Sonens skamme- og skrytelivsstilstråd

[Anette]

Det finnes gode unnskyldninger selv om man ikke har noen diagnose også

Gjør nok det, men jeg har eh..4-5 diagnoser som er imot at jeg skal gå ned i vekt og som gjør det trøblette

[soelvd]

Gjør nok det, men jeg har eh..4-5 diagnoser som er imot at jeg skal gå ned i vekt og som gjør det trøblette

Jada. En diagnose er ofte en god forklaring. Jeg mente bare at man trenger ikke nødvendigvis å måtte ha en diagnose for å ha en god unnskyldning. Om du skjønner

[Mirai]

Forskjell på en grunn og en unnskyldning. Jeg har hørt mange unnskyldninger i jobben min, for å si det sånn

[breton]

Forskjell på en grunn og en unnskyldning. Jeg har hørt mange unnskyldninger i jobben min, for å si det sånn

Det er helt sikkert sant. Samtidig er det en hårfin balansegang mellom grunner og unnskyldninger noen ganger. Jeg har spist etter statens anbefalinger/GR/Vektklubb.no de siste 20 årene, og likevel gått jevnt og trutt opp. Jeg kunne slanke meg hvis jeg veide absolutt alt jeg spiste og holdt meg stramt på 1300 kcal. Da kunne jeg en god uke gå ned 300 gram, oftest mindre. Så fort jeg slapp opp taket gikk jeg langsomt opp i vekt igjen selv om jeg altså fremdeles fulgte statens kostholdsråd og bare spiste magre alternativer. Fortere hvis jeg spiste sjokolade i helgene. Ganske håpløs situasjon og ikke spesielt motiverende, og andre oppfattet sikkert at jeg var full av unnskyldninger.

Når jeg la om kostholdet mitt i fjor, først via en litt sær diett og deretter over til vanlig LCHF viste det seg at jeg kan spise 2-3000 kcal pr døgn og likevel gå nedover jevnt og trutt. I tillegg har jeg oppdaget at når kroppen min faktisk får det fettet den trenger og slipper stivelse osv, har jeg ikke lenger vanvittige humørsvingninger (disse forsterket selvsagt også behovet mitt for raske kabphydrater tidligere og dermed var det en vond sirkel), jeg er ikke lenger tett i nesen (jeg ante ikke at jeg var det en gang før det løsnet), eksemen mitt er nesten helt borte, kroppen min har forandret seg og blitt mer muskuløs med nøyaktig samme treningsmengde osv.

Poenget mitt er altså at det som kan virke som dårlige unnskyldninger kan være noe annet, feks. et kosthold man ikke tåler. Og det det er ikke alltid man kan få en diagnose heller. Jeg mistenker at jeg har vært i nærheten av insulinresistens, men ikke fått det påvist. Og nå orker jeg ikke karbe meg opp for å teste heller. Det spiller egentlig ingen rolle for meg så lenge jeg er frisk nå.

[MegaMarie]

I går spiste jeg nøtter fremfor å kjøpe meg en sjokolade på butikken!

I dag har jeg vært på en kort joggetur, og da jeg kom hjem spiste jeg sund frokostblanding! Men på jobb i dag kommer jeg til å spise usunn pasta og kanskje jeg kjøper en pose chips på veien hjem.

Edit: Jeg sparer den usunne pastaen til i morgen, så i dag blir det grove skiver med rekeost.

(jeg vet ikke hvor sunt rekeost er, men vi sier det er sunt!)

[Ia]

Jeg mener ikke å ødelegge tråden, men jeg må bare spørre: Er det mye skam forbundet med det å spise for dere?

*klipp*

Ja. For meg er det skam å spise - spesielt i offentlighet. Det er ikke ofte man ser meg spise, liksom. Jeg spiser for eksempel svært sjelden i skolens kantine, da tanken på at flere hundre elever kanskje kan komme til å kaste et blikk på meg mens jeg spiser. Jeg hater å spise hos folk og med folk. Det er det samme hva jeg spiser. Ingen mat er grønn i hodet mitt, fordi alt inneholder kalorier og karbyhydrater. Jada, jeg har litt issues.

Vet ikke hvorfor, virkelig ikke. Det er ikke slik at folk ser stygt på meg hvis jeg spiser, jeg føler liksom bare ikke at jeg burde det. At jeg fortjener det, liksom, hvis det gir mening

Skal jeg ha noen som helst glede av mat, må jeg være helt alene. Og det er ikke fordi jeg er sykelig overvektig eller undervektig, jeg bare synes spising er... stygt.

