Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken instruktør anbefaler du? Konkurranselydighetskurs.


Shlush
 Share

Recommended Posts

Synes det kommer litt an på hva man ønsker å få hjelp til. Nå har ikke jeg all verdens erfaring med instruktører, men vi har vært på noen kurs og vi som nybegynnere synes det er kjekkest å gå med noen som kan lære oss litt "grunnleggende filosofi" om du er med på tanken min. Vi var veldig fornøyde med Marthe Sjølyst (Marthe på sonen) som vi leide inn for kurs tidligere i år. Fikk enormt mye input i hvordan vi bør tenke på et generelt grunnlag. Hvordan får vi en motivert hund som synes det er kult å jobbe med oss, feks. Vi trengte det VIRKELIG. I tillegg fikk vi hjelp med det tekniske også, selvsagt, men for oss som er nybegynnere synes jeg nettopp den grunnleggende filosofien var det aller nyttigste.

Signerer denne! :)

Vi var på kurs hos Marthe nå i begynnelsen av september og jeg er kjempefornøyd :thumbs:

Nivået på ekvipasjene var ganske variabelt og jeg sitter igjen med inntrykk av at alle var godt fornøyd med hjelpen de fikk ut i fra deres ståsted.

Godt humør, engasjert, motiverende, god på tekniske detaljer samt det å tenke utenfor boksen.

Jeg går gjerne på kurs hos Marthe flere ganger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siv og Elin på Amokk hundeskole er noen av mine favoritter De tenker kreativt og konkurranserettet, og jeg får alltid mye ut av kursene deres. Har også lært mye på kurs hos Fanny, og selv om jeg gik

Av de jeg har gått kurs for jeg er mest fornøyd med Siv, Elin, Fanny og Thomas. Og Maria Brandel/Hagström! Men alle disse har litt stive priser synes jeg.. Så det spørs jo litt hvor mye penger man vil

Marita Holm (må ikke forveksles med Holst!) innehaver av Hundevis hundeskole. Klikkertrener, eliteerfaring med egen hund (ikke BC ). Supergod til å finne løsninger, uansett hund, pirkete, legger lista

Kenth og Niina Svartberg er mine absolutte favoritter. Det er to stykker som har bevist at de kan det de prater om, har det teorietiske i bunnen og er dyktige til å lære i fra seg. Maria Brandel er også dyktig, og neste jeg ønsker å gå på kurs med nå er Eva Bodfäldt.

Ellers har jeg blitt så sær på det at har ikke folk bevist at de klarer å oppnå resultater med egen hund, så gidder jeg ikke å bruke penger på kurs med de. Jo da, de kan sikkert lære meg noe, men det er så få mennesker som sitter med absolutte sannheter som man ikke får høre andre steder uansett. Skal jeg ha hjelp til en øvelse, er det greit at de vet at ting fungerer ute i konkurranse gang ett gang. Ikke bare antar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenth og Niina Svartberg er mine absolutte favoritter. Det er to stykker som har bevist at de kan det de prater om, har det teorietiske i bunnen og er dyktige til å lære i fra seg. Maria Brandel er også dyktig, og neste jeg ønsker å gå på kurs med nå er Eva Bodfäldt.

Ellers har jeg blitt så sær på det at har ikke folk bevist at de klarer å oppnå resultater med egen hund, så gidder jeg ikke å bruke penger på kurs med de. Jo da, de kan sikkert lære meg noe, men det er så få mennesker som sitter med absolutte sannheter som man ikke får høre andre steder uansett. Skal jeg ha hjelp til en øvelse, er det greit at de vet at ting fungerer ute i konkurranse gang ett gang. Ikke bare antar...

Jeg er stikk motsatt jeg, jeg bryr meg ikke om de har bevist noe med egne hunder, så lenge de kan vise til resultater på elever jeg.. Det er etter mitt syn utrolig mange som er gode på å trene egne hunder, men som ikke nødvendigvis er dyktige instruktører, de gidder ikke jeg kaste bort penger på.

Forøvrig enig med deg om Svartberg'ene. Gled deg til kurs med Eva Bodfelt, det er inspirerende og spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stikk motsatt jeg, jeg bryr meg ikke om de har bevist noe med egne hunder, så lenge de kan vise til resultater på elever jeg.. Det er etter mitt syn utrolig mange som er gode på å trene egne hunder, men som ikke nødvendigvis er dyktige instruktører, de gidder ikke jeg kaste bort penger på.

