Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Jeg mister mer og mer av dialekta mi. Eller, først og fremst tonefallet. Og jeg har mistet litt av akopoken også (har tatt meg selv i å si å kaste i stedet for å kast for eksempel :ermm: ). Men med en gang jeg kommer hjem eller er sammen med andre trøndere over litt tid, ordner det seg igjen. Nå mens jeg er her i utlandet har dialekta blitt verre enn noensinne, for jeg snakker stort sett bare norsk når jeg snakker med svensker - og de sliter med å forstå trøndersk, så jeg må tilpasse meg hele tiden.

Et av mine trønderske favorittuttrykk er "vadde så lekt!"

Jeg har forresten opplevd at østlendinger ikke helt skjønner hva jeg mener når jeg sier "einn det!" (De skjønner jo ordene, men ikke helt betydningen.)

Også har jeg i voksen alder tatt etter faren min og begynt å si sopijn og poddes. Det begynte som tull, men nå sier jeg det stadig vekk på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Sier alltid hu, ikke hun. Er fra "østkanten" i Oschlo og gammel som alle hauger. Skriver både hu og hun på forum. Og vil fortsette med det. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter :P

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Sier dems og hu, men prøver å ikke skrive det. Hu klarer jeg å unngå og skrive, dems tar jeg alltid meg selv i å lure på hvordan man skriver, for jeg vet jo at man ikke skriver det :P Er østlending og a-endinger brukes så fremt det er mulig, innimellom også der det ikke skal... Men næh, noen spesielt dialekt har jeg ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier alltid hu, ikke hun. Er fra "østkanten" i Oschlo og gammel som alle hauger. Skriver både hu og hun på forum. Og vil fortsette med det. :sleep:

Så da kan jeg bare skrive "ho" og "dæmmes" da, siden du kan skrive din dialekt, mener jeg?

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter :P

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

Jeg har inntrykk av at noen sier dems som dialekt, men er ikke sikker.

Er dems virkelig dialekt? Ka ska man si på bokmål da? "deres"?

... høres fryktelig forknytt ut. Men så slit æ me skille mella "moderne bokmål" og "østkant-slæng/dialekt", forskjellen e tross alt glidanes.

Det heter ikke dems på bokmål, men deres. Dem, dere, deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her heter det labber :)

Rart hvordan ord kan variere. :) Der jeg er oppvokst (i sør-Troms) heter dette labba (labber) eller ladda:

15629_432273216938914_666961564777232654

mens dette er lugga:

10384803_432273236938912_474717217397931

og så har vi selvfølgelig gartanka:

11075306_432273213605581_685314345859129

og læsta:

11050178_432273243605578_906569420394766

og ullsokka:

13026_432273256938910_862991274263206019

Viktig å holde seg varm på føttene der jeg kommer fra. :sleep:

Jeg mister mer og mer av dialekta mi. Eller, først og fremst tonefallet. Og jeg har mistet litt av akopoken også (har tatt meg selv i å si å kaste i stedet for å kast for eksempel :ermm: ). Men med en gang jeg kommer hjem eller er sammen med andre trøndere over litt tid, ordner det seg igjen. Nå mens jeg er her i utlandet har dialekta blitt verre enn noensinne, for jeg snakker stort sett bare norsk når jeg snakker med svensker - og de sliter med å forstå trøndersk, så jeg må tilpasse meg hele tiden.

Jeg sliter med det samme, merker jeg. :ermm: Tror og håper at jeg har beholdt tonefallet, men jeg driver og mister ordstilling, dialektuttrykk osv. Og så gjør jeg om på vokaler (æ -> e, e->i) og sløyfer diftonger, så det blir mer likt bokmål. Vanskelig!

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter :P

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

Dems er dialekt ja, ikke "bare dårlig språk". Har vært dialektord i Oslo/Vika i minst et par hundre år, hvis jeg ikke husker helt feil. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya! :lol:

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb! :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya! :lol:

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb! :frantics:

"hundan vårres bor ijnne lage fameljen" kunne jeg ha sagt. For ca 15 år siden. :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya! :lol:

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb! :frantics:

Hun = hu og henne = a :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart hvordan ord kan variere. :) Der jeg er oppvokst (i sør-Troms) heter dette labba (labber) eller ladda: 15629_432273216938914_666961564777232654 mens dette er lugga: 10384803_432273236938912_474717217397931 og så har vi selvfølgelig gartanka: 11075306_432273213605581_685314345859129 og læsta: 11050178_432273243605578_906569420394766 og ullsokka: 13026_432273256938910_862991274263206019 Viktig å holde seg varm på føttene der jeg kommer fra. :sleep: Jeg sliter med det samme, merker jeg. :ermm: Tror og håper at jeg har beholdt tonefallet, men jeg driver og mister ordstilling, dialektuttrykk osv. Og så gjør jeg om på vokaler (æ -> e, e->i) og sløyfer diftonger, så det blir mer likt bokmål. Vanskelig! Dems er dialekt ja, ikke "bare dårlig språk". Har vært dialektord i Oslo/Vika i minst et par hundre år, hvis jeg ikke husker helt feil. ;)
Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte :) bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte :) bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...

Det gjør vi her nede på østlandet og ;) Vi som ikke egentlig har en ordentlig dialekt (ifølge oss selv), bare en stygg versjon av bokmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte :) bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...

Det er nok ganske likt, ja. Har ikke så lyst til å si akkurat hvor, men det er i nærheten av Harstad. :) Men ikke harstaddialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya! :lol:

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb! :frantics:

Våres hunder høres helt bak mål ut, men hundan våres høres helt innafor ut for meg :P

Men så har jeg vokst opp med heia-sang som :

Gutan våres e di beste, heia heia heia Tromsø!

GUUUUUUUUUTAN VÅRES!

Etc :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...