Dette så veldig rart ut når jeg skrev det ned

Men nååå har jeg og damene vært og løpt rundt på isen her siden vi stod opp. 1-2 timer, usikker. Og så drakk jeg litt jorbærjuice. Den er litt rød da, for den har sukker i seg, men det går bra.

Nå skal jeg varme meg rester av pastaen fra i går. Jeg elsker varm mat om morgenen!

[Tyfonia]

Til forkost drakk jeg grønn te med honning og et glass melk. Åt to skiver med ostesmørbrød.

[SandyEyeCandy]

Ja. For meg er det skam å spise - spesielt i offentlighet. Det er ikke ofte man ser meg spise, liksom. Jeg spiser for eksempel svært sjelden i skolens kantine, da tanken på at flere hundre elever kanskje kan komme til å kaste et blikk på meg mens jeg spiser. Jeg hater å spise hos folk og med folk. Det er det samme hva jeg spiser. Ingen mat er grønn i hodet mitt, fordi alt inneholder kalorier og karbyhydrater. Jada, jeg har litt issues.

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

[Ingvild]

De siste dagene har vært fryktelig inaktive, i tillegg til at jeg har proppet i meg mye dritt. Det kjentes på humøret og kroppen! Hvis jeg ikke får i meg min daglige rasjon av frisk luft og grønnsaker, blir jeg både gretten og slapp. I dag startet jeg derfor dagen med skogsbær-skyr, etterfulgt av halvannen times skogstur, og nå har jeg spist et par grove brødskiver, noen druer og et glass appelsinjuice til lunsj. Etter at jeg har gått gjennom litt bilder og tatt en dusj, skal jeg gjøre litt skolearbeid. Til middag i dag blir det nøttekarbonader, revet gulrot, litt fullkornsris og matyoghurt. I kveld skal jeg riktignok på fylla, men en god latter forlenger livet, og jeg er alltid i strålende godt humør når jeg er full, så da er det greit.

[:)Kine]

I kveld skal jeg riktignok på fylla, men en god latter forlenger livet, og jeg er alltid i strålende godt humør når jeg er full, så da er det greit.

:lol: Den der tankegangen likte jeg godt!

[idaemiliee]

Vet ikke hvorfor, virkelig ikke. Det er ikke slik at folk ser stygt på meg hvis jeg spiser, jeg føler liksom bare ikke at jeg burde det. At jeg fortjener det, liksom, hvis det gir mening

For meg gir det fullstendig mening. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!

EDIT:

Vært flink å spise to brødskriver (grove), med leverpostei og agurk til frokost. Med et glass melk.

Til sen lunsj ble det risgrøt. Desserten blir grønne druer.

[Ia]

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

Gode deg!

Nei, dette er ikke noe jeg egentlig føler behov for å snakke om. Bestevenninnen min er god å ha, og snakkes med om alt, men ingen andre. Jeg føler vel egentlig ikke at dette er noe som skal forandres, jeg bare er sånn, på en måte

[Malamuten]

Har generellt spist lite de siste dagene pga manglende matlyst som bivirknng av halsbetennelse, men nå skal jeg ut og kjøpe meg tyrkisk pepper fordi jeg har lyst på det og det er lov når jeg er syk

[Gjest]

Kjøpt meg Nutridrink 200ml i jordbærsmak, appelsinsmak og skogsbærsmak i dag! To melkebaserte og en juicebasert. Dette kun for å teste smaker, håpet er å få disse på blåresept hos legen (for du sinnsyke de var dyre! 0,2 dl koster 35 kr, det er dyrere enn ei cola på narvesen...).

De inneholder 300kcal per pakke, og 2stk om dagen bør føre til vektøkning!

[Poter]

Superfrokosten min til frokost i dag: havregrøt med ett rått egg, cottage cheese, bringebær og kiwi. Nammis! Usunn lunsj: grov brødskive med nugatti (må hive den nugattien og aldri kjøpe mer igjen!) Mellommåltid eple. Også en times tur, da. Ja, og ikke minst: høre etter på kroppen og ta det rolig i dag.

[Gjest]

Neinei æ kan få nugattien

[Aymee]

Jeg oppdaga at jeg helt har glemt å spise noe som helst i dag. Skulle hatt en sånn klokke som Skallmann i Bamse har, som forteller meg når jeg må spise. Bah!

[Poter]

Neinei æ kan få nugattien

Nei, du må legge på deg av sundt fett, ikke palmeolje og sukker

[soelvd]

Jeg har egentlig lyst til å skrive hele dette innlegget i grønt siden jeg har vært på jobb i dag (som er på et bakeri) og ha stått i mot fristelse på fristelse, jeg nevner i fleng: skoleboller, donuts, wienerbrød, etc.

