Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken instruktør anbefaler du? Konkurranselydighetskurs.


Shlush
 Share

Recommended Posts

Synes det kommer litt an på hva man ønsker å få hjelp til. Nå har ikke jeg all verdens erfaring med instruktører, men vi har vært på noen kurs og vi som nybegynnere synes det er kjekkest å gå med noen som kan lære oss litt "grunnleggende filosofi" om du er med på tanken min. Vi var veldig fornøyde med Marthe Sjølyst (Marthe på sonen) som vi leide inn for kurs tidligere i år. Fikk enormt mye input i hvordan vi bør tenke på et generelt grunnlag. Hvordan får vi en motivert hund som synes det er kult å jobbe med oss, feks. Vi trengte det VIRKELIG. I tillegg fikk vi hjelp med det tekniske også, selvsagt, men for oss som er nybegynnere synes jeg nettopp den grunnleggende filosofien var det aller nyttigste.

Signerer denne! :)

Vi var på kurs hos Marthe nå i begynnelsen av september og jeg er kjempefornøyd :thumbs:

Nivået på ekvipasjene var ganske variabelt og jeg sitter igjen med inntrykk av at alle var godt fornøyd med hjelpen de fikk ut i fra deres ståsted.

Godt humør, engasjert, motiverende, god på tekniske detaljer samt det å tenke utenfor boksen.

Jeg går gjerne på kurs hos Marthe flere ganger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siv og Elin på Amokk hundeskole er noen av mine favoritter De tenker kreativt og konkurranserettet, og jeg får alltid mye ut av kursene deres. Har også lært mye på kurs hos Fanny, og selv om jeg gik

Av de jeg har gått kurs for jeg er mest fornøyd med Siv, Elin, Fanny og Thomas. Og Maria Brandel/Hagström! Men alle disse har litt stive priser synes jeg.. Så det spørs jo litt hvor mye penger man vil

Marita Holm (må ikke forveksles med Holst!) innehaver av Hundevis hundeskole. Klikkertrener, eliteerfaring med egen hund (ikke BC ). Supergod til å finne løsninger, uansett hund, pirkete, legger lista

Kenth og Niina Svartberg er mine absolutte favoritter. Det er to stykker som har bevist at de kan det de prater om, har det teorietiske i bunnen og er dyktige til å lære i fra seg. Maria Brandel er også dyktig, og neste jeg ønsker å gå på kurs med nå er Eva Bodfäldt.

Ellers har jeg blitt så sær på det at har ikke folk bevist at de klarer å oppnå resultater med egen hund, så gidder jeg ikke å bruke penger på kurs med de. Jo da, de kan sikkert lære meg noe, men det er så få mennesker som sitter med absolutte sannheter som man ikke får høre andre steder uansett. Skal jeg ha hjelp til en øvelse, er det greit at de vet at ting fungerer ute i konkurranse gang ett gang. Ikke bare antar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenth og Niina Svartberg er mine absolutte favoritter. Det er to stykker som har bevist at de kan det de prater om, har det teorietiske i bunnen og er dyktige til å lære i fra seg. Maria Brandel er også dyktig, og neste jeg ønsker å gå på kurs med nå er Eva Bodfäldt.

Ellers har jeg blitt så sær på det at har ikke folk bevist at de klarer å oppnå resultater med egen hund, så gidder jeg ikke å bruke penger på kurs med de. Jo da, de kan sikkert lære meg noe, men det er så få mennesker som sitter med absolutte sannheter som man ikke får høre andre steder uansett. Skal jeg ha hjelp til en øvelse, er det greit at de vet at ting fungerer ute i konkurranse gang ett gang. Ikke bare antar...

Jeg er stikk motsatt jeg, jeg bryr meg ikke om de har bevist noe med egne hunder, så lenge de kan vise til resultater på elever jeg.. Det er etter mitt syn utrolig mange som er gode på å trene egne hunder, men som ikke nødvendigvis er dyktige instruktører, de gidder ikke jeg kaste bort penger på.

Forøvrig enig med deg om Svartberg'ene. Gled deg til kurs med Eva Bodfelt, det er inspirerende og spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stikk motsatt jeg, jeg bryr meg ikke om de har bevist noe med egne hunder, så lenge de kan vise til resultater på elever jeg.. Det er etter mitt syn utrolig mange som er gode på å trene egne hunder, men som ikke nødvendigvis er dyktige instruktører, de gidder ikke jeg kaste bort penger på.

