Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldendoodle?


annafred
 Share

Recommended Posts

Jeg har lenge hatt lyst på hund, men har en i familien som er allergisk. Har sett litt på goldendoodle og det virker som en veldig flott rase/blandingshund i og med at den ikke røyter (så mye) og er en blanding av to veldig snille og intelligente hunderaser. Men jeg har jo lest at det er mange som er imot oppdrett av denne hunden og at de ikke er like flotte som de virker.

Vil gjerne ha litt tips fra folk som har goldendoodle eller som kjenner noen som har det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vel kanskje satset på puddel, bedlington terrier eller andre allergivennlige raser pga. at en blanding av golden og puddel slett ikke nødvendigvis er så fryktelig allergivennlig eller røytefri! Vi har også hundeallergi i familien, men allergikeren tåler av en eller annen merkelig grunn irsk setter, men ikke en hel del andre raser. Poenget mitt er vel at uansett hvilken rase du ender opp med så ville jeg helst hatt en hund på prøve en stund/møtt mange individer for å være helt sikker på at du tåler rasen.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er ikke en rase, men en blandingshund, og som nevnt vet man aldri hvordan det slår ut.

Mange av denne blandingen vil nok gjerne få en blanding av den røytende pelsen til en Retriever, og den vanskelige pelsen/hårene til en Puddel (om krever mye oppmerksomhet for å ikke bli flokete). Det blir en vanskelig pels.

Er overhodet ingen garanti for at denne blandingen blir allergivennlig heller, og du vet ikke hvordan gemyttet blir overhodet.

Anbefaler deg å lete etter en allergivennlig rasehund istedet, er jo så mange raser vi har å velge mellom. Velg heller en rasevalp fra en seriøs oppdretter er iallefall mitt tips.

Hvorfor en blandingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å satse på en renraset hund er også at da har du et rasemiljø å støtte deg til. For de fleste raser vil du ha mange oppdrettere å velge blant, så du kan finne en som har frambrakt friske hunder med godt gemytt, kanskje i flere tiår. En valp kan alltid utvikle seg i mange retninger, men med en renraset hund fra en god oppdretter er du likevel relativt trygg på å ende opp med en hund som svarer til forventningene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha en blanding av golden og puddel når det finnes mange flotte allergivennlige renrasede hunder? De koster jo til og med like mye som en renraset med stamtavle.

De koster mer faktisk...

Og det eneste som er garantert er en vanskelig og flokete pels.

Det finnes mange flotte allergivennlige raser, jeg har selv en og ingen av allergikerne i min familie reagerer på henne.

Jeg er selvfølgelig nøye på å vaske henne ofte for å holde allergenene til et minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to goldendoodle- blandinger i bekjentskapskretsen min. Den ene er omtrent som en puddel, men pelsen er et rent *******. den vokser like fort og blir like lang som puddelpels, men røyter noe helt ekstremt og floker bare du ser på den. Den andre ser ut som en veldig bustete golden, med tjukke, strie hår som står i alle retninger. Pelsen er grusomt fettete selv om den vaskes ofte, og den røyter som en golden. Jeg finnes ikke allergisk mot hund (ikke på allergitester heller), men denne siste reagerer jeg faktisk litt på.

Jeg har også familiemedlemmer med allergi, og nettopp derfor ville jeg aldri tatt sjansen på en slik blanding. Man kan selvfølgelig være heldig og få akkurat det man ønsker seg. Men man kan også få "det verste" fra begge sider, eller alt i mellom.

Begge hundene jeg snakker om er snille og smarte hunder, men på grunn av allergien til broren min bestemte jeg meg tidlig for å "safe", og heller kjøpe en (billigere) reinrasa hund som garantert kommer til å ha ikke- røytende pels. Disse veit jeg nemlig at han ikke reagerer på, og jeg vil jo ikke ha en hund som aldri kan være med på familiesammenkomster!