Dessverre ble det ostehorn med krydder til lunch som ikke er så veldig sunt men druer som mellommåltid nå. I kveld blir det taco som strengt talt drar meg tilbake på den røde siden - men jeg skal passe på å prioritere grønt over ost.

[Mirai]

Jeg er stolt av meg selv fordi selv om jeg følte meg syk og sliten da jeg våknet, så dro jeg på trening. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle dra, og jeg stod for det!

Spiste havregrøt til frokost, nå spiser jeg dette (har også to kokte egg og litt majones som ikke vises på bildet):

Ja, i går kveld sprakk jeg klokka ti og spiste de to største pannekakene i verden. Med honning, sukker OG creme fraiche. Det var pannekaketirsdag her og jeg trodde jeg skulle klare å holde ut, men det gjorde jeg altså ikke Det er ikke så farlig, for kostholdet var supert resten av dagen, men jeg bare nevner det her sånn at det ikke ser ut som jeg spiser kylling, ris og salat konstant.

Derfor blir dette oransje, for totalt så er det som sagt ikke noen krise!

[Anette]

Spiste sunt og nam igår, spist frokost, drukket smoothie og vann idag, tok et halvt kakestykke på trening

[Guest lijenta]

Her skrive det om å være sunn opp og i mente men hva med å kunne kose seg også? Hva med å kunne få balanse mellom usunt og sunt? HVordan får en vekk utskjeielsene i uka og heller kose seg på lørdag? En må jo jobbe for å få likevekt mellom det en putter inn av kalorier og det en trenger.

Her treneger jeg desverre ikke å skrive hva jeg har spist måtte jo legge drastisk om for noen år siden. Og etter omleggingen så er det det å kunne kose seg med godis eller annet usundt en gang i mellom som jeg savner mest. Vi har tross alt mye sosialt i tilknytning til maten. For oss jenter så er det jo også gjerne mye følelser som henger sammen med maten også. Vi spiser fordi vi er glad lei, depa o.s.v. og da blir det jo gjerne feil spising av en elelr annen art

[Poter]

Jeg tenker også at det er viktig med ballanse. Både i forhold til hva man spiser, men også mellom trening, hvile, arbeid, venner, hobbyer osv.

[Mirai]

Selvfølgelig kan man kose seg! Ref. mine pannekaker i går kveld, hehe.

Jeg syns derimot det er en ukultur at hver gang man skal "kose seg" så spiser man ett eller annet usunt, og man skal gjerne kose seg tre fire ganger i uka eller belønne seg selv med godteri eller potetgull pga. forskjellige grunner. Kusina mi var på besøk her for noen uker siden (i England) og hun var helt sjokkert fordi her går folk rundt med små potetgullposer og spiser mens de er på toget/undergrunnen, sjokolader osv. For ikke lenge siden så jeg selv en dame som gikk rundt med en stor sjokoladeplate i hånda og spiste rett fra hele plata. Er det vanlig? Det er ikke rart vi er på vei oppover alle mann!

Jeg er ikke for et kosthold der man aldri tillater seg å spise ting man har lyst på, for jeg har ikke tro på at det fungerer resten av livet. Dessuten er vi mennesker sosiale vesner, og om man ønsker å opprettholde et snev av sosialt liv så må man nesten møte opp i situasjoner der det er usunn mat og drikke innimellom

Når jeg sitter i sofaen med en varm kopp kaffe etter middagen, da koser jeg meg!

Alt med måte, sier jeg.

[Poter]

*klipp*

Alt med måte, sier jeg.

Helt enig med deg. Dette med "alt med måte" synes jeg er viktig. Da pappa for noen år siden hadde sitt andre hjerteinfarkt, var han og jeg på et møte med en ernæringsfysiolog og det hun sa om mat synes jeg var fornuftig. Hun sa at flere som hadde hatt hjerteinfarkt og folk generelt, ble hysteriske og ikke turte å spise noe som helst og trodde de måtte forsake alt resten av livet. Mange ble jo rent deprimerte av det, for de skjønte ikke hvordan de skulle greie det nå fremover. Bare striskjorte og havrelefse, liksom. Men hun mente at man kunne spise alt, men alt med måte. Også måtte man bruke sunn fornuft. Spise et sundt og variert kosthold. Det var aldri sundt med for mye av noe uansett. Så en ballanse var det som måtte til og ikke være hysterisk.

Dette tenker jeg er generelt, noen har sykdommer eller andre hensyn de må ta, men likevel tenker jeg at alt med måte er en god huskeregel.