Forøvrig enig med deg om Svartberg'ene. Gled deg til kurs med Eva Bodfelt, det er inspirerende og spennende!

Det tar jeg litt som en selvfølge. At de også skal kunne lære i fra seg. Ellers er virkelig poenget med kurs borte. Jeg vil ha full pakke rett og slett. Resultater, ha det teoretiske i orden og kunne lære fra seg.

Håper det blir noe med Eva ja. :) Får spørre oppdretter om hun kan dra igang noe. :P

Edit:

De fleste av oss går jo kurs for flere instruktører også. Og så sant en ekvipasje ikke bare går kurs for en person, er det jo litt vanskelig å si at akkurat den instruktøren gjorde at de kom så og så langt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar jeg litt som en selvfølge. At de også skal kunne lære i fra seg. Ellers er virkelig poenget med kurs borte. Jeg vil ha full pakke rett og slett. Resultater, ha det teoretiske i orden og kunne lære fra seg.

Håper det blir noe med Eva ja. :) Får spørre oppdretter om hun kan dra igang noe. :P

Edit:

De fleste av oss går jo kurs for flere instruktører også. Og så sant en ekvipasje ikke bare går kurs for en person, er det jo litt vanskelig å si at akkurat den instruktøren gjorde at de kom så og så langt...

Det er ikke en selvfølge i det hele tatt er min erfaring... Man trenger ikke hatt en ekvipasje fra "valp til stjerne" for å ha resultater å vise til, det holder for meg at en person sier feks at de sliter med en spesifikk øvelse som vedkommende hadde løsninger som fungerte. Men jeg trenger ikke gå på kurs med en verdensmester for å få tilført kunnskap, kompetanse er på så utrolig mange plan.

Den viktigste referansen for meg er uansett at folk som har samme treningsfilosofi som meg er fornøyd og fikk utbytte av kurset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er iallefall kanon fornøyd med både Elisabeth Isaksen og Maren teien :) Kan varmt anbefale begge to. Elisabeth er flink og kreativ og har masse lure triks på lager, og hun passer iallefall godt inn i min treningsfilosofi. Var på ukeskurs med henne sammen med flere andre, med forskjellige treningsmetoder, alt fra klikker til straff og forskjellig nivå og det var en gjensidig enighet blant alle at hun var den beste vi har vært på kurs med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en selvfølge i det hele tatt er min erfaring... Man trenger ikke hatt en ekvipasje fra "valp til stjerne" for å ha resultater å vise til, det holder for meg at en person sier feks at de sliter med en spesifikk øvelse som vedkommende hadde løsninger som fungerte. Men jeg trenger ikke gå på kurs med en verdensmester for å få tilført kunnskap, kompetanse er på så utrolig mange plan.

Den viktigste referansen for meg er uansett at folk som har samme treningsfilosofi som meg er fornøyd og fikk utbytte av kurset.

Jeg tar det som en selvfølge at noen kan lære i fra seg for at jeg skal gidde å melde på et kurs for de. Ikke at de kan det bare fordi de har resultater. Det vet alle at ikke er nødvendigvis det samme. Folk som det ryktes at er dårlige på akkurat den biten, bruker jeg sjeldent å teste ut om er sant eller ikke.