De rasene det står mellom for meg er bedlington terrier og mellompuddel. Jeg var også innom storpuddel, lagotto romagnolo, spansk vannhund og portugisisk vannhund. Alle disse har krøllete eller bølgete pels som garantert ikke røyter, så jeg hadde definitivt sett på noen av disse, hvis jeg var deg. :)

Utseendet på både bedlington og puddel virket veldig avskrekkende på meg i starten, på grunn av utstillingsklippen. Heldigvis er det ingen som tvinger deg til å ha en bestemt klipp på hunden din, så uansett hvilken rase du velger, kan du selvfølgelig klippe den akkurat som du vil - om det så er maskinkort over hele bikkja. ;)

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Først: prøv om dere faktisk tåler disse "allergivennlige" rasene. Ikke alle gjør det :)

Så ville jeg enten gått for en renrasa hund fra en av disse rasene, eller om dere vil ha blanding; en blanding av to allergivennlige raser. Det er et rent sjangsespill å blande en puddel med en retriever og prøve å få valper som er allergivennlige. Det funker ikke sånn at valpene automatisk arver de egenskapene man ønsker når man blander så forskjellige pelstyper... Så om du skal ha blanding, bør du velge blanding av to allergivennlige raser med noen lunde samme type pels og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter innimellom 2 goldendoodler og de er helt nedklipt hele tiden. Den ene er med lys pels og røyter helt forferdelig pels. Den andre er sort og har omtrent som puddelpels med underull. Det er nesten umulig å børste helt inn til huden. Hvor allergivennlige de er vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min har en labradoodle. Han er allergisk mot hunder og katter, men reagerer ikke på henne. Hun er aktiv, lettlært, og kjempesnill.

men ja, personlig ville jeg heller gått for en puddel enn å støtte blandingsavel. Hva har goldendoodle/labradoodle som ikke en puddel har?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min har en labradoodle. Han er allergisk mot hunder og katter, men reagerer ikke på henne. Hun er aktiv, lettlært, og kjempesnill.

men ja, personlig ville jeg heller gått for en puddel enn å støtte blandingsavel. Hva har goldendoodle/labradoodle som ikke en puddel har?

Jo sett deg her så skal jeg fortelle. En liten dæsj med labrador i seg.h020.gif

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en del labra/godlen/cocka-doodle, og felles for de alle er at de har bedriten pels. Noen røyter som et uvær, et par røyter ikke, men samtlige har en grusom pels som er vanskelig å holde flokefri. En del av de er også ikke allergivennelige for de som ikke har reagert på puddel.

Syntes også det var litt morsomt når en kunde skulle ha bilbur til valpen sin. Hun hadde fått beskjed om at hunden kunne bli "Mellom 20 og 50kg og mellom 50 og 70cm høy"..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en kunde innom forrige helg som ble blodig fornærmet på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde og hun svarte "Det er en minidoodle"... Jeg rynket jo litt på brynene, for neimen om JEG vet hva slags blanding en minidoodle er. Det eneste jeg vet er at det ikke finnes noen raser som heter det :P

Men over til tema:

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor disse labradoodlene og andre doodles liksom skal være så fantastiske. Siden de blandes i tide og utide med alle slags raser om dagen, så føler jeg kanskje at det har mistet litt sin opprinnelige hensikt, nettopp å avle frem allergivennlige førerhunder. Puddelen innehar jo så mange gode egenskaper som renraset hund, at jeg bare ikke kan fatte og begripe hva vi skal med alle blandingene. Man vet, som flere andre har nevnt, aldri hva man får. Jeg har sett dem i alle tenkelige hårlagsvarianter, størrelser og kroppstyper. Felles for dem alle er at jeg personlig synes de alltid ser ut som kjøtere - skikkelig rufsete og fæle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hva du vil bruke hunden til og finn en rase som passer til det. Prøv å få låne denne rasen enten det er allergivennlig rase eller ikke. Det er verdt å prøve da folk reagerer på forskjellige ting.

Jeg venter nå på storpuddel sommeren 2013 og jeg kan ikke komme på en annen rase som er så mye alltmulighund som det puddelen er. Det er en brukshund uten like og passer til mer enn å bare stå på utstillingsbord.

Disse doodlene blir det flere og flere av til omplassering. Bare den siste tiden har tallet gått opp og grunnen er jo at "oppdretterene" garanterer allergivennlige hunder, men det er noe som overhodet ikke kan loves enten det er en allergivennlig rase eller sånn her tåpelig blanding.

Finn rasen som passer deg og se hvordan ditt familiemedlem reagerer litt over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen min er allergisk mot både katter og hunder, og jeg er veldig glad i dyr og maste i flere år på pappa om å få en katt eller hund. Til slutt (da jeg var 17) bestemte han seg endelig for at okey, vi kunne skaffe oss en hund. Men den skulle være allergivennlig, mellomstor/stor, voksen, billig, og helst ikke være fra så veldig langt unna. Så det var ikke lett nei!

Det endte med at vi skaffet oss en 10mnd gammel Goldendoodle tispe fra Drøbak Hundehotell, hun var jo ikke voksen, og ikke billig heller (kostet 10000 og nå koster jo disse blandingshundene opp mot 15000!). Men det ble altså henne. Og hun var perfekt for oss! Eneste problemet vi har hatt med henne var at hun sleit mye med å være alene fordi hun aldri hadde vært alene i en alder av 10 mnd. Men etterhvert gikk det fint, og for meg er hun den beste hunden i verden. Nå er hun snart 5 år gammel og hun bor hos pappaen min i Larvik, men skal mest sannsynlig flytte til meg (i Steinkjer) til sommeren.

Hun er allergivennlig (for pappa), men uansett hva slags hund det er man tror/får høre er allergivennlig så kan man aldri vite, folk reagerer på forskjellig ting hos hunder, og hundene er forskjellige (spesielt disse blandingene av puddel og en annen rase). Så man burde ikke bare skaffe seg en og tro den er allergivennlig nei. Men vår er altså det for pappa, og hun røyter ikke. Hun får lett floker i pelsen når den er lang, men vi klipper henne 3-4 ganger i året, og da går det fint (er pelsen litt lang bør man nok børste hvertfall en gang i uka).

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

Legger med et bilde av meg og Gina, bare sånn for å vise hvor glad jeg er i min Goldendoodle!

post-10897-0-36107200-1332367363_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gina (som hunden heter) er veldig sosial, snill og kosete. Hun elsker absolutt alle, møter hun noen (uansett hvem) legger hun seg ned/lener seg mot dem og vil ha kos. Mange skryter av hvor rolig og snill hun er! Hun er også veldig lettlært og smart. :)

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

:) Så flott for dere at hun er sosial, snill og kosete -for med blandingshund vet man jo ikke egentlig hva man ender opp med.

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. Å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

I tillegg er Drøbakk hundehotell en av de siste plassene jeg ville kjøpt meg hund i Norge, uavhengig av rase eller blanding...

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

En ting jeg vil hatt i tankene, er at begge raser som blandes i labradoodle, er jakthunder i utgangspunktet, den ene retrivende.

En annen ting er at man er garantert røytfrie hunder kun om man kjøper renrasede røytfrie.

Jeg støtter renraset avl, men er ikke brennende mot blandingsavl selvom, så akkurat der er jeg delt..

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerer på er Drøbak hundehotell og deres "Doodle-butikk" på Finn.

De selger ikke blandinger av puddel og labrador/golden. Neida, de selger Rasen xxxxdoodle og de lover gull og grønne skoger, blant annet røytefrie hunder.

Er det ikke herlig det, da!? Det kan jo love noe sååå bra :D

Men ok.. Det jeg reagerer på er at disse doodlene alltid markedsføres som allergivennlige og ofte er argumentet for "2. generasjons" avl at hundene er sååå snille og gode og greie mot alle. Altså - jeg har to velig ulike raser, men jamme er de snille og gode mot alle begge mine også. Min eldste er så snill som dagen er lang. Men avle på henne? Nei - det må mer til enn som så!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet du nå virkelig ikke alltid med rasehunder heller. Det er ikke sånn at med en gang hunden er renrasa og registrert i NKK er alt bra og du vet hva du får. Blander man to raser med nærliggende gemytt, så bør det være like lett/vanskelig å forutsi som med en renrasa (fortutsatt at du har like mye kjennskap til foreldrene og resten av slekta). Problemet er bare at mange som produserer blandinger ikke tar hensyn til sånt. Blander du en setter og en staff eller en husky og berner er det vanskelig å forutsi hvem av foreldrenes egenskaper som slår sterkest gjennom i hver enkelt valp. å blande puddel og retriever er egentlig ikke så dumt sånn sett. De er forskjellige ja, men ikke sånn riv ruskende forskjellige i hvilke egenskaper som er fremelska. Begge er fine familiehund med bakgrunn som apporterende jakthund, krever ca like mye aktivitet, litt potetraser som kan brukes til det meste, retrievern er en del mer sosial. Men pelsmessig kan du få hummer og kanari. Du kan være heldig og få en røytefri, allergivennlig pels som rosann, men du kan like gjerne få retrieverns pels, flokepels som røyter og ikke er allergivennlig og alt mulig i mellom. Det blir som å spille lotto om det du ønsker deg er en allergivennlig hund. Så med tanke på allergivennlighet i denne blandingen er jeg helt enig med deg.

Begge rasene i goldendoodel og labradoodel er apporterende jakthunder.

Det er derfor det er så interessant at det er "allergivennligheten" de avler på, og ikke egenskapene som apporterende jakthund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...