Forøvrig enig med deg om Svartberg'ene. Gled deg til kurs med Eva Bodfelt, det er inspirerende og spennende!

Det tar jeg litt som en selvfølge. At de også skal kunne lære i fra seg. Ellers er virkelig poenget med kurs borte. Jeg vil ha full pakke rett og slett. Resultater, ha det teoretiske i orden og kunne lære fra seg.

Håper det blir noe med Eva ja. :) Får spørre oppdretter om hun kan dra igang noe. :P

Edit:

De fleste av oss går jo kurs for flere instruktører også. Og så sant en ekvipasje ikke bare går kurs for en person, er det jo litt vanskelig å si at akkurat den instruktøren gjorde at de kom så og så langt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar jeg litt som en selvfølge. At de også skal kunne lære i fra seg. Ellers er virkelig poenget med kurs borte. Jeg vil ha full pakke rett og slett. Resultater, ha det teoretiske i orden og kunne lære fra seg.

Håper det blir noe med Eva ja. :) Får spørre oppdretter om hun kan dra igang noe. :P

Edit:

De fleste av oss går jo kurs for flere instruktører også. Og så sant en ekvipasje ikke bare går kurs for en person, er det jo litt vanskelig å si at akkurat den instruktøren gjorde at de kom så og så langt...

Det er ikke en selvfølge i det hele tatt er min erfaring... Man trenger ikke hatt en ekvipasje fra "valp til stjerne" for å ha resultater å vise til, det holder for meg at en person sier feks at de sliter med en spesifikk øvelse som vedkommende hadde løsninger som fungerte. Men jeg trenger ikke gå på kurs med en verdensmester for å få tilført kunnskap, kompetanse er på så utrolig mange plan.

Den viktigste referansen for meg er uansett at folk som har samme treningsfilosofi som meg er fornøyd og fikk utbytte av kurset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er iallefall kanon fornøyd med både Elisabeth Isaksen og Maren teien :) Kan varmt anbefale begge to. Elisabeth er flink og kreativ og har masse lure triks på lager, og hun passer iallefall godt inn i min treningsfilosofi. Var på ukeskurs med henne sammen med flere andre, med forskjellige treningsmetoder, alt fra klikker til straff og forskjellig nivå og det var en gjensidig enighet blant alle at hun var den beste vi har vært på kurs med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en selvfølge i det hele tatt er min erfaring... Man trenger ikke hatt en ekvipasje fra "valp til stjerne" for å ha resultater å vise til, det holder for meg at en person sier feks at de sliter med en spesifikk øvelse som vedkommende hadde løsninger som fungerte. Men jeg trenger ikke gå på kurs med en verdensmester for å få tilført kunnskap, kompetanse er på så utrolig mange plan.

Den viktigste referansen for meg er uansett at folk som har samme treningsfilosofi som meg er fornøyd og fikk utbytte av kurset.

Jeg tar det som en selvfølge at noen kan lære i fra seg for at jeg skal gidde å melde på et kurs for de. Ikke at de kan det bare fordi de har resultater. Det vet alle at ikke er nødvendigvis det samme. Folk som det ryktes at er dårlige på akkurat den biten, bruker jeg sjeldent å teste ut om er sant eller ikke.

