Gå til innhold
Hundesonen.no

FBI i kveld. Kastrering eller klikkertrening?


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hva er egentlig problemet med kastrering? At de blir mer usikre? Ja, kanskje hvis de er usikre i utgangspunktet (altså at det ikke blir noen forbedring). Det er normalt å kastrere katter, hester

Sjarmerende at du forbeholder deg retten til å være anonym, samtidig som du "kler av" Snusken...

Vel, de forklarte jo litt om hundens utgangspunkt: ekstrem frykt rettet mot mennesker (som skal ha oppstått etter en enkeltepisode...) Treningsmetoden er fin nok den, det er da etterhvert godt besk

Som forventet av klikkerfolket. Stress, mas og frustrasjon er kjennetegnet. Hvorfor ikke vise frem noen som virkelig kan å håndtere hund, en dyktig hundetrener som hadde etablert kontakt med hunden.

Sukk.. og det er ikke i sympati med ditt utsagn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes reportasjen i seg selv fortjener terningkast 5 - hvis den var utført av en gjeng elever på videregåendeskole, men det var den ikke, så jeg hadde forventet mer...

Først av alt vil jeg si all ære til hundene på sonen som var med - det skal dere selvsagt ha ros for :)

Problemet mitt med innslaget er at det manglet en rød tråd. Bildet burde være litt mer nyansert enn at f.eks Fido er vill - det vil ikke hjelpe å kastrere han - noen vetrinærer gjør det for det, når det er sååå mange variabler inn i bildet. Det helsemessige ble glatt hoppet over, vi kunne ikke se hvilke tilfeller hvor kastrasjon hjalp og jeg er enig i at klikkersekvensen kunne være byttet ut med en ekspert-uttalelse i stedet.

Når det gjelder kastrasjonsdebatten så har de innbarka motstanderne og de som det tydeligvis er så mange av; de som tror kastrering fører til automatisk hverdagslydighet, èn ting til felles. De tar begge utgangspunkt i problemadferd. Hvis jeg som menneske er livredd for klovner, og så må fjerne livmor - vil jeg ikke fortsatt være livredd for klovner i fremtiden? Det blir en helt feil vinkel føler jeg, å bedømme effektiviteten av kastrasjon opp mot slike ting. Hunder er som regel hunder etter inngrepet også, på godt og vondt, og man kommer aldri unna trening. Men i noen situasjoner er kastrasjon en effektiv løsning. For de av oss som har vært borte i livmorbetennelse hos tisper er det vel ytterst få som klager over 'økt utagering' etter inngrepet, vi er jo tross alt glad hunden vår er blitt frisk igjen. Det samme gjelder hannhund eiere som har anorektiske ulere hver eneste gang det er løpetisper i det tettbebygde nabolaget. Nei, ingen skal fortelle meg at kastrering er ondt. Og sett i et større perspektiv forhindrer man også potensielt uønskede valper og bli født inn i en trist eksistens. Litt om dette kunne kanskje FBI ta for seg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare bitt meg merke i store/giganters ved tidlig kastrering, og der er det kreft. Spes benkreft hos hanner. Mari har lagt ut link til forskningsresultatene flere ganger i andre kastreringstråder, jeg er på jobbpc, så jeg har ikke min her.

Edit, fant et sammendrag, der er kildene oppgitt:

http://www.sunbeamgo...ations-Zink.pdf

Tusen takk for linken :) . Men den handler jo om tidlig kastrering, dvs før kjønnsmodning. Det sier jo set litt selv at det ikke er helt heldig for vekst og utvikling vel? Og så manglet side 6 og fortsettelsen av artikkelen da, det var synd.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passer godt til artikkelen jeg fant i går, nemlig hva som kan skje ved å kastrere en hund som en løsning på et problem! Jeg ser ikke noe galt i kastrering generelt, folk må få gjøre hva de vil, men å kastrere fordi man tror det kan løse et problem som burde trenes bort!

http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Kastrering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for linken :) . Men den handler jo om tidlig kastrering, dvs før kjønnsmodning. Det sier jo set litt selv at det ikke er helt heldig for vekst og utvikling vel? Og så manglet side 6 og fortsettelsen av artikkelen da, det var synd.

Men kildene (navnet på forskerne og året det er utgitt) til undersøkelsen er jo der, det er jo bare å søke opp den?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må komme meg litt mer ut i hundemiljøet jeg altså, så jeg får sett alle disse hyperseksuelle og bråkete testosteronbombene folk sliter så ****** med..

De finnes, og det vet jeg av egen erfaring.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De finnes, og det vet jeg av egen erfaring.

Selvsagt finnes de, men at det er så himla mange av dem at man uten videre skal kastrere alt som er hormonelt, stiller jeg meg SVÆRT skeptisk til, basert på egen erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De finnes, og det vet jeg av egen erfaring.

