Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem av disse skal til Norge? Oppdatert: da er det bestemt


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Nr. 2! Uten tvil :P Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Jeg synes på en måte 1`ern virker litt generell og gjenomsnittlig. Det er noe med nr 2, noe lurt noe :P Liker at hun ikke bare står rett opp og ned, selv om jeg vet at det blir en viktig del av livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Si hei til Pim! :D :D

Ha ha, ekspert-uttalelser og ekspert-uttalelser. Her er iallefall mitt inntrykk av bildene, men bilder er noe helt annet enn å se de "live". Tispe 1: Best skåret hode (men ingen av hodebildene er

Etter de nye bildene blir jeg enda mer sikker på tispe 1, jeg Benedicte. Hun er den som slår meg som vakrest på hvert bilde, har det beste hodet, og viktigst av alt- ser ut til å være i super balanse

Guest Belgerpia

Tusen takk for innspill! :) Jeg spurte en venn av meg som har ganske god peiling på basenji og lignende raser, og fikk dette som svar:

Jeg synes i alle fall det har blitt jevnere mellom dem siden de forrige bildene, så jeg misunner deg ikke denne avgjørelsen! blank.gif

Mellomhendene kommer til å bli sterkere. Og på denne type jakthundrase SKAL de ha en vinkling i mellomhendene (de skal ikke være for sterke/rake), siden de er avhengig av gode, elastiske mellomhender i jakt. Jeg ville heller hatt litt for svake mellomhender enn helt rette mellomhender.

Ehhh??

Sålenge standarden sier at mellomhånden skal være lang, rett og elastisk så spiller det liten rolle hva man synes utenom tenker jeg da. Dommere dømmer jo etter standarden. Og så står det jo at potene skal være små, kompakte og at de skal ha godt velvede tær. Tispe 1 ser litt "plattfot" ut synes jeg da :)

Vi sliter med dårlige mellomhender på belgere også - og jeg har aldri sett at det har rettet seg - evver.... Man kan få det til å fremstå som litt bedre med mye mosjon, men dårlige mellomhender er dårlige mellomhender - det er en konstruksjonsgreie som er vanskelig å gjøre noe med. I alle fall på belgere, har de rævva mellomhender som valper så har de det som voksne. Og det er ikke pent.

Jeg sa det vel oppi her at jeg liker tispe 2 best, men det er ikke pga. mellomhender og poter - jeg liker nemlig fargen bedre på tispe 2. Tispe en ser oranje ut, og jeg synes ikke det er så tiltalende som den andre. MEN - jeg har jo ikke peiling på basenji - jeg synes bare de er stilige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Det sier du inntil du har hatt en vanskelig hund å stille! :D

Det blir som å si at det er morsommere å konkurrere i spor med en hund med dårlig sporsug, for da får en en utfordring - eller å konkurrere i AG med en hund som stadig slurver med feltene, eller i LP med en hund som lett faller ut av kontakten. Alt kan trenes, men det er greit med det som er gratis og gir et konkurransefortrinn ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr. 2! Uten tvil :P Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Jeg synes på en måte 1`ern virker litt generell og gjenomsnittlig. Det er noe med nr 2, noe lurt noe :P Liker at hun ikke bare står rett opp og ned, selv om jeg vet at det blir en viktig del av livet hennes.

Jeg har hatt en hund som egentlig stod som en sagkrakk hele veien, og som ikke var lett å stille opp overhode. Vi var på noen Open Shows og en offisiell utstilling, det ble med det. Jeg synes ikke utstilling er sååå gøy, og det er overhode ikke en viktig del av livet mitt, men det er gøy å prøve seg, og det er enda artigere om hunden faktisk står som man ønsker, og kan flytte alle beina hvor du vil. Da ER det jo artigere for begge parter også.

Kamar har f. eks aldri vært en vanskelig hund å stille opp, synes jeg. Og han har faktisk vært ganske "fristilt" da jeg holdt på å trene på det da han var mindre. Jeg vet ikke hva Yodel synes, siden det er hun som har vært i ringen med han hele veien, mens jeg bare har trent ham underveis til å kunne stå pent. Og jeg må innrømme at det ikke har vært sååå mye trening, for han har egentlig stått som ei påle hele veien, han. Forlabbene står han som regel alltid rett på, og bakbeina er det ikke noe problem å dytte og bøye som man vil ha de. JEG synes han er innmari enkel, og det gjør det faktisk enda artigere underveis. Men det er nå min mening. :)

Så om hunden ikke synes det er sååå morsomt å bøye å tøye, så vil den jo heller ikke vise seg fra sin beste side, fordi den synes det er ubehagelig å stå på bordet, og samtidig strekke og bøye det man har (uten at jeg vet at det er tilfelle på denne tispa). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, jeg. Valpene er bare 8 uker gamle og slekten er ikke akkurat kjent for å stå som sagkrakker når de stilles opp :P Tvert imot syns jeg at alle fra disse linjene står veldig strakt og stolt som voksne, så det bekymrer meg ikke noe særlig. Attitude tror jeg ikke skal bli vanskelig å få frem. Tia stod ikke akkurat vakkert som valp hun heller, men står da skikkelig og med bra attitude etter litt trening. Memphis og Sting var født med "show-attitude" og er aldri trent til å stå oppstilt engang, og står slik naturlig - rak, stramt, hevet hode, trekker seg ikke osv. En fordel, men det er ikke på det grunnlaget jeg velger valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Selv om jeg tror det hadde blitt bra uansett hvilken valget hadde falt på, må det kjennes veldig godt å ha tatt avgjørelsen :)

Håper det kommer utfyllende step-by-step tråd om hele prosessen med import. Personlige erfaringer er så mye lettere å forstå enn allverdens regelverk her og der, og det kan jo bli aktuelt for flere. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D

Gratulerer! Selv om jeg tror det hadde blitt bra uansett hvilken valget hadde falt på, må det kjennes veldig godt å ha tatt avgjørelsen :)

Håper det kommer utfyllende step-by-step tråd om hele prosessen med import. Personlige erfaringer er så mye lettere å forstå enn allverdens regelverk her og der, og det kan jo bli aktuelt for flere. :innocent:

Ja, det er veldig deilig å ha tatt avgjørelsen :) Skal prøve å fortelle om hele prosessen etterhvert som vi gjennomgår den.

Oppdretteren vil helst at hun skal være rundt 16 uker når hun sendes over, og jeg håper det betyr at vi kan ta rabiesvaksinen når hun er 13 uker gammel (må jo vente 21 dager etter at den er tatt), slik at hun kan sendes med en gang hun er 16.

MEN veterinærene i USA anbefaler at den tas tidligst ved 15 uker. Men jeg vet ikke hvor viktig det egentlig er å følge denne anbefalingen. To uker til eller fra, har det stor betydning montro? Jeg tror ikke det er en egen regel for dette nemlig. For om vi venter med å rabiesvaksine til hun er 15 uker, så kan hun ikke komme hit før hun er 18 uker, og DET klarer jeg ikke :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...