Men så har det sikkert litt med nivå å gjøre også. Skal jeg ha hjelp til klasse A øvelser, foretrekker jeg folk som har vært i A. De trenger ikke å være verdensmestere, men jeg hadde nok ikke meldt meg på for noen som aldri har vært ute av C engang. Skal jeg på et normalt valpekurs, har jeg ikke noen preferanser til resultater.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått på kurs med noen som ikke har vært på landslaget. Ikke fordi andre ikke kan ha problemløsninger, men fordi jeg trenger en instruktør som virkelig vet hva det innebærer å gå et mesterskap (for ja, det er noe helt annet enn å bare konkurrere i høyeste klasse), siden det er på det nivået jeg selv vil være. Jeg vil også ha instruktører som kan atferd og er gode til å lese hund. Da får jeg med en gang vite hvorfor hunden gjør som den gjør, og hvilke løsninger som er best egnet, og hvorfor. Det er da jeg lærer noe. Teknisk hundetrening kan man lære av alle som har gått litt på kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått på kurs med noen som ikke har vært på landslaget. Ikke fordi andre ikke kan ha problemløsninger, men fordi jeg trenger en instruktør som virkelig vet hva det innebærer å gå et mesterskap (for ja, det er noe helt annet enn å bare konkurrere i høyeste klasse), siden det er på det nivået jeg selv vil være. Jeg vil også ha instruktører som kan atferd og er gode til å lese hund. Da får jeg med en gang vite hvorfor hunden gjør som den gjør, og hvilke løsninger som er best egnet, og hvorfor. Det er da jeg lærer noe. Teknisk hundetrening kan man lære av alle som har gått litt på kurs.

Ikke for å kverulere altså, men de både nåværende og tidligere landslagsutøverne jeg har gått på kurs med har jeg ikke vært imponert over hverken verktøykassa, evnen til problemløsing eller forståelse og kunnskap om hund. Og da særlig ikke når man kommer med noe annet enn BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kverulere altså, men de både nåværende og tidligere landslagsutøverne jeg har gått på kurs med har jeg ikke vært imponert over hverken verktøykassa, evnen til problemløsing eller forståelse og kunnskap om hund. Og da særlig ikke når man kommer med noe annet enn BC.

Nei, jeg sa vel heller ikke at landslagsutøvere er det jeg generelt ville gått på kurs hos... Men at de har vært på landslaget ser jeg på som et minimum når jeg idag skal gå på kurs i konkurranselydighet, gjeting eller bruks. Om ikke landslaget, så burde de ihvertfall ha erfaring fra noen elitesamlinger (det utrolig mange kløner på det nivået også, men man har jo silet ut en del da). I tillegg kommer utdanning, studier innen atferd, bøker de har skrevet, (evt blogging), at jeg ser hvem de trener sammen med, tilbakemeldinger fra andre som har gått hos den instruktøren og faglig bredde. Det er helt sikkert ikke viktig for alle, men når jeg vet at målet er å konkurrere internasjonalt, så er det ikke noe vits å søke på lavere plan. Derfor velger jeg å trene sammen med/(evt gå på kurs hos) folk som som Svartberg, Brändel, Kjellaus Selsaas eller Siv Svendsen innen lydighet, og f.eks Heidi Billkvam innen gjeting (her har jeg bare gått det ene kurset :P). Og bare for å ha nevnt det så har det aldri i min tid vært sånn at folk på elitesamling klør seg noe veldig i holdet med en gang noen av de med golden skal ha hjelp. Det at lydighetsfolk kun skjønner seg på BC er nok en større myte enn sannhet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg går bare kurs hos folk som har klart å vise til resultater i høyeste klasse selv. Helst med flere forskjellige hunder. Det å ha trent flere hunder selv gir en større forståelse for hvor forskjellige hunder kan være å trene med. Selv om de er samme rase. Folk som ikke har hund lenger selv og bare driver med kursing gidder jeg ikke gå for. Uansett hvor gode de er på å holde kurs. Når man ikke trener hund selv lenger faller man litt akterut etterhvert. Mister litt fingerfølelsen med trening og får ikke testa ut nye måter å gjøre ting på. Min kurserfaring tilsier at det er de som konkurrerer på et høyere nivå enn meg, helst over lengre tid med flere forskjellige hunder, som har mye å gi meg.

Om jeg skulle gått et bronsemerkekurs eller kl 2 kurs blir det selvfølgelig litt annerledes. Du trenger selvfølgelig ikke ha trent opp 4 lp ch for å være en god instruktør på et bronsemerkekurs. Men de jeg vil gå for er med utgangspunkt i at jeg har en hund i elite.

