Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si annet en at jeg var til tider sjalu på femåringen og flaten min. Dem hadde en utrolig kontakt og flaten var da tyngst. Jeg kjøpte hunden for min del og ja han forsto hva som skulle gjøres så jeg fikk ikke kjeft fra instruktøren men min sønn på 5 år. Da jeg gjorde feil så kunne han rope fra andre siden av parkeringen mamma du kan da ikke gjøre san du må gjøre san. Og det fyren sa det stemte blæ.

Ellers så er det jo mye fler enn golden som er gode familiehunder og det at det finnes mange rasersom kan passe er jo viktig å få fram.

Skrevet

Syns vel ikke toller er så veldig mye mindre enn golden og labrador, men jeg har vel kanskje litt vrengt forhold til hva som er stort og smått :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

Amiga er kanskje ikke liten i den forstand men hun er ufattelig snill med barn og har fått være sammen barn fra et par mnd til 10år. hun er så snill med alle, men dte har kanskje litt med hun å gjøre for jeg vet om andre corgier som er ekle og napper og slikt. Amiga bare legger seg ned og lar de dra i øra og leker med de og slikt,

Skrevet

Helt OT men jeg hang meg opp i de rare måtene og stave et par raser på.... Toller Duck Retriever og Chivava

annet enn det, hvem kjøper hund til ungen? Jeg hadde nå ikke sendt en unge under minst 13 på tur med hverken smått eller stort av hundedyr.

edit: Jeg vet noen kjøper hund til barna/for barna, men mener dette er å gå til anskaffelse av hund på feil grunnlag. Med annet det er en ungdom, da kan det være helt greit avhengig av den enkelte personen.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Toller Duck Retriever har godt lynne og passer godt med barn. Så fint å få oppklart det. Det er en rase jeg aldri har hørt om. Men ærlig talt. Hvorfor i all verden passer små hunder bedre med små barn enn store hunder? Barn skal vel ikke håndtere hunden på noen måte?

Endret av ida
Skrevet

Jeg hart hørt at folk helst fraråder barnefamilier å skafe seg Chihuahua jeg :P

Pga den er så skjør, og at det kan skje at barn mister dem fra stor høyde osv.

En rase de ikke nevner er Mops, har hørt mye om at mops passer godt sammen med barn?

Skrevet

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Red; jeg vil jo tro at en liten hund mye lettere føler seg "overkjørt/overfalt" av et barn hvis uhellet først skulle være ute, enn en stor hund? Nei, det var mye rart i den artikkelen der altså.... Uansett så må jo utgangspunktet være at det er foreldrene som kjøper hund, og det må være en hund som passer til familiens aktivitetsnivå og sammensetning, og hva FORELDRENE kan gi den hunden...

Skrevet (endret)

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane, men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshunder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generelt sagt, men sånn er det nå.

Endret av ida
  • Like 3
Skrevet

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshnder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generellt sagt, men sånn er det nå.

Ja, det er litt det jeg mener. Tolleren krever generelt med "dedikasjon" til det å trene den/bruke tid på den, Golden tåler bedre å være "bare en del av familien". Ekstremt generalisert selvsagt...

Ut fra denne artikkelen vil jo folk oppfatte det som at det er "bare" str som er viktig, og det er jo så langt fra virkeligheten man kan komme; Kooiker for eksempel; barnevennlig str, javel, men det er vel ikke veldig mye annet ved den som gjør at den egner seg som hund for et barn som skal trene hund for første gang...

  • Like 1
Skrevet

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Jrt'n min er ikke det jeg vil kalle barnevennlig heller, og det er litt typisk for rasen. Jeg vet on flere som har blitt omplassert fordi de reagerte negativt på barnet. Loke er den største jeg har hatt og han var barnevennlig. Synes denne artikkelen skøyt bom jeg altså..

  • Like 1
Skrevet

Helt OT men jeg hang meg opp i de rare måtene og stave et par raser på.... Toller Duck Retriever og Chivava

Tänkte på det samma :P så jag klarade inte koncentrera mig om att läsa resten av texten :whistle:

Skrevet

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Og nettopp derfor syntes jeg det er meget relevant. :P

Gemytt og aktivitetsbehov må komme først. Dessuten tåler større hunder mer fysisk. Jeg ville heller valgt en nuffe fremfor en Chivavaaa.

Idiotisk.

Skrevet

Et barn skal ikke håndtere en hund alene uansett, så str vil jeg ikke si er viktig. Og i det minste bør det trekkes frem raser som passer en normal familie...

Tenkte å skrive mye mer, men får det ikke frem på en grei måte. Egentlig ble jeg litt irritert av artikkelen, spesielt fordi det er Marring som har blitt intervjuet, og trekker frem dette. Synd!

Skrevet

Synes artikkelen er blottet for tanken om at man bør velge hunderaser som man kan imøtegå behovene til,- om det er barn i familien eller ikke. De fleste som kjøper hund kun med utgangspunkt i at barn skal kunne klare å håndtere den (som i holde igjen med makt om nødvendig antar jeg), burde kanskje revurdere hele hundekjøpet? Og å hevde at barn er bedre hundetrenere enn voksne, opplever jeg som et veldig useriøst utsagn. Tenk hvilke konsekvenser det kunne fått dersom folk flest tok hr. Marrings utsagn på alvor.

Ett godt poeng har han da; folk bør gjøre god research før de skaffer seg hund.

  • Like 4
  • 1 month later...
Skrevet

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Skrevet

Jeg har alltid hatt inntryk av at det er de større hundene som er mest stabile i forhold til barn.

Men tror at generelt alle raser kan være flinke med barn.

Skrevet

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Enig, ser for meg en familie som ser i hundeboka og syns labradorer blir for store, og blar litt til i boka og stopper på Kelpie eller Pyrre :P Kanskje ikke like lurt om familien aldri har hørt om hundesporter og aldri kommer til å gidde å engasjere seg i det uansett om de hadde hørt om det eller ei.

Skrevet

Ang toller, er det ikke litt av hvert gemyttmessig hos de.. Ikke meningen å erte på seg toller-eiere her altså, har bare hørt at man skal vaere obs på det om man skal ha toller. Har selv møtt på tollere som sliter med skyhet/nervøsitet.

Forøvrig hadde mine foreldre planer om å skaffe seg berner da jeg var liten, men tispen gikk tom, så ble ikke hund på oss før de mente jeg var stor nok til å håndtere hund på egenhånd (13). Hadde ikke hatt noen problemer med å få meg berner selv om jeg hadde barn jeg i hvert fall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...