av renrasa hunder gjør da. Om du ikke har strenge krav til avlsdyrene dine, så spiller det katta om det er renrasa eller ikke. Problemet er når det som loves ikke har rot i virkeligheten.

Skrevet

Tror ikke jeg ser seriøse oppdrettere markedsføre valper slik som dette hundehotellet faktisk? Uten noen som helst resultater å vise til? Isåfall mener jeg det samme om dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...