Det at lydighetsfolk kun skjønner seg på BC er nok en større myte enn sannhet ;)

Det at en del lydighetsfolk på høyt nivå har en liten verktøykasse når det kommer til andre raser er nok ikke bare myte nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig borderen her. Nå har jeg selv startet fra scratch med lydighet og gått to kurs hos en hundeskole som er flinke med positive innlæringsmetoder og som har lært meg mye basics. Dette har da vært for å forberede apellmerkeprøve. Og det holdt nok til det :-) Videre ønsker jeg å utvide horisonten ytterligere og det er da man virkelig trenger kursing fra de proffe.... De som har holdt på en stund på høyt nivå! Jeg ønsker også å gå neste kurs hos noen som har vist gooode resultater (landslagsnivå) med flere hunder. De kan jo faktisk lære bort til andre fra hele spekteret, fra valp til stjerne, men med sikte på elite! Nå har jeg vært så heldig å få trene sammen med både Svartbergs, Kjellaug Selsaas, Synnøve Matre og Monica Bakken som har lært meg så vanvittig mye at det nesten er vanskelig å fordøye! Så forskjellen mellom de som har holdt på lenge selv og de som kun kan "teorien" er STOR! Dessuten har de alle ulike raser, så de vet nok hva de snakker om uansett rase.... Uansett, så gleder jeg meg til den dagen det kommer en på landslaget med en veldig utradisjonell LP-rase. Da skal jeg på kurs hos vedkommende i alle fall! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det litt som å velge mtp metoder også. Man velger en som trener med de samme metodene som seg selv, ikke som bare holder kurs i det (som en del har gjort med klikkerkurs, fordi det er "in" og de har funnet ut at de kan tjene penger på det).

Og som Therese nevner, så er det ingen myte at enkelte sliter med andre raser enn BC på kurs. Eller i det minste hunder som ikke er så høymotiverte som de vi velger når vi ønsker å nå langt. Hunder som er vanskelige å motivere, har enkelte litt lite verktøy til. Men, da kommer man igjen til rasevalg i forhold til ambisjoner. Og da har man kanskje en del andre instruktører å ta av som er til mye bedre hjelp.

Det er jo ikke slik at dersom man ikke har vært i elite, så er man elendig instruktør. Men det handler om nivåer og hva man ønsker selv. Men jeg har litt mer trua på at man må ha vært der ute og gjort litt selv, slik at det ikke blir type "det har jeg lest om i en bok". Det er sikkert flere instruktører som er bedre på erfarne folk også, enn nybegynnere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Og nuh har jeg vært så heldig at jeg har fått gått 2 x kurs med Eva Bodfäldt, og det er en til jeg kan sette på min liste over "lyst til å gå fler kurs med". :ahappy: Virkelig å anbefale! Engasjerende, morsom, kunnskapsrik og flink til å finne løsninger til de hundene som var presentert på kurset.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vet at dette er en gammel tråd, men den kom opp under et søk, og jeg må bare kommentere. :)

Den desidert beste jeg har gått kurs for er Hege Johnsen. Hun forsto både meg og hunden, og etter å ha gått for henne et par ganger har jeg kommet mye lengre med hunden min, og jeg ser også at de andre kursdeltagerne har hatt stor utbytte.

Ellers har jeg vært veldig fornøyd med Maren Teien og Kenth Svartberg, og så har jeg selvfølgelig også vært på kurs der jeg ikke har fått særlig utbytte, og det er ikke fordi jeg ikke har prøvd, og da legger jeg det på instruktøren. En GOD instruktør får alle til å føle mestring og sørger for at alle får til NOE, uansett hvilket nivå de er på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
11 minutter siden, simira skrev:

Er det noen som har erfaring med Anita Fjeld på barehund.no? Aldri hørt om damen, men de skal ha konkurranselydighetskurs i april som jeg vurderer.

Eneste jeg kan bidra med er at hun holder noe på med gjeterhund, har dog bare truffet henne i trenings- og konkurransesammenheng rundt sau :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.3.2012 at 8:55 AM, Whoopsis skrev:

Av de jeg har gått kurs for jeg er mest fornøyd med Siv, Elin, Fanny og Thomas. Og Maria Brandel/Hagström! Men alle disse har litt stive priser synes jeg.. Så det spørs jo litt hvor mye penger man vil legge i det, men jeg går heller færre gode kurs enn mange jeg synes er sånn halvveis. (Eller, jeg bruker bare alt for mye penger på kurs.. :whistle: )

Brandel synes jeg passer absolutt best for de i høyere klasser. :) Mye bra teori, men synes dog jeg fikk lite ut av praksis med valp/unghund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...