Men så har det sikkert litt med nivå å gjøre også. Skal jeg ha hjelp til klasse A øvelser, foretrekker jeg folk som har vært i A. De trenger ikke å være verdensmestere, men jeg hadde nok ikke meldt meg på for noen som aldri har vært ute av C engang. Skal jeg på et normalt valpekurs, har jeg ikke noen preferanser til resultater.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått på kurs med noen som ikke har vært på landslaget. Ikke fordi andre ikke kan ha problemløsninger, men fordi jeg trenger en instruktør som virkelig vet hva det innebærer å gå et mesterskap (for ja, det er noe helt annet enn å bare konkurrere i høyeste klasse), siden det er på det nivået jeg selv vil være. Jeg vil også ha instruktører som kan atferd og er gode til å lese hund. Da får jeg med en gang vite hvorfor hunden gjør som den gjør, og hvilke løsninger som er best egnet, og hvorfor. Det er da jeg lærer noe. Teknisk hundetrening kan man lære av alle som har gått litt på kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått på kurs med noen som ikke har vært på landslaget. Ikke fordi andre ikke kan ha problemløsninger, men fordi jeg trenger en instruktør som virkelig vet hva det innebærer å gå et mesterskap (for ja, det er noe helt annet enn å bare konkurrere i høyeste klasse), siden det er på det nivået jeg selv vil være. Jeg vil også ha instruktører som kan atferd og er gode til å lese hund. Da får jeg med en gang vite hvorfor hunden gjør som den gjør, og hvilke løsninger som er best egnet, og hvorfor. Det er da jeg lærer noe. Teknisk hundetrening kan man lære av alle som har gått litt på kurs.

Ikke for å kverulere altså, men de både nåværende og tidligere landslagsutøverne jeg har gått på kurs med har jeg ikke vært imponert over hverken verktøykassa, evnen til problemløsing eller forståelse og kunnskap om hund. Og da særlig ikke når man kommer med noe annet enn BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kverulere altså, men de både nåværende og tidligere landslagsutøverne jeg har gått på kurs med har jeg ikke vært imponert over hverken verktøykassa, evnen til problemløsing eller forståelse og kunnskap om hund. Og da særlig ikke når man kommer med noe annet enn BC.

Nei, jeg sa vel heller ikke at landslagsutøvere er det jeg generelt ville gått på kurs hos... Men at de har vært på landslaget ser jeg på som et minimum når jeg idag skal gå på kurs i konkurranselydighet, gjeting eller bruks. Om ikke landslaget, så burde de ihvertfall ha erfaring fra noen elitesamlinger (det utrolig mange kløner på det nivået også, men man har jo silet ut en del da). I tillegg kommer utdanning, studier innen atferd, bøker de har skrevet, (evt blogging), at jeg ser hvem de trener sammen med, tilbakemeldinger fra andre som har gått hos den instruktøren og faglig bredde. Det er helt sikkert ikke viktig for alle, men når jeg vet at målet er å konkurrere internasjonalt, så er det ikke noe vits å søke på lavere plan. Derfor velger jeg å trene sammen med/(evt gå på kurs hos) folk som som Svartberg, Brändel, Kjellaus Selsaas eller Siv Svendsen innen lydighet, og f.eks Heidi Billkvam innen gjeting (her har jeg bare gått det ene kurset :P). Og bare for å ha nevnt det så har det aldri i min tid vært sånn at folk på elitesamling klør seg noe veldig i holdet med en gang noen av de med golden skal ha hjelp. Det at lydighetsfolk kun skjønner seg på BC er nok en større myte enn sannhet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg går bare kurs hos folk som har klart å vise til resultater i høyeste klasse selv. Helst med flere forskjellige hunder. Det å ha trent flere hunder selv gir en større forståelse for hvor forskjellige hunder kan være å trene med. Selv om de er samme rase. Folk som ikke har hund lenger selv og bare driver med kursing gidder jeg ikke gå for. Uansett hvor gode de er på å holde kurs. Når man ikke trener hund selv lenger faller man litt akterut etterhvert. Mister litt fingerfølelsen med trening og får ikke testa ut nye måter å gjøre ting på. Min kurserfaring tilsier at det er de som konkurrerer på et høyere nivå enn meg, helst over lengre tid med flere forskjellige hunder, som har mye å gi meg.

Om jeg skulle gått et bronsemerkekurs eller kl 2 kurs blir det selvfølgelig litt annerledes. Du trenger selvfølgelig ikke ha trent opp 4 lp ch for å være en god instruktør på et bronsemerkekurs. Men de jeg vil gå for er med utgangspunkt i at jeg har en hund i elite.