Hos Labrador er det bekreftet (via blodprøver) at det er et overskudd av testosteronbomber, og det finnes garantert enkelte individer av andre raser også, uten tvil. Men så lenge det ikke taes jevnlige blodprøver fram til voksen alder (ca 2,5 år) er det ingen bevis for om det er oppdragelse eller hormoner som gjør hunden til et "troll". I puberteten ( fase® i livet) er det normalt at de er overhormonelle, det betyr ikke at hunden er det som voksen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare bitt meg merke i store/giganters ved tidlig kastrering, og der er det kreft. Spes benkreft hos hanner. Mari har lagt ut link til forskningsresultatene flere ganger i andre kastreringstråder, jeg er på jobbpc, så jeg har ikke min her.

Edit, fant et sammendrag, der er kildene oppgitt:

http://www.sunbeamgo...ations-Zink.pdf

Men hos tisper derimot vil vel kastrering minke faren for både jursvulster og livmorkreft? Min hund fikk førstnevnte, og heldigvis hadde ikke kreften kommet seg forbi lymfekjertlene. Hun ble kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at det (forhåpentligvis) blir bedre oppfølging av loven. Hva hyperseksuelle hunder, og problemhunder forøvrig gjelder så synes jeg man skulle begynt med mer info fra nkk og raseklubber i sosialemedier slik at ikke bare de som har hunder fra før får det med seg, samt større krav til fysisk og psykisk helse på avlhunder og deres linjer forøvrig, og gode oppdrettere som er flinke til og informere om hva man kan forvente seg når man kjøper hund og samtidig er erlige hva sin egen rase og egen avl gjelder. Og selvfølgelig at man er kravstor til hvem man velger og selge til.

Da får man kanskje bort mye av det som er arvelig samt at man får en mindre andel problem hunder som kastreres som en quick fix på grunn av kunnskapsløse eiere som kanskje har tatt feil valg i rase og/eller kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hos tisper derimot vil vel kastrering minke faren for både jursvulster og livmorkreft? Min hund fikk førstnevnte, og heldigvis hadde ikke kreften kommet seg forbi lymfekjertlene. Hun ble kastrert.

Jo, men de er også mer utsatt for benskjørhet, urin- og fæceslekkasjer som voksne, og endel annet. Det er + og - med alt, og det bør folk tenke på før de velger å kutte unødig i bikkja si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har netopp sett innslaget og kan ikke si at jeg verken irriterte meg eller ble oppgitt på noe måte. Syns det var helt greit, hvor de tok opp temaet, men på begrenset tid. Litt synd å se en så redd hund (ridgebacken), men syns ikke det var ille det de gjorde (klikk og godbit) Jeg syns personlig det kan virke litt masete med all klikkingen, så jeg bare belønner med ros og godbiter. (og ikke så ofte som der) Men folk gjør ting på forskjellige måter, og den hunden har nok kommet seg mye mer enn hvordan den var i starten ut ifra hva de fortalte. Skjønte at poenget med at den var med i innslaget var at den var utagerende mot folk, derfor kunne folk tolke det som agressivitet, og så kanskje ville de ha kastrert den noe som ville vært mye mer ille for denne hunden, og at ting kan trenes på.

Men et tema som sikkert kunne vært fylt inn i et times program. Folk vil nok fortsette å tro at løsningen på alt vondt er kastrering, sånn at de slipper å gjøre så mye selv. Desverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå så jeg faktisk klippet :P

De sa bl. a. at dersom man kastrerer en hund som er usikker /har fryktaggresjon mot andre hunder, kunne dette forverrer etter en kastrering fordi hunden ikke lengre har testosteron å "backe up" med.

Så... hunden vår var ikke fryktaggressiv eller engstelig rundt andre hunder. Han ble også fulgt opp og vi fortsatte sosialiseringen av ham i ettertid...

Men! Han andre vi har her er forsåvidt sur mot andre hunder, men han kastrerer jeg IKKE. Han vil jeg heller trene vekk problemet med.

Kastrering her i gården skal ikke brukes som en "quick fix" på eksisterende problemer som er der fordi JEG/VI ikke har trent ham riktig eller trent ham nok. Tyson skal ikke miste balla fordi vi er inkompitente. Det går jo fint å trene. Hvorfor er du så imot dette TS?

Hvorfor er du imot trening når kastrering kan forverre problemet?

Jeg er da slettes ikke i mot å trene. Jeg bare spør om dette er alternativet for skal man tro jungeltelgrafen så er dette det "etisk korrekte alternativet". Men nå er jo hele saken hysjet ned og bortforklart med lek og en mett hund som går etter lommer og hender uten noe som helst kontakt med trener. Krevende miljø på ett tilnærmet folketomt youngstorvet, stakkars dyr! Klikkeratferdsterapautekspertdansehundtreneren får invitere med NRK på fjelltur så de er garantert å få spise pølser uten å bli forstyrret.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Litt synd å se en så redd hund (ridgebacken),