Det at lydighetsfolk kun skjønner seg på BC er nok en større myte enn sannhet ;)

Det at en del lydighetsfolk på høyt nivå har en liten verktøykasse når det kommer til andre raser er nok ikke bare myte nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig borderen her. Nå har jeg selv startet fra scratch med lydighet og gått to kurs hos en hundeskole som er flinke med positive innlæringsmetoder og som har lært meg mye basics. Dette har da vært for å forberede apellmerkeprøve. Og det holdt nok til det :-) Videre ønsker jeg å utvide horisonten ytterligere og det er da man virkelig trenger kursing fra de proffe.... De som har holdt på en stund på høyt nivå! Jeg ønsker også å gå neste kurs hos noen som har vist gooode resultater (landslagsnivå) med flere hunder. De kan jo faktisk lære bort til andre fra hele spekteret, fra valp til stjerne, men med sikte på elite! Nå har jeg vært så heldig å få trene sammen med både Svartbergs, Kjellaug Selsaas, Synnøve Matre og Monica Bakken som har lært meg så vanvittig mye at det nesten er vanskelig å fordøye! Så forskjellen mellom de som har holdt på lenge selv og de som kun kan "teorien" er STOR! Dessuten har de alle ulike raser, så de vet nok hva de snakker om uansett rase.... Uansett, så gleder jeg meg til den dagen det kommer en på landslaget med en veldig utradisjonell LP-rase. Da skal jeg på kurs hos vedkommende i alle fall! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det litt som å velge mtp metoder også. Man velger en som trener med de samme metodene som seg selv, ikke som bare holder kurs i det (som en del har gjort med klikkerkurs, fordi det er "in" og de har funnet ut at de kan tjene penger på det).

Og som Therese nevner, så er det ingen myte at enkelte sliter med andre raser enn BC på kurs. Eller i det minste hunder som ikke er så høymotiverte som de vi velger når vi ønsker å nå langt. Hunder som er vanskelige å motivere, har enkelte litt lite verktøy til. Men, da kommer man igjen til rasevalg i forhold til ambisjoner. Og da har man kanskje en del andre instruktører å ta av som er til mye bedre hjelp.

Det er jo ikke slik at dersom man ikke har vært i elite, så er man elendig instruktør. Men det handler om nivåer og hva man ønsker selv. Men jeg har litt mer trua på at man må ha vært der ute og gjort litt selv, slik at det ikke blir type "det har jeg lest om i en bok". Det er sikkert flere instruktører som er bedre på erfarne folk også, enn nybegynnere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Og nuh har jeg vært så heldig at jeg har fått gått 2 x kurs med Eva Bodfäldt, og det er en til jeg kan sette på min liste over "lyst til å gå fler kurs med". :ahappy: Virkelig å anbefale! Engasjerende, morsom, kunnskapsrik og flink til å finne løsninger til de hundene som var presentert på kurset.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vet at dette er en gammel tråd, men den kom opp under et søk, og jeg må bare kommentere. :)

Den desidert beste jeg har gått kurs for er Hege Johnsen. Hun forsto både meg og hunden, og etter å ha gått for henne et par ganger har jeg kommet mye lengre med hunden min, og jeg ser også at de andre kursdeltagerne har hatt stor utbytte.

Ellers har jeg vært veldig fornøyd med Maren Teien og Kenth Svartberg, og så har jeg selvfølgelig også vært på kurs der jeg ikke har fått særlig utbytte, og det er ikke fordi jeg ikke har prøvd, og da legger jeg det på instruktøren. En GOD instruktør får alle til å føle mestring og sørger for at alle får til NOE, uansett hvilket nivå de er på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
11 minutter siden, simira skrev:

Er det noen som har erfaring med Anita Fjeld på barehund.no? Aldri hørt om damen, men de skal ha konkurranselydighetskurs i april som jeg vurderer.

Eneste jeg kan bidra med er at hun holder noe på med gjeterhund, har dog bare truffet henne i trenings- og konkurransesammenheng rundt sau :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.3.2012 at 8:55 AM, Whoopsis skrev:

Av de jeg har gått kurs for jeg er mest fornøyd med Siv, Elin, Fanny og Thomas. Og Maria Brandel/Hagström! Men alle disse har litt stive priser synes jeg.. Så det spørs jo litt hvor mye penger man vil legge i det, men jeg går heller færre gode kurs enn mange jeg synes er sånn halvveis. (Eller, jeg bruker bare alt for mye penger på kurs.. :whistle: )

Brandel synes jeg passer absolutt best for de i høyere klasser. :) Mye bra teori, men synes dog jeg fikk lite ut av praksis med valp/unghund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...