Ikke så rart den er redd og at det blir skyldt på miljøet når den ikke får støtte fra hverken "trener" eller eier. Pølsene kunne jo like gjerne kommet fra parkeringsautomaten. Er vel på tide noen modernister får remedienykkene ned på landejorda. Har selv vært på kurs med en dengang uhåndterlig hund og ting har tydeligvis ikke forandret seg noe. Hadde jeg visst det jeg gjør i dag hadde jeg krevd pengene tilbake.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snusken - om du er den jeg tror så tror kanskje jeg var på samme kurs som deg - og, vel, du var vel kanskje ikke den enkleste å håndtere for en instruktør? Vi andre hadde bra utbytte av kurset (klikkerkurs for noen år tilbake kanskje?), men mener å huske at du ikke helt klarte å få til verken metodene eller egen hund. Det er ikke alle man kan hjelpe. Bra du har funnet metoder som fungerer for deg, men synes ikke du kan legge skylden på instruktøren for at du ikke mestret oppgavene på det kurset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså, det er da ikke sånn at man er motstander av løsningen de har valgt for den Ridgebacken eller? Det er jo bare tull!

Men det hadde vært veldig veldig veldig mye bedre om de hadde funnet ett menneske som IKKE på død og liv måtte hoppe rundt med en hund og klikke i vilden sky samtidig som man forsøkte å forklare hvorfor kastrering er dumt.

For oss som vet hva dama mener er dette neppe ett problem, men for hvermansen så er det ett problem. For når hvermansen skal løse sine hverdagsproblemer så går hvermansen til veterinæren. Og vi vet jo alle hvor oppegående veterinærstanden er på temperament og adferd - alt kan fikses med kastrering eller ei sprøyte og de aner jo ikke hva de snakker om.

Istedet for å stå å bale med en hund og se helt manisk ut med den klikkeren så hadde det vært 100 ganger bedre om man ga **** i å ha noe annet enn en veloppdragen hund stående pent ved siden av mens man forklarer at kastrering er ingen løsning for mangelfull oppdragelse. At det ER normalt at hanner har hormoner, det ER normalt at de i perioder er idioter - og at det handler om oppdragelse. Samtidig som man da bør poengtere at for å ha effekt så bør kastrering skje FØR problemene oppstår stort sett. DET hadde vært en konstruktiv greie.

Dette var jo bare rotete!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Snusken - om du er den jeg tror så tror kanskje jeg var på samme kurs som deg - og, vel, du var vel kanskje ikke den enkleste å håndtere for en instruktør? Vi andre hadde bra utbytte av kurset (klikkerkurs for noen år tilbake kanskje?), men mener å huske at du ikke helt klarte å få til verken metodene eller egen hund. Det er ikke alle man kan hjelpe. Bra du har funnet metoder som fungerer for deg, men synes ikke du kan legge skylden på instruktøren for at du ikke mestret oppgavene på det kurset!

Kan godt hende det. Fint om du tilkjennegjør deg selv før jeg utbroderer noe videre. Nina er jo tross alt travelt opptatt med selv å forklare og bortforklare seg selv på nettet for tiden. :blink: Ikke at jeg husker så mange eiere, men noen hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt hende det. Fint om du tilkjennegjør deg selv før jeg utbroderer noe videre. Nina er jo tross alt travelt opptatt med selv å forklare og bortforklare seg selv på nettet for tiden. :blink: Ikke at jeg husker så mange eiere, men noen hunder.

Jeg spurte hvem klikkertanten var, så får vi brått ett nytt medlem som kaller seg klikkertante og virker som hun kjenner til saken nokså godt. Bruk hue da mann :P

Sorry Klikkertante, om det ikke er deg så må du unnskylde :)

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er faktisk ikke så "redd" som han kan virke (halen mellom bena). Vi hadde der vært ute siden klokken 18, og dette var helt i slutten av sendingen (20.30?). Det var fryktelig kaldt og han var lei hele greia.

Vi gjorde flere "prøveopptak" og han hverken klatret eller oppføret seg engstelig, men det var ikke sånn tv-programmet var lagt opp til å være. De ville at han skulle være litt i bevegelse slik at det ble litt bedre tv ut av det. Etter så mange timer ute, samt så mange inntrykk for så å bli litt herjet litt med, så oppførte han seg slik på direkten. Det var ikke akkurat vakkert, og som eier av hunden så synes jeg det var litt pinlig at han ble fremstil slik. Han kunne glatt ha vært på plass og ikke beveget en muskel gjennom hele programmet, men det var ikke sånn det skulle være.

Det vil alltid være uenigheter rundt et slikt tema (kastrering), og man må absolutt diskutere emnet for å finne de beste løsningene, men å gå til personangrep med bakgrunn i noen sekunders klipp fra tv er jo noe annet.

Vi kontaktet denne adferdsspesialisten fordi vi hadde en utfordringer med vår hund. Vi hadde lest mye om saken, blant annet om kastrering, og funnet ut at det ikke var den rette løsningen for han. Ved besøk av henne, så fikk vi mange gode råd og verktøy til å håndtere problemene. Vi er i hvert fall veldig fornøyde med hvordan han nå takler de utfordringene han tidligere utagerte på og kommer til å fortsette med å jobbe med å gjøre han til en enda tryggere hund.

Stor takk til henne som faktisk utgjorde en stor forskjell i livet til